Hvorfor Rødt Kort?
- Author: Øyvind Ofstad
- Del +
Twitter
Facebook
PROSJEKTETS MÅLSETTING:
"Gi rasisme rødt kort!" skal gjennom holdningsskapende tiltak stimulere til bedrede vilkår for etniske minoriteter i organisert idrett spesielt og forebygge rasisme og diskriminering generelt.
HOVEDMÅL:
-Forebygge og bekjempe rasisme og diskriminering i Norge
-Forebygge og bekjempe rasisme og diskriminering i idrettsmiljøer.
DELMÅL:
-Involvere toppspillere i arbeidet mot rasisme, og på den måten skape positive forbilder for ungdom.
-Erklære stadioner og idrettsarenaer for rasismefri soner.
-Involvere idrettsforeninger og fotballklubber i arbeidet mot rasisme, slik at de kan stå fram i lokalsamfunnet som pådrivere for mangfold.
-Gjøre klubbene til en åpen arena hvor etnisk minoritetsungdom føler seg hjemme både som spillere, trenere, dommere og supportere. Samtidig legges forholdene til rette slik at foreldrene kan delta og være en positiv drivkraft.
MÅLGRUPPER:
-Barn og unge. Målgruppen for prosjektet og kampanjemateriellet er først og fremst barn og unge innenfor idretten. Vi ønsker også å nå ut til lokalmiljøet rundt klubbene,slik at budskapet fotballspillerne formidler springer ut fra fotballen og over til andre arenaer for barn og unge.
-Fotballspillere i alle aldre, fra aldersbestemte lag i små klubber til A-lag i Tippeligaen. Dette vil gjøres ved at toppspillere fronter kampanjen og er ansiktene utad som i den tilsvarende britiske kampanjen, der spillere som Dennis Bergkamp,Gianfranco Zola og Les Ferdinand er ansikter utad i forhold til skoler og aldersbestemte lag. Gjennom kampanjemateriellet vil budskapet nå ut til svært mange unge fotballspillere.
-Fotballen og senere ishockey og håndball, som idrettsgrener. Ved at idrettsforeninger og fotballag går aktivt ut mot rasisme og diskriminering vil idretten
framstå som en av de viktigste forkjemperne for toleranse og likestilling i samfunnet. I et rekrutteringsperspektiv vil idretten være åpen for alle og en etterlengtet rasismefri sone for mange.
-Organiserte supportere. Det er ønskelig at supportergjengene tar sitt ansvar for å jobbe mot rasisme. Det er under ti år siden episoden hvor VIF-klanen kastet bananer ned på banen etter en svart Kongsvinger-spiller. VIF-klanen har i dag et klart standpunkt mot rasisme og jobber med holdningene innad i gruppa. Vi ønsker at flere lags supportere skal innta en aktiv holdning mot rasisme og diskriminering på og utenfor fotballbanen. Dette vil vi oppnå ved å trekke supporterne aktivt inn i organiseringen og gjennomføringen av aktiviteter og markeringer.
IDEOLOGISK PLATTFORM:
Norsk Folkehjelp og NISO er to svært ulike organisasjoner, men med en felles ideologisk plattform. Rasisme og diskriminering er et samfunnsproblem vi vil bidra til å løse.
Etniske minoriteter har store problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet, er underrepresentert i ledende stillinger, de opplever å bli stoppet i inngangsdøra på restauranter og barer, mange får støtende bemerkninger slengt etter seg, osv. Det norske samfunnet er på mange måter delt inn i et VI og et DEM hvor VI ofte lar mindretallet, DEM, få skylden for en rekke samfunnsproblemer. Samtidig ser vi også at personer med innvandrerbakgrunn i liten grad tar del i det norske organisasjonslivet og at møteplasser mellom "nye" og "gamle" nordmenn er få, lokalt varierende og lite innarbeidet.
Norsk Folkehjelp og NISO ønsker derfor å bruke en av de samlende faktorene, nemlig idrett, til å sette søkelyset på det positive samhandlende mangfoldet og slik aktivt motarbeide og bekjempe fordommer, myter og intoleranse. Ved bruk av forbilder og idoler mener vi budskapet "Gi rasisme rødt kort!" vil spres på en god måte.
SAMARBEID:
"Gi rasisme rødt kort!" er et samarbeidsprosjekt mellom Norske Idrettsutøveres Sentral Organisasjon (NISO) og Norsk Folkehjelp.
NISO er et LO-forbund som organiserer de aller fleste norske toppspillere i inn og utland, først og fremst i fotball, men også i håndball og ishockey. Spillere som Ole Gunnar Solskjær, Kjærsti Grini og John Carew er organisert gjennom NISO. NISO vil benytte sitt nettverk til å knytte spillere til prosjektet. Gjennom deres medlemskap vil de oppfordres til en aktiv og utadvendt profilering av klubbens og spillernes standpunkt mot rasisme.
Norsk Folkehjelp, Innenlandsavdelingen, driver omfattende arbeid mot rasisme. Som organisasjon har Norsk Folkehjelp tillitsvalgte og medlemmer over hele landet. Denne kombinasjonen gir en unik mulighet til å spre god kompetanse og drive landsdekkende arbeid.
ERFARINGER FRA ENGLAND:
Viv Anderson ble den første svarte profesjonelle spilleren som spilte i Premier Leauge for Nottingham Forest i 1974, og i 1978 debuterte han som den første svarte spiller på det engelske landslaget. I England i dag er svarte spillere en helt naturlig del av engelske Premier League og landslaget. Likevel finnes det mange organisasjoner, kampanjer og tiltak som retter seg mot rasisme og diskriminering i engelsk fotball.
Kan det være nødvendig?
Bare én prosent av de britiske fotballtilhengerne som går på fotballkamper i dag er svarte, samtidig som svarte trenere og lagledere er en sjeldenhet. Asiatiske fotballspillere er nesten helt fraværende i de øverste divisjoner selv om etniske minoriteter med røtter i Asia er blant de største minoritetsgruppene i England. På en video som er produsert av kampanjen "Show racism the red card", forteller kjente engelske og utenlandske fotballspillere om sine erfaringer med diskriminering i fotball på de britiske øyer. Vi får høre historier om trakassering fra motspillere og medspillere, fra dommere, trenere og ikke minst fra publikum. Profilerte og medievante stjernespillere som er forbilder for tusenvis av unge og voksne mennesker, forteller sin historie. For eksempel gir Dennis Bergkamp (Arsenal) og Ian Wright (Aston Villa) rasisme rødt kort, Gianfranco Zola (Chelsea) og Bryan Robson (England) gjør det samme.
En annen britisk kampanje kaller seg "Let’s kick racism out of football" og hvor man også spiller på at "it’s only the colour of the shirt that counts". Disse kampanjene har skapt et bredt engasjement i ungdomsmiljøer generelt og i de aldersbestemte klasser spesielt. Det er ikke uvanlig at det deles ut røde kort ved inngangspartiene, flere stadioner har hengt opp forbudskilt i forhold til rasistiske ytringer og handlinger, og folk flest har fått idoler som har tatt et standpunkt; et standpunkt mot rasisme og for integrering.
Resultatene av disse kampanjene er ikke kvantitativt målbart, men det har skjedd en del ting som forteller oss at de er på rett vei.
-"Supportersanger" som inneholder rasistiske slagord er blitt en sjeldenhet
-frukt og bananer som tidligere ble slengt på banen er blitt en sjeldenhet
-fotballspillere med røtter i Asia er en del av amatør-fotballen og de profesjonelle klubbene begynner å åpne øynene for disse spillerne
-Supporterklubbene er blitt mer inkluderende og flere klubber har satt seg ned for å finne ut hvordan bli attraktiv for de etniske minoritetene
ERFARINGER FRA NORGE:
I Norge er det flere klubber som har tatt initiativ til holdningsskapende arbeid blant egne spillere, publikum og foreldre. Vålerenga er et av lagene som har gjort mye, som blant annet synliggjøres med at A-laget spiller med Vålerenga mot rasisme på brystet. Drafn i Drammen har i likhet med Vålerenga gjort mye med rekrutteringen inn til de aldersbestemte klasser, og stått på for å gjøre klubben til en klubb for alle uansett hudfarge, religion eller kulturell bakgrunn.
Det vi imidlertid savner i Norge er en landsomfattende satsing mot rasisme i idrett generelt og fotball spesielt. Rasisme og diskriminering er ikke borte i idretten selv om noen foregangsklubber har begynt å feie for egen dør. Vi vet at det er betydlig flere slike episoder i lavere divisjoner, og ikke minst i lavere aldersklasser i norsk fotball. Både spillerne selv, trenere og foreldre uttrykker tidvis skremmende holdninger. Også i dommerstanden kjenner vi klare eksempler på diskriminering og rasisme.
I 1998 debuterte John Carew for det norske landslaget som den første svarte norske landslagspiller. La det være startskuddet for at idretten generelt og fotball spesielt blir en arena for toleranse, solidaritet og samhold. Vi sier nei til rasisme, intoleranse og vold.
Gi rasisme rødt kort og la idretten være en generator i integreringsprosessen!
PROSJEKTETS BETYDNING:
Holdningsskapende arbeid er en tidkrevende prosess og må ha en langsiktig planleggingshorisont. Norsk Folkehjelp og NISO mener at "Gi rasisme rødt kort" vil styrke dette arbeidet vesentlig, samtidig som forholdene legges til rette for en større åpenhet for deltakelse for alle uansett hudfarge, religion eller kulturell bakgrunn i organisert idrett. Idretten symboliserer god helse, samhold og kameratskap. " Gi rasisme rødt kort!" vil føye til MANGFOLD.
"Gi rasisme rødt kort!" skal gjennom holdningsskapende tiltak stimulere til bedrede vilkår for etniske minoriteter i organisert idrett spesielt og forebygge rasisme og diskriminering generelt.
HOVEDMÅL:
-Forebygge og bekjempe rasisme og diskriminering i Norge
-Forebygge og bekjempe rasisme og diskriminering i idrettsmiljøer.
DELMÅL:
-Involvere toppspillere i arbeidet mot rasisme, og på den måten skape positive forbilder for ungdom.
-Erklære stadioner og idrettsarenaer for rasismefri soner.
-Involvere idrettsforeninger og fotballklubber i arbeidet mot rasisme, slik at de kan stå fram i lokalsamfunnet som pådrivere for mangfold.
-Gjøre klubbene til en åpen arena hvor etnisk minoritetsungdom føler seg hjemme både som spillere, trenere, dommere og supportere. Samtidig legges forholdene til rette slik at foreldrene kan delta og være en positiv drivkraft.
MÅLGRUPPER:
-Barn og unge. Målgruppen for prosjektet og kampanjemateriellet er først og fremst barn og unge innenfor idretten. Vi ønsker også å nå ut til lokalmiljøet rundt klubbene,slik at budskapet fotballspillerne formidler springer ut fra fotballen og over til andre arenaer for barn og unge.
-Fotballspillere i alle aldre, fra aldersbestemte lag i små klubber til A-lag i Tippeligaen. Dette vil gjøres ved at toppspillere fronter kampanjen og er ansiktene utad som i den tilsvarende britiske kampanjen, der spillere som Dennis Bergkamp,Gianfranco Zola og Les Ferdinand er ansikter utad i forhold til skoler og aldersbestemte lag. Gjennom kampanjemateriellet vil budskapet nå ut til svært mange unge fotballspillere.
-Fotballen og senere ishockey og håndball, som idrettsgrener. Ved at idrettsforeninger og fotballag går aktivt ut mot rasisme og diskriminering vil idretten
framstå som en av de viktigste forkjemperne for toleranse og likestilling i samfunnet. I et rekrutteringsperspektiv vil idretten være åpen for alle og en etterlengtet rasismefri sone for mange.
-Organiserte supportere. Det er ønskelig at supportergjengene tar sitt ansvar for å jobbe mot rasisme. Det er under ti år siden episoden hvor VIF-klanen kastet bananer ned på banen etter en svart Kongsvinger-spiller. VIF-klanen har i dag et klart standpunkt mot rasisme og jobber med holdningene innad i gruppa. Vi ønsker at flere lags supportere skal innta en aktiv holdning mot rasisme og diskriminering på og utenfor fotballbanen. Dette vil vi oppnå ved å trekke supporterne aktivt inn i organiseringen og gjennomføringen av aktiviteter og markeringer.
IDEOLOGISK PLATTFORM:
Norsk Folkehjelp og NISO er to svært ulike organisasjoner, men med en felles ideologisk plattform. Rasisme og diskriminering er et samfunnsproblem vi vil bidra til å løse.
Etniske minoriteter har store problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet, er underrepresentert i ledende stillinger, de opplever å bli stoppet i inngangsdøra på restauranter og barer, mange får støtende bemerkninger slengt etter seg, osv. Det norske samfunnet er på mange måter delt inn i et VI og et DEM hvor VI ofte lar mindretallet, DEM, få skylden for en rekke samfunnsproblemer. Samtidig ser vi også at personer med innvandrerbakgrunn i liten grad tar del i det norske organisasjonslivet og at møteplasser mellom "nye" og "gamle" nordmenn er få, lokalt varierende og lite innarbeidet.
Norsk Folkehjelp og NISO ønsker derfor å bruke en av de samlende faktorene, nemlig idrett, til å sette søkelyset på det positive samhandlende mangfoldet og slik aktivt motarbeide og bekjempe fordommer, myter og intoleranse. Ved bruk av forbilder og idoler mener vi budskapet "Gi rasisme rødt kort!" vil spres på en god måte.
SAMARBEID:
"Gi rasisme rødt kort!" er et samarbeidsprosjekt mellom Norske Idrettsutøveres Sentral Organisasjon (NISO) og Norsk Folkehjelp.
NISO er et LO-forbund som organiserer de aller fleste norske toppspillere i inn og utland, først og fremst i fotball, men også i håndball og ishockey. Spillere som Ole Gunnar Solskjær, Kjærsti Grini og John Carew er organisert gjennom NISO. NISO vil benytte sitt nettverk til å knytte spillere til prosjektet. Gjennom deres medlemskap vil de oppfordres til en aktiv og utadvendt profilering av klubbens og spillernes standpunkt mot rasisme.
Norsk Folkehjelp, Innenlandsavdelingen, driver omfattende arbeid mot rasisme. Som organisasjon har Norsk Folkehjelp tillitsvalgte og medlemmer over hele landet. Denne kombinasjonen gir en unik mulighet til å spre god kompetanse og drive landsdekkende arbeid.
ERFARINGER FRA ENGLAND:
Viv Anderson ble den første svarte profesjonelle spilleren som spilte i Premier Leauge for Nottingham Forest i 1974, og i 1978 debuterte han som den første svarte spiller på det engelske landslaget. I England i dag er svarte spillere en helt naturlig del av engelske Premier League og landslaget. Likevel finnes det mange organisasjoner, kampanjer og tiltak som retter seg mot rasisme og diskriminering i engelsk fotball.
Kan det være nødvendig?
Bare én prosent av de britiske fotballtilhengerne som går på fotballkamper i dag er svarte, samtidig som svarte trenere og lagledere er en sjeldenhet. Asiatiske fotballspillere er nesten helt fraværende i de øverste divisjoner selv om etniske minoriteter med røtter i Asia er blant de største minoritetsgruppene i England. På en video som er produsert av kampanjen "Show racism the red card", forteller kjente engelske og utenlandske fotballspillere om sine erfaringer med diskriminering i fotball på de britiske øyer. Vi får høre historier om trakassering fra motspillere og medspillere, fra dommere, trenere og ikke minst fra publikum. Profilerte og medievante stjernespillere som er forbilder for tusenvis av unge og voksne mennesker, forteller sin historie. For eksempel gir Dennis Bergkamp (Arsenal) og Ian Wright (Aston Villa) rasisme rødt kort, Gianfranco Zola (Chelsea) og Bryan Robson (England) gjør det samme.
En annen britisk kampanje kaller seg "Let’s kick racism out of football" og hvor man også spiller på at "it’s only the colour of the shirt that counts". Disse kampanjene har skapt et bredt engasjement i ungdomsmiljøer generelt og i de aldersbestemte klasser spesielt. Det er ikke uvanlig at det deles ut røde kort ved inngangspartiene, flere stadioner har hengt opp forbudskilt i forhold til rasistiske ytringer og handlinger, og folk flest har fått idoler som har tatt et standpunkt; et standpunkt mot rasisme og for integrering.
Resultatene av disse kampanjene er ikke kvantitativt målbart, men det har skjedd en del ting som forteller oss at de er på rett vei.
-"Supportersanger" som inneholder rasistiske slagord er blitt en sjeldenhet
-frukt og bananer som tidligere ble slengt på banen er blitt en sjeldenhet
-fotballspillere med røtter i Asia er en del av amatør-fotballen og de profesjonelle klubbene begynner å åpne øynene for disse spillerne
-Supporterklubbene er blitt mer inkluderende og flere klubber har satt seg ned for å finne ut hvordan bli attraktiv for de etniske minoritetene
ERFARINGER FRA NORGE:
I Norge er det flere klubber som har tatt initiativ til holdningsskapende arbeid blant egne spillere, publikum og foreldre. Vålerenga er et av lagene som har gjort mye, som blant annet synliggjøres med at A-laget spiller med Vålerenga mot rasisme på brystet. Drafn i Drammen har i likhet med Vålerenga gjort mye med rekrutteringen inn til de aldersbestemte klasser, og stått på for å gjøre klubben til en klubb for alle uansett hudfarge, religion eller kulturell bakgrunn.
Det vi imidlertid savner i Norge er en landsomfattende satsing mot rasisme i idrett generelt og fotball spesielt. Rasisme og diskriminering er ikke borte i idretten selv om noen foregangsklubber har begynt å feie for egen dør. Vi vet at det er betydlig flere slike episoder i lavere divisjoner, og ikke minst i lavere aldersklasser i norsk fotball. Både spillerne selv, trenere og foreldre uttrykker tidvis skremmende holdninger. Også i dommerstanden kjenner vi klare eksempler på diskriminering og rasisme.
I 1998 debuterte John Carew for det norske landslaget som den første svarte norske landslagspiller. La det være startskuddet for at idretten generelt og fotball spesielt blir en arena for toleranse, solidaritet og samhold. Vi sier nei til rasisme, intoleranse og vold.
Gi rasisme rødt kort og la idretten være en generator i integreringsprosessen!
PROSJEKTETS BETYDNING:
Holdningsskapende arbeid er en tidkrevende prosess og må ha en langsiktig planleggingshorisont. Norsk Folkehjelp og NISO mener at "Gi rasisme rødt kort" vil styrke dette arbeidet vesentlig, samtidig som forholdene legges til rette for en større åpenhet for deltakelse for alle uansett hudfarge, religion eller kulturell bakgrunn i organisert idrett. Idretten symboliserer god helse, samhold og kameratskap. " Gi rasisme rødt kort!" vil føye til MANGFOLD.
