Utviklingssamarbeid i Bolivia
I Bolivia utgjør urfolk omtrent 65 % av befolkningen. Det er stor økonomisk og sosial ulikhet, mellom de som tilhører urbefolkningen og de som ikke gjør det.
Twitter
Facebook
Det siste tiåret har landet vært preget av store sosiale mobiliseringer med blant annet marsjer og veiblokader for nasjonal kontroll av naturressurser («vannkrigen» i 2000 og «gasskrigen» i 2003) og en ny og rettferdig økonomisk politikk. I 2006 bidro den indianske bondebevegelsen i samarbeid med den bolivianske arbeiderbevegelsen til at landet fikk sin første valgte indianske president, Evo Morales.
Året etter begynte arbeidet med å utvikle en ny grunnlov, og i januar 2009 ble grunnloven vedtatt i folkeavstemming. Med den er et viktig grunnlag lagt for bredere sosial deltakelse og demokrati. Grunnloven befester urfolksrettigheter og nasjonal kontroll over naturressursene. Forvaltning av naturressurser, som gass, jord og vann, og gode vilkår for demokratisk utvikling står sentralt for folkelige bevegelser i et land hvor utenlandske interesser og nasjonale eliter har skapt diskriminering og stor sosial og økonomisk urettferdighet.
Landet står midt i utfordrende politiske reformprosesser. NFs samarbeidspartnere, som primært er knyttet til den indianske bondebefolkningen, er aktive deltakere. De politiske endringene de siste årene har provosert den tradisjonelle makteliten i Bolivia, både fordi de mister sine privilegier og misliker at landet har en indiansk president. Samtidig er forholdet mellom de sosiale bevegelsene og myndigheter i perioder anstrengt, blant annet fordi organisasjonene ikke synes myndighetene gir nok rom for deltakelse og innflytelse.
Norsk Folkehjelp arbeidet i Bolivia i perioden 1983-93 og startet opp igjen i 2005. Samarbeidet er knyttet til organisasjonsutvikling og politisk skolering, som blant annet tar opp rollefordeling mellom myndigheter og organisasjoner.
