Urfolkkvinnene samlet for første gang

Tekst: Torunn Aaslund foto: Cristina Santacruz

Wayuu-folket var vertskap for konferansen og alle de 80 deltakerne ble innkvartert i deres lokalsamfunn. På denne måten slapp man den konferansefølelsen et hotell gir, samtidig som at alle innbyggerne i lokalsamfunnet deltok i arrangementet. For Wayuu-folket var dette en så viktig anledning at skolene stengte i de dagene arrangementet pågikk, slik at også barna kunne delta.

Det var en stor og festlig anledning for vertskapet og de hadde forberedt besøket i to uker før gjestene ankom. De hadde bygget et stort tak over en åpen plass som hjalp mye i det varme og fuktige klimaet. Og de serverte mat til alle og alle ble innkvartert i rom og hus der de sov i hengekøyer. Denne rammen ga en veldig fin atmosfære til hele arrangementet.

Møtet varte i fire dager og inneholdt presentasjoner av folkegrupper som var representert, fortellinger om egne erfaringer med lederroller og gruppearbeider på en rekke temaer som vold i hjemmet, statlig vold, likestilling i organisasjonslivet og kvinners rettigheter i internasjonale avtaler.

Møtet endte med en politisk deklarasjon som anerkjente vold og ulikhet som et problem som rammer kvinner, at urfolkskvinner trenger egne rom til å samles, diskutere og utveksle erfaringer og at dette var begynnelsen på et nettverksarbeid som må fortsette. Deklarasjonen ba myndighetene i de forskjellige landene å gjøre noe med denne situasjonen og den ba FN om å gjøre enda mer enn det de gjør i dag.

Cristina Santacruz

– Det hele startet med en e-post fra utenlandssjefen i Norsk Folkehjelp, forteller Cristina Santacruz, som er programkoordinator i Norsk Folkehjelp Equador.  I e-posten stod det at det kunne være mulig å få støtte fra det norske utenriksdepartementet til prosjekter om vold mot kvinner. – Vi tenkte umiddelbart på våre partnere i Colombia, ONIC, som står for Colombian National Organisation for Indigenous Women.

– Kvinner på landsbygda i Colombia opplever en ekstrem grad av vold både hjemme og ute. Kvinnenes kropper er et våpen i krigen. Mennene blir drept, mens kvinnene blir voldtatt, forteller Cristina. Kvinnene lever under konstant press og trusler fra forskjellige grupper, både myndigheter, væpnede grupper og narkotikabaroner.

Barna i landsbyen fikk fri for å delta

– Sammen med en Ecuadoriansk partnerorganisasjon, Ewaru Nari, dro vi til Bogota for å diskutere hva vi kunne gjøre. De kom fram til at de ville arrangere et møte for urfolkskvinner i hele Latin-Amerika og vi sendte en søknad om dette til Norsk Folkehjelp som videresendte den til utenriksdepartementet. Alle tente på søknaden og vi fikk innvilget penger til møtet, sier Cristina og er tydelig engasjert.

– Det var veldig spennende å se utviklingen, vi trakk oss etter hvert tilbake for at de skulle føle eierskap til arrangementet. Det var som å slippe en liten ball på deres banehalvdel og så blåste den seg opp og ble stor, forteller Cristina.

Det deltok kvinner fra Mexico, Nicaragua, Guatemala, Bolivia, Chile, Peru og Argentina foruten deltagere fra Ecuador og Colombia.. Det neste målet er å arrangere et toppmøte for kvinner i forbindelse med det kontinentale toppmøtet for urfolk i Amerika-regionen, som skal gå av stabelen i Chile i 2009. Forberedelsene er allerede i gang. Kvinnetoppmøtet vil finne sted to dager før hovedtoppmøtet. Det er satt ned arbeidsgrupper på forskjellige temaer som skal tas opp, for eksempel vold mot kvinner, likestilling og kapasitetsbygging og opplæring i organisasjonsarbeid. Initiativet som ble igangsatt av Norsk Folkehjelp som respons på en e-post om ledige midler, har vokst seg stort og sterkt og klar til å stå på egne ben.