Historie

Lærer Olaf Thoresen tok iniativet til å starte en arbeidersamaritgruppe i 1932. Dette skjedde på en treningskveld i AIF-laget (Arbeidernes idrettsforbund) Sleipner. Han fikk med seg en del andre og "Arbeidersamaritene" ble stiftet 4 april samme år.

Idéen kom fra arbeideridrettsforbundene i Tyskland, Østerike og Sveits hvor det var organisert arbeidersamaritgrupper som var tilstede ved idrettsstevner.

Dr. Arne Halvorsen (senere øyelege i Oslo) stod for undervisningen. Halvorsen ønsket å utdanne samaritene til noe mer en førstehjelpere ved idrettsstevner. Han ville ha assistenttjeneste ved lege- og tannlegekontorer og til samarittjeneste i hjemmene
og ved førstehjelpsstasjoner. Samaritene lærte å undersøke urinprøver, måle blodtrykk og blodsenking og de ble instruert i personlig hygiene og hjemmets sykepleie.

De sosiale forhold; i en tid hvor arbeidsløsheten var enorm og trygdesystemet dårlig utbygd, var elendige og arbeidersamaritene fant snart sin plass i Arbeiderbevegelsens kamp for rettferdighet og likhet for alle.

Som eksempel på hva slags tjeneste samaritene kunne få, nevnes Hungermarsjen i 1933. Samaritene stelte gnagsår og ømme føtter og delte ut mat.

Tannuttrekking
Arbeidersamaritene startet et kontor for sosial hygiene i Grüner-løkka Folkets Hus i desember 1933. 1000 pasienter fikk gratis hjelp første året - for det meste tannuttrekking. Dette skyldes nok at 8 tannleger var aktivt med i arbeidet.

I "Fattigloven" het det så sent som i 1923;
"Å få trukket ut en tann er ønskelig, men ikke nødvendig. Den kan værke seg ut av seg selv. Å få kunstige tenner er også ønskelig, men ikke nødvendig, - men erfaringer viser at men tygger meget godt med gummene."

I et notat (udatert) fra 1934 heter det at:
"Arbeidet i fremtiden må ikke bare innskrenke seg til å trekke tenner på folk. Arbeidet som skal gjøre arbeidersamaritene til en kjent organisasjon og få tilslutning blant arbeiderne, må vies større oppmerksomhet. Dette gjøres ikke ved tannuttrekkning alene, men det må også drives en bevisst utadvendt agitasjon. ….. Særlig vekt må legges på arbeidet for å gjenoppta assistanse på idrettsplassene."


Arbeidersamaritene forsøkte å komme med som medlem av AIF, men det lykkes ikke før i 1936 da idrettskretsen opprettet et Sanitetsutvalg. Samaritgruppene ble da direkte tilmeldt kretsen gjennom Sanitetsutvalget. Navnet ble endret til Arbeider-sanitet.

I løpet av to år var det opprettet 147 grupper utover landet. Oslo var størst med hele 33 grupper. dette var i året 1938.

I 1937 ble det første landsutvalget oppnevnt. I starten var det mesteparten kvinner som drev dette arbeidet. Det første styret som ble valgt i 1932 besto av; Gunvor Olsen, Gerda Åsebø og Arna Engebretsen. Det var ca. 35 medlemmer.

Det var for øvrig tre av disse kvinnene som broderte Arbeidersamaritenes fane (Beate Johansen, Ågot Lindahn og Sylvia Stang.)

Norsk Folkehjelp
7. desember 1939 ble Norsk Folkehjelp stiftet og 10. januar 1940 gikk Arbeidersaniteten inn i Norsk Folkehjelp som et ledd i den nye helseorganisasjonens virksomhet

Krigsårene 1940-1945
I de dagene da krigen brøt ut hadde Norsk Folkehjelp Sanitet hendene fulle. I tiden forut for krigsutbruddet var det tusener av mennesker som gikk førstehjelpskurs og det ble avholdt kurs i luftvern.

Norsk Folkehjelp Sanitet gjorde en kjempeinnsats i krigens første dager og arbeidet fortsatt illegalt da nazistene senere forbød Norsk Folkehjelp å fortsette virksomheten. For å unngå at lagrene kom i "urette" hender, ble det ført dobbelt regnskap og det materiell som det gikk å lure unna, ble fordelt blant enkeltpersoner og bedrifter for oppbevaring. Norsk Folkehjelp ble beslaglagt 11. september 1941. Rapportene fra denne tiden ble borte under beslagleggelsen i arkivene.

Oppblomstring etter krigen
Etter krigen ble arbeidet tatt opp igjen. Oppgavene var store;

Politiske fanger som ble sluppet fri trenger hjelp. Det var innsamling av penger og klær og utdeling igjen til Oslo og Aker.
Det ble også arrangert barnereiser til Sverige.
Dessuten ble ambulansetjenesten i samarbeid med Norsk Folkehjelp Trekkhundklubb og Oslo og Omegn Hjelpekorps utvidet på større skisøndager og ved store skirenn.
Det kunne igjen opprettes førstehjelpsstasjoner på badeplasser og i marka.
Kursvirksomheten måtte gjenopptas.
Sommeren 1947 fikk Norsk Folkehjelp Sanitet en tidligere vaktmannsbolig i gave fra Oslo Kommune. Denne erstattet teltene som fra 1935 hadde vært på Sanitetens tilholdssted på Langåra. På Hovedøya ble en egen skadestue stillet til Sanitetens disposisjon - i badet -, av Oslo Kommune. Også her hadde det vært telt tidligere.

På Håøya var det tre ukers leir. Vinteren samme år ble det kjøpt inn ei brakke i Østmarka sammen med Norsk Folkehjelps Trekkhundklubb.

Som vi skjønner var det nok arbeid i denne tiden hvor det ellers var knapphet på mange ting.

Vinteren 1947 ble det anskaffet en ambulansebil for skadekjøring i marka. Det var en tidligere tysk sykevogn innkjøpt til takstpris pluss reparasjoner og det hele beløp seg til kr. 6000,- Den ble satt i fast oppdrag hver søndag med sjåfør og hjelpemann.

Driften begynner å komme inn i faste former og Saniteten har faste tjenestesteder i marka og ved fjorden. Et "katastrofekorps" trådte i kraft under flykatastrofen i Hurum 20. november 1949 der en gruppe jødiske barn omkom. Etter dette ble det satt opp retningslinjer for katastrofehjelp og opprettet et katastrofekorps.

Året 1952 ble de Olympiske Vinterleker avholdt i Oslo og dette var en stor og krevende oppgave for Norsk Folkehjelp Oslo Lag - Sanitetsutvalget som det het da.

Hele 687 førstehjelpere med sammenlagt 4.835 tjenestetimer var i aksjon i disse dagene.

I forbindelse med Olympiaden ble det nedsatt en uniformskomité og de nye uniformene ble levert 8. februar 1952.

- Men det var ikke bare uniformene som var nye. Det ble kjøpt inn en ny ambulansebil - en Renault 1952-modell og denne ble innviet 9. februar på Youngstorget - døpt i pyrisept!

Deltagelse ved idrettsarangementet i byen er fremdeles og blir i årene fremover en av de viktigste oppgaver Saniteten har. Beretningene kan fortelle at for eksempel "Vidarrennet" er en trofast gjenganger. 30-40 mannskaper er i aksjon under rennet i 50 årene. Det samme gjelder Holmenkollrennet.

Flytting
Saniteten hadde gjennom en årrekke holdt til i Storgata 12 og gleden var stor da Sofienberggata 59 ble nytt hovedkvarter fra 1967. Fra 1982 var adressen Grønnlandleiret 32 (gamle Grønnland brannstasjon) før vi i 1992 flyttet til Konowsgate 7B. Høsten 2000 flyttet vi videre til våre nåværende lokaler ved Skipsfartens internat i Ormsundveien 16.

Nytt navn igjen
30. mars.1954 søkte Saniteten Oslo-laget om å få forandre navn fra: "Norsk Folkehjelp, Oslo lag Sanitetsutvalget" til "Norsk Folkehjelp Oslo - Sanitet". Men det tar ikke mange årene før det ble endret igjen. I 1957 ble navnet vårt "Oslo lag - Sanitetsutvalget".

Dette skjedde etter klage fra Oslo Sanitetsforening som synes navnene var for like.

Etterhvert ble navnet Norsk Folkehjelp Sanitet Oslo og Norsk Folkehjelp Oslo lag frem til 1993 hvor man slo sammen begge virksomhetene. Grunnen til dette var å samle alt under "et tak" og ikke minst å spare tillitsverv. Fra å skaffe personer til to styrer à 9 personer ble man sittende igjen med ett felles styre. Navnet ble også forandret til Norsk Folkehjelp Oslo som vi fortsatt heter.

I dag heter vi "Norsk Folkehjelp Oslo"