- Slik har mineryddingen forandret meg

Norsk Folkehjelp er stolt over å markere denne dagen og gratulerer de flotte kvinnene i Jordans første kvinnelige minerydderteam.

Per Nergård
Leder av mineavdelingen
Norsk Folkehjelp

Asma Qweimani,  en av de kvinnelige minerydderne i teamet, har beskrevet denne bragden og hvordan hun føler etter å ha nådd denne milepælen: 

Denne fortellingen begynte med en drøm som ble til en ide som omsider, den 12. oktober 2008, ble til virkelighet. Vår første opplæringsdag.

Alle sa det var umulig og ingen hadde tro på at kvinner kunne gjøre det. Selv etter at vi hadde begynt på opplæringen og når vi hadde fullført den, var det mange som sa at det bare var et eksperiment.

Så begynte vi arbeidet vårt i det første minefeltet, Sabha 7. Jeg husker dagen som om det var i går. Jeg gråt og følte at dette var den vanskeligste dagen i mitt liv. Teamlederen vår så at jeg gråt. Jeg kan fremdeles huske hva han sa: – Asma, sa han, du må være tålmodig. Dette er bare den første dagen, alt kommer til å gå bra. Jeg vil ikke se nederlag i ditt ansikt. Jeg vet at du klarer dette.

Etter hver arbeidsdag disse første dagene, følte vi at vi hadde mislyktes når vi så på vår produktivitet. Vi syns produktiviteten var så lav og ingen kan forestille seg hvor skuffet vi var. Hver eneste dag på vei tilbake i bussen var det noen som sa: – Dette var min siste dag, jeg kommer ikke tilbake i morgen. Men vi kom alle tilbake dagen etter og hver dag etterpå til vi nådde feltet Akhaider 4.

Jeg kommer aldri til å glemme hvor grusomme disse første dagene i minefeltet var. Jeg kommer aldri til å glemme tårene vi felte. Minefeltet Akhaider 4 var vår neste oppgave, det føltes som umuligheten selv. Men i dag – etter mye strev, mange utfordringer, kveldsskift, glohet ørken, ensomhet og følelsen av å være totalt isolert som du får når du jobber i bakerste linje og den eneste du ser er en annen kvinnelig minerydder som jobber med adkomststien – ble Akhaider mulig. Vi klarte det! Og vi kan klare mye mer! Vi, kvinnelige mineryddere, kan klare mye, ikke bare minerydding, men også andre utfordringer og problemer som kvinner støter på i livet sitt. Vi er nå kvinner som insisterer på å få lov til å vise hva vi kan i et samfunn som tror at kvinner er svake. Å bli minerydder var ikke lett, det var veldig tøft, men fordi det var tøft gjorde det meg tøff nok til å takle mitt liv og mine utfordringer selv.