– Oljen er en forbannelse

Marlon Santi (til venstre) og Efren Calapucha deltok på konferansen "How to make oil a blessing - not a curse" i Stavanger i november 2007.

Tekst og foto: Torunn Aaslund

Ecuador er en av de største oljeeksportørene i Latin-Amerika og oljeinntektene utgjør hele 40 prosent av statsbudsjettet. Halve befolkningen i Ecuador lever av mindre enn to dollar om dagen. Oljeutvinningen i Amazonas har ført til at urbefolkningen har blitt drevet bort og store områder er preget av alvorlig forurensing og ødeleggelse av naturressursene. Konsekvensene innebærer avskoging, jorderosjon, ørkenspreding, vannforurensing og forurensing fra produksjonsavfall i et meget ømtålig økosystem. Ecuadors miljølovgivning er svak og utvinningen pågår stort sett uten å bli kontrollert på noen måte.

VALGT TIL LEDER I CONAIE - I januar 2008, etter at dette intervjuet ble gitt, ble Marlon Santi valgt til ny leder i CONAIE. Bildet er fra innsettelsesseremonien.

Urbefolkningen i Ecuador har gått sammen for å bekjempe de negative konsekvensene av oljeutvinningen og har gjentatte ganger fysisk hindret lete- og produksjonsaktivitet. Det er ventet at produksjon på ITT-blokken som befinner seg langt inne i Amazonas vil møte spesielt hard motstand. En kampanje som har vokst fram i Ecuador heter ”Keep the oil in the soil” eller ”La oljen forbi i jorden”.  De ønsker å la oljereservene forbli uutnyttet for å bevare miljøet og lokale kulturer. Marlon Santi og Marlon Santi og Efren Calapucha forfekter denne holdningen.

Finnes det ingen gode måter å dra nytte av oljeressursene på?

– Vi har så negative erfaringer med oljeselskaper som tilbyr oss utvikling. De lover at de ikke skal forurense og at de skal respektere våre rettigheter og bryter selvsagt løftene. Hvordan skal vi da ha tillit til at dette vil endre seg?

Efren Calapucha forteller om et eget oljeselskap i Amazonas som var under planlegging, men det ble ikke utviklet. – Planleggingen foregikk ikke på våre premisser og tok ikke hensyn til vår måte å tenke på.  Vi tror ikke på denne diskursen om utvikling, arbeidsplasser og respekt for livet, sier han. – Skal vi sette vår lit til teknologi?  Tvangsarbeid er det eneste tilbudet om arbeid vi har.  Vi må jobbe som ufaglært arbeidskraft i seks måneder, deretter kommer ingeniørene og da står lokalbefolkningen helt uten arbeid igjen.

Marlon Santi har på grunn av sitt engasjement mot oljeutvinningen blitt arrestert mange ganger. 
– Myndighetene hører ikke på oss, det er ingen dialog mellom oss. De bare kjører sitt eget løp og har på denne måten bidratt til at vi har blitt radikalisert i våre posisjoner. – Når noen stiller seg opp mot systemet så blir de forfulgt av regjeringen og dersom det gjelder en hel landsby går myndighetene inn for å kontrollere den, forklarer Santi.

I Ecuador finnes det både høylands- og lavlandsindianere. Oljen befinner seg i lavlandet og utvinningen rammer således lavlandsindianerne først.  Efren Calapucha forteller at de ikke møtte mye forståelse for sitt radikale standpunkt mot oljeutvinning hos høylandsindianerne i begynnelsen. – De trodde det bare var et problem som rammet jungelen, men vi fortalte dem at dette ikke bare var et problem for et fylke, men at det er problem for hele landet. Vi dro til dem og oppdaget at de har store problemer fordi de mangler vann. Vi inviterte dem til å besøke oss.  Da de kom og så flammene fra oljebrønnene ble de forferdet. – Slike flammer er det i helvete, sa de.  Og fra helvete kommer djevlene. Etter dette har vi mye større forståelse for hverandres problemer og vi kjemper mot dette i felleskap som et nasjonalt problem.

– Vi ser på jorda som vår mor, avslutter Marlon Santi. Jungelen er vårt hus og dersom vi ødelegger dette, ødelegger vi tusenvis av liv. Vi som urfolk ønsker at andre respekterer vår rett til å leve i et sunt miljø, uten forurensing. Dette gjelder for alle folk uansett hvor de bor.