Lån deg et menneske ... eller bli utlånt selv!
Har du fordommer mot andre mennesker? Eller blir du selv rammet av fordommer fordi du har en sykdom, legning, hudfarge, jobb eller religion som andre ser på som avvikende? Da kan menneskebiblioteket være noe for deg.
Norsk Folkehjelp står bak menneskebiblioteket, en arena der mennesker med ulik bakgrunn møtes for å utfordre og motvirke fordommer. Nå søker Folkehjelpa samarbeid med andre organisasjoner og foreninger i arbeidet med å rekruttere ressurspersoner som kan delta som ”bøker” i menneskebiblioteket. Kanskje nettopp du kan bli med?
– På menneskebiblioteket kan du låne et menneske på samme måte som du låner ei bok på biblioteket. For oss i Norsk Folkehjelp er menneskebiblioteket et verktøy vi bruker i arbeidet med å motvirke fordommer og skape økt toleranse blant folk. Folk kan låne ”bøker” som representerer ulike grupper i samfunnet som det gjerne knytter seg fordommer til. Gjennom menneskebiblioteket arrangerer vi møter mellom folk som ellers ikke ville truffet hverandre, forteller Trygve Augestad, prosjektleder for menneskebiblioteket i Norsk Folkehjelp.
Da Norsk Folkehjelp arrangerte menneskebibliotek for 75 niendeklassinger på Hersleb skole i Oslo nylig, inneholdt ”boksamlingen” følgende ”bøker”: Lesbisk, frelsesarmesoldat, rullestolbruker, fotballsupporter, blind, tater, minerydder, HIV-smittet, filmprodusent, spiseforstyrret, homse, fotballspiller og major. I andre sammenhenger har ”boktitler” som asylsøker, muslim, gamling og byråkrat vært å finne i hyllene.
Brukerne av menneskebiblioteket låner seg ei ”bok” utfra en lånekatalog som beskriver utbredte fordommer om de enkelte menneskebøkene som finnes i samlingen. Lånet pågår ved at ”boka” og låneren setter seg sammen for en samtale som vanligvis varer i 30-45 minutter. Her kan låneren stille de spørsmålene hun ønsker, og boka kan fortelle historier om seg selv og sitt liv.
– Er det vanskelig å passe på hunden din? spurte en av Hersleb-elevene den blinde boka Margareta. – Hva sa foreldrene dine da du fortalte at du var lesbisk, måtte lesbiske Cathrine svare på.
På Hersleb skole, hvor brorparten av elevene har minoritetsbakgrunn, fikk gatekapellan Dag Vidar fra Frelsesarmeen kritiske spørsmål om sin arbeidsplass sitt forhold til Israel, mens tateren Anna opplevde at romanispråket hun snakker har flere ord til felles med morsmålet til elever med bakgrunn fra Asia.
– Selvsagt kan det bli enkelte vanskelige spørsmål, men etter arrangementet på Hersleb skole sa de fleste ”bøkene” at de gjerne ville stille opp flere ganger. Jeg tror de fleste synes det er meningsfullt å møte andre mennesker på denne måten. Og som på et vanlig bibliotek skal du selvfølgelig passe godt på boka og levere den pent brukt tilbake til avtalt tid, sier Augestad.
Et vellykket menneskebibliotek krever 15-20 ”bøker” som alle representerer ulike grupper i samfunnet. For Norsk Folkehjelp er det en krevende jobb å finne personer som ønsker å delta som ”bøker” i menneskebiblioteket.
- Vi ønsker å samarbeide med andre organisasjoner og foreninger i arbeidet med å rekruttere bøker til menneskebiblioteket. I 2005 skal vi gjennomføre menneskebibliotek på flere skoler og festivaler rundt omkring i landet. Her vil vi trenge mennesker som ikke er redde for å svare på spørsmål om seg selv og som har interessante historier å fortelle, forteller Trygve Augestad, prosjektleder for menneskebiblioteket i Norsk Folkehjelp.
Høsten 2004 har Norsk Folkehjelp avviklet menneskebibliotek på Grefsen videregående skole og Hersleb skole. Følgende organisasjoner har bistått med ”bøker”: Blindeforbundet, FC Lyn Oslo, Forsvaret, Frelsesarmeen, Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, Norges handikapforbund, Norsk Pensjonistforbund, Romanifolkets landsforening og VIF-klanen.
- Så langt har samarbeidet hatt en noe uformell karakter, men etter hvert som menneskebiblioteket vokser, håper vi å få i stand et mer systematisk opplegg for rekruttering av ”bøker” via organisasjoner og foreninger, sier Augestad.
Norsk Folkehjelp får økonomisk støtte til menneskebiblioteket fra Helse og Rehabilitering, Sosial- og helsedirektoratet samt flyktning- og innvandreretaten i Oslo kommune.
Kunne du tenke deg å være ei levende bok? Eller ønsker du mer informasjon om menneskebiblioteket? Kontakt Norsk Folkehjelp på telefon 22 03 77 00 eller e-post menneskebiblioteket@npaid.org .


Twitter
Facebook



