Norsk Folkehjelp i Mosambik

Som følge av lang tradisjon med solidarisk støtte til frigjøringsbevegelsen startet Norsk Folkehjelp humanitær bistand til mosambikiske flyktninger i Zimbabwe i 1984. Mange flyktninger var fra Tete som i tillegg til krig var rammet av tørke og sult. Derfor var det naturlig at Norsk Folkehjelp også inngikk samarbeid med mosambikiske myndigheter om nødhjelp og humanitær bistand til Tete, og gi støtte til tiltak som kunne øke matproduksjonen.  Arbeidet forsatte etter fredsavtalen i 1992 men fokuset ble endret.  Norsk Folkehjelp bidro til gjenoppbygging, yrkesutdanning og distriktsutvikling i Tete, og rydding av miner fra jordbruksområder og veier i provinser der miner var et problem for retur av flyktninger og gjenoppbygging. NF ble snart regnet for å være en av de mest sentrale internasjonale organisasjonene i landet.

Lokale organisasjoner var få og svake, og i mange år var det Norsk Folkehjelp som gjennomførte de fleste prosjektene. Programmet endret karakter i takt med oppnådde resultater, endringer i behov og etableringen av lokale organisasjoner. Mineprogrammet ble avviklet i 2006 etter å ha klarert prioriterte jordbruksarealer og veier i fem provinser. Risikoen for mineulykker har blitt kraftig redusert.  Utviklingsprogrammet tok i bruk en spesiell metode for å fremme entreprenørskap og organisasjonsutvikling. Den viste seg å være nyttig i distriktsutviklingsprogrammene og i samarbeidet med de lokale bondeorganisasjonene. Innen utgangen av 2007 hadde 3000 kvinner og menn fra mer enn ti landsbyer i tre distrikter å etablere, lede og drifte organisasjoner. Mange etablerte småbedrifter som bygget veier og skoler, og gravde brønner. De får fortsatt lignende oppgaver fra lokale oppdragsgivere. Andre – og særlig kvinner, gikk sammen om smådyroppdrett, drift av maismøller, og fiskeoppdrett. Noen grupper har fått lisens til å ha faste markedsboder hvor de selger jordbruksprodukter.  Entreprenørkunnskapen har også gitt målgruppen nyttig læring om hvordan demokrati og ledelse praktiseres.

I en periode hadde Norsk Folkehjelp mer enn 500 ansatte som fikk verdifull erfaring og kompetanse innen minerydding, administrasjon og prosjektledelse. De er i dag i annet arbeid. Noen er småbønder eller driver små enmannsbedrifter. Andre er ansatt i privat eller offentlig virksomhet, har tatt høyere utdanning og jobber innenfor sine spesialfelt, eller fortsetter å bruke sin kompetanse fra bistand og minerydding. Det gjør de i Norsk Folkehjelp eller i andre organisasjoner, i og utenfor landet.

Mosambik har hatt en positiv utvikling og økonomisk vekst de senere årene. Landet har en demokratisk forfatning og gjennomfører regelmessige og frie valg. På den annen side kommer ikke den økonomiske veksten alle til gode, og det er mange svakheter ved demokratiet. De rikere blir rikere, og får mer makt. Det er en sterk sammenblanding mellom statsapparatet og regjeringspartiet som har vunnet alle valgene siden 1994, og det er lite bevissthet om at folkevalgte står ansvarlig overfor velgerne. Demokratiet undergraves videre av at korrupsjon er utbredt, kriminelle nettverk har stor makt, media er under press og oppslutningen om nasjonale valg er lav. Flertallet av befolkningen bor på landsbygda og livnærer seg av jorda. De er småbønder som ikke har tilgang på kapital eller kunnskap, og lett taper kampen mot de som har penger til investeringer i jord, innsatsmidler og mekanisert drift, og som har tilgang til transport og markeder. Særlig kvinnene som har hovedansvaret for familiejordbruket kommer dårlig ut. De holder seg i bakgrunnen på landsbymøter, har ofte ikke selvtillit nok til å ta ordet og fremme krav, og mister forsørgermuligheter ved skilsmisse og i arveoppgjør etter ektefelles død. 

Norsk Folkehjelp i Mosambik samarbeider med aktører i det sivile samfunn som er representative og arbeider for en politisk og økonomisk uvikling som er mer rettferdig, fjerner de store, økonomiske forskjellene mellom folk og sikrer kvinner og menn like rettigheter. I 2008-2011 gjelder samarbeidet særlig å styrke den nasjonale småbrukerorganisasjonen UNAC gjennom partnerskap med UNACs medlemsorganisasjoner UPCT i Tete og UCA i Tete. UNAC forsøker blant annet å få gjennomslag for en mer rettferdig jordbrukspolitikk, hjelper sine medlemmer med å løse lokale utfordringer og sikre at de ikke mister jorda til oppkjøpere. Vi har også inngått partnerskap med ORAM som har spesialisert seg på landlovgiving, arbeider nært sammen med UNAC og støtter småbøndenes kamp for rettigheter og ressurser. ORAM har også begynt å se nærmere på gass og oljesektoren, og behovet for sterkere demokratisk kontroll med inntektene. MULEIDE er en annen viktig samarbeidspartner. Det er en menneskerettighetsorganisasjon som arbeider med kvinnerett og familielovgiving. Vårt samarbeid gjelder virksomheten til kontoret i Sofala provinsen.