Eva introduserte seminaret ved å gi oss et innblikk i hvor alvorlig HIV/AIDS- situasjonen er i Afrika i dag. Hele lands utvikling er rammet, og hvis utviklingen skal fortsette som den gjør nå, hvor det hovedsakelig er mennesker i arbeidsdyktig alder som blir smittet, vil det på sikt kunne skape en nærmest uopprettelig negativ situasjon. I tillegg fører sykdommen med seg store menneskelige lidelser, som det er viktig å ikke glemme. Hun pekte på hvordan problemet kan forstås som en sirkel, der fattigdom både er en årsak til og et resultat av sykdommen. Det er vanskelig å bryte ut av denne sirkelen. Effekten dette har på ungdom og de økonomisk aktive i et hushold, er noe vi kan se igjen både i utviklingsland og i såkalte ’utviklede’ land.

Shingie tok også opp dette i sitt innlegg. Hun forklarte oss hvordan særlig unge jenter ble ‘fanget’ i et system hvor det forventes at de skal ta seg av sine syke foreldre og søsken, og dermed må gi opp sine muligheter til en framtidig karriere. Dette setter et enormt ansvar på unge mennesker, som må ta seg av sine yngre søsken også etter at foreldrene er borte. Shingie gav oss et bilde av hvor forskjellig mulighetene er for en norsk jente som vokser opp uten disse begrensningene, og en jente i for eksempel Zimbabwe som må leve med denne ’trusselen’ i hele oppveksten.

Men, som begge to påpekte, situasjonen er ikke helsvart. Hvis man får i gang effektive tiltak nå, kan mye av problemene hindres. Da er det imidlertid nødvendig at negative kampanjer stanses. Som for eksempel initiativer støttet av Bush administrasjonens ’nødplan’ (PEPFAR) som fokuserer på ”abstinence” (avholdenhet). Dette fører bare til usikkerhet rundt bruk av kondom og kan være mer skadelig enn bra.