Norsk Folkehjelps prinsipper

er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Solidaritet bygger på gjensidig støtte mellom krefter som slåss for samme mål. Solidaritet innebærer å støtte grupper slik at de selv får mulighet til å forsvare og fremme sine interesser. Solidaritet er motstykket til veldedighet. Mens veldedighet innebærer at giver har kontroll over mottager, betyr solidaritet å vise respekt for partnernes integritet og for deres rett til å sette sine egne betingelser.

Menneskeverd betyr like rettigheter for alle ? uansett kjønn, etnisk tilhørighet, religion, alder eller sosial status. Solidaritet og menneskeverd har alltid vært grunnleggende for Norsk Folkehjelp. Nasjonalt og internasjonalt arbeider Norsk Folkehjelp aktivt for å virkeliggjøre visjonen om å bedre den enkeltes levekår og bidra til et mer rettferdig samfunn.

På tross av en viss demokratisering i flere land øker avstanden mellom folket og makthaverne i store deler av verden. For Norsk Folkehjelp er derfor folkelig deltagelse og organisering viktige tiltak for å fremme og sikre folks rettigheter. Vårt mål om en mer rettferdig verden innebærer at vi ofte må velge samarbeidspartnere som er i konflikt med makthaverne.
Vi støtter folk i deres kamp for mer makt, for mer innflytelse over egne liv og over sam-funnsutviklingen. Norsk Folkehjelp vil ta standpunkt gjennom offentlige debatter i aktuelle samfunnsspørsmål.

Norsk Folkehjelp er en medlemsstyrt organisasjon som står på fire likeverdige pilarer ? ungdomsarbeid, sanitet, samfunnsrettet arbeid og internasjonalt arbeid. Norsk Folkehjelp baserer mye av sin virksomhet på frivillig arbeid fra medlemmene.

I Norsk Folkehjelps nasjonale, internasjonale, ungdoms- og sanitetsarbeid skal følgende områder løftes:

• Kamp mot undertrykking, fattigdom og urettferdig fordeling
• Kamp mot rasisme og diskriminering
• Arbeid for likestilling og mot vold og overgrep
• Forebygging, frivillig engasjement og kompetansebygging

Norsk Folkehjelp skal være aktiv i kampen mot økende sosiale forskjeller, sosial eksklusjon, fattigdom og menneskelig nød også i vårt eget land. Kamp mot fattigdom betyr kompromiss-løst å ta parti for fattige og utstøtte og iverksette tiltak som systematisk bidrar til varige for-bedringer i deres levekår og livsbetingelser.

I det nasjonale arbeidet vil Norsk Folkehjelp bygge på de samme prinsipper som legges til grunn i det internasjonale solidaritetsarbeidet: Innsatsen skal rettes inn for å endre de rådende vilkår for fattige og sosialt ekskluderte slik at de kan få et varig bedre liv. Det betyr at støtte-tiltak må utformes slik i hele landet at den enkelte best mulig blir i stand til å mestre og ta ansvar for sitt eget liv.

Ensidig næringsliv og utflagging av hjørnesteinsbedrifter gjør det vanskelig å opprettholde bosettingen i Distrikts-Norge, men de største levekårsforskjellene i Norge finnes i de største byene. I Oslo bor både de rikeste og de fattigste i landet. Fattigdom, sosial ekskludering og dårlige levekår er knyttet til flere forhold som i stor utstrekning opptrer samtidig og dermed forsterker hverandre. Arbeidsløshet har sterkere sosiale konsekvenser i dag enn tidligere. Arbeidsløshet, lav sosial status og lite utdanning opptrer ofte sammen med dårlig helse og kosthold. Fattigdom fører ofte til sosial ekskludering og ensomhet. Miljøbelastninger knyttet til støy, forurensninger og ulike tetthetsproblemer opptrer hyppigst der levekårene er dårlige fra før. Summen av disse faktorene forsterker allerede eksisterende ulikheter i Forskjells-Norge.

Gjennom de siste 30 år har Norge gradvis blitt et mer flerkulturelt og mangfoldig samfunn, men personer med ulik etnisk bakgrunn kommer dårligere ut både på arbeids- og bolig-markedet. Langt de fleste innvandrere fungerer godt i det norske samfunnet og har gitt betydelige bidrag til landets økonomi og kultur.

Flyktningstrømmen fra den fattige til den rike verden øker. Fremdeles opplever mange mennesker i flere verdensdeler forfølgelse, krig, konflikt og overgrep begått mot dem selv og deres nærmeste. Noen få flyktninger finner også veien til Norge, og Norsk Folkehjelp skal fortsatt ha et sterkt engasjement i arbeidet for flyktningers levekår og rettigheter.

Den endrede sammensetningen av den norske befolkningen har utløst rasisme og fremmed-frykt. Norsk Folkehjelp vil derfor videreføre kampen mot rasisme og diskriminering ? for å utvikle større gjensidig respekt og samhandling mellom de ulike folkegruppene som nå bor her i landet. Det er et mål å rekruttere medlemmer blant innvandrere og flyktninger.

Sammenlignet med situasjonen i verden er forholdene i vårt eget land svært gode, men også her øker forskjellene mellom fattig og rik. Fra å skulle sikre velferd for alle, har vi fått et samfunn der markedet har overtatt mange av velferdsstatens tidligere oppgaver. Stadig flere aktører tilbyr private løsninger for at folk skal få dekket sine behov og øke sin livskvalitet. Et flertall på Stortinget har åpnet for å konkurranseutsette tjenester som tidligere var et offentlig ansvar, og legger i stadig større grad forholdene til rette for dette. Det norske vel-ferdssamfunnet er i en tillitskrise og går en usikker framtid i møte. For Norsk Folkehjelp er det en utfordring å avveie hvilken rolle vi skal fylle i denne gråsonen. Vi mener helse- og sosialtjenester er et offentlig ansvar. De senere årene har det imidlertid oppstått omsorgs-behov som det offentlige ikke har noe etablert tilbud til. Norsk Folkehjelp vil fortsette
å hjelpe grupper som faller utenfor det offentlige tilbudet.

Norsk Folkehjelp forutsetter at politiske myndigheter fortsatt skal ha ansvaret for å skape likeverdige levekår for alle i Norge. Vi vil legge vedvarende press på myndighetene slik at de følger opp dette ansvaret. Vi vil også selv sette i verk aktiviteter for utjevning av levekår og kamp mot fattigdom og sosial eksklusjon.

Ungdom er mer åpne for nye ideer, har mer kreativitet og tenker annerledes enn voksen-generasjonen. Utålmodige unge mennesker er ofte pådrivere for samfunnsendring.

Norsk Folkehjelp er også en organisasjon for ungdom og skal derfor arbeide aktivt for å rekruttere ungdom fra ulike miljøer og med forskjellig etnisk og kulturell bakgrunn. Orga-nisasjonen skal bidra til økt samfunnsengasjement, en positiv og rusfri ungdomskultur med et variert aktivitetstilbud som legger vekt på verdispørsmål, holdningsarbeid, sanitet og utviklingsarbeid.

Norsk Folkehjelp tar politiske standpunkter som kan være kontroversielle. I dag er dette et kjennetegn for oss. Ungdom skal utfordres til å ta standpunkt og utvikle seg selv gjennom aktivitet og debatt. Ungdommen må få armslag til å bidra til endring av organisasjonen.

Ungdomsaktiviteten i Norsk Folkehjelp skal utvikle interesse og forståelse for aktive verdi-valg og solidaritetsarbeid. Det er et mål å delta i og styrke nasjonale og internasjonale ung-domsnettverk med samme verdigrunnlag og visjoner som oss. Norsk Folkehjelp vil arbeide for at ungdom skal få bedre muligheter til å påvirke sine egne vilkår og sin egen framtid.

Sanitets, rednings-, beredskaps- og ulykkesforebyggende arbeid er en sentral oppgave for Norsk Folkehjelps frivillige mannskaper. I mange kommuner kan vi med stolthet si at Norsk Folkehjelp Sanitet er organisasjonens ansikt utad.

Norsk Folkehjelp Sanitet skal påvirke det offentlige til en bedre totalberedskap i Norge og skal fortsatt være en viktig aktør i redningstjenesten i Norge. Dette krever et høyt faglig nivå hos organisasjonens ledere, instruktører og mannskaper. Det er derfor viktig å kvalitetssikre utdanningen vår og tilpasse den til vår rolle i redningstjenesten. I samarbeid med andre skal Norsk Folkehjelp Sanitet arbeide for å opprettholde de frivillige organisasjonenes sentrale plass i den norske redningstjenesten. Et planmessig, realistisk, kontinuerlig og lokalt forankret beredskapsarbeid skal danne grunnlag for vårt arbeid i redningstjenesten.

Førstehjelpsfaglig arbeid har lange tradisjoner i organisasjonen og skal fortsatt ha en fram-tredende plass. Norsk Folkehjelp Sanitet skal være en sentral bidragsyter til førstehjelps-opplæringen i Norge. Kompetanse fra Norsk Folkehjelp Sanitet kan benyttes i vårt inter-nasjonale arbeid der dette er relevant.

Vi må være åpne for nye sanitetsrelaterte oppgaver i tråd med samfunsutviklingen. Vi driver ulykkesforebyggende arbeid gjennom kurs og kampanjer ? for eksempel hjerte- og lunge-redning, drukningsforebygging, trafikksikkerhet, førstehjelpskurs, sanitets-, rednings- og katastrofeberedskap i Norge.

Norsk Folkehjelp har som mål å lære flest mulig livreddende førstehjelp. Gjennom hold-ningskampanjer vil Norsk Folkehjelp samarbeide nært med fagbevegelsen i det ulykkes-forebyggende arbeidet.

På 1980- og 90-tallet så verden en demokratiseringsbølge både i det tidligere Øst-Europa og i mange fattige land. I dag opplever mange av de nye demokratiene et tilbakefall til autoritært styre, væpnede konflikter og økte sosiale og økonomiske spenninger.

Globalisering innebærer økt maktkonsentrasjon på færre hender. Men globalisering innebærer også at både enkeltmennesker og organisasjoner har fått langt større mulighet til gjensidig kontakt. Globaliseringens utfordring er å utforme regler og mer demokratiske institusjoner som kan gi sterkere styring ? lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt. Bærekraftig utvikling for-utsetter økt demokratisk kontroll over naturressursene, gode globale avtaler og lokale forvalt-ningsmuligheter. Norsk Folkehjelp støtter derfor våre partnerorganisasjoner i deres kamp for økte råderett over egne ressurser. Ressursforvaltningen bør være i balanse med naturens bærekraft.

Afrika er verdens fattigste kontinent, mens de største inntektsforskjellene er i Latin-Amerika. I hele verden rår markedsliberalismen den økonomiske grunnen i dag. Markedsliberalismen fremmer sosiale og økonomiske ulikheter, fører til skjevheter i fordelingen av makt og inn-flytelse og et vanskeligere liv for et flertall av folket. I fattige land er det et økende problem at svært mange forlater landsbygda og flytter til et enda vanskeligere liv uten arbeid i storbyene. Hver eneste dag flytter over en million mennesker fra bygda inn til store byer, og denne sterke urbaniseringen må Norsk Folkehjelp ta større hensyn til.

Mange av verdens krigs- og konfliktsituasjoner skyldes mangel på politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Når mennesker mister håp og livsgrunnlag, oppstår uro og politisk ustabilitet. Retten til mat, vann, bolig, helse og utdanning er grunnleggende men-neskerettigheter. Et kjennetegn ved Norsk Folkehjelps valg av samarbeidspartnere og land som vi opererer i, er støtte til undertrykte i en konfliktsituasjon. Under frigjøringskamper, borgerkrig, sosiale og politiske konflikter har vi støttet krefter som fremmer sosial rett-ferdighet og demokratisering. Etter frigjøring vil Norsk Folkehjelp fortsette sin støtte for økt folkelig deltagelse og større sosial rettferdighet.

Norsk Folkehjelp har valgt å utvikle vårt internasjonale samarbeid langs to hovedlinjer; støtte til frigjøringsbevegelser og grupper som kjemper for politiske og sivile rettigheter. Den andre delen dreier seg om støtte til utvikling av lokalsamfunn i nært samarbeid med lokale folkelige organisasjoner, slik at de selv kan få kontroll over egen utvikling ? det er deres programmer og prosjekter og deres stemme som skal være avgjørende. Vår rolle er å være tilrettelegger, rådgiver og nettverksbygger.

Bærebjelken i Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid er det langsiktige utviklingssamarbei-det. Norsk Folkehjelp er ikke en nødhjelpsorganisasjon, men akuttinnsats kan settes inn i om-råder der vi har arbeid fra før.

Organisasjonsbygging er en metode for å fremme folkelig deltagelse og styrke utviklingen av demokratier. Med demokrati mener vi et samfunn basert på frihet og medbestemmelse, med muligheter for innflytelse over egen situasjon gjennom deltagelse. Demokrati forutsetter respekt for menneskerettighetene og likestilling mellom kvinner og menn.

Landminer rammer uskyldige sivile og er et stort hinder for all samfunnsutvikling. Flyktnin-ger kan ikke vende hjem, dyrkbar jord blir liggende brakk og skoleveien er livsfarlig. Norsk Folkehjelp har utviklet en omfattende kompetanse på rydding av landminer, og vi legger stor vekt på overføring av denne kompetansen til lokale krefter. Sammen med mange andre aktører driver vi et politisk arbeid for økt støtte til Landminekonvensjonen fra 1999, som regulerer det internasjonale forbudet mot produksjon, lagring, salg og bruk av antipersonell-miner. Minerydding og minebevisstgjøring er forutsetninger for at et land skal kunne komme på fote igjen etter en krig.

Aidsepidemien er en global katastrofe som truer med å utrydde hele samfunn. Aids har mest alvorlige følger for fattige mennesker, fordi den fattige delen av en befolkning har mindre tilgang på informasjon, medisiner og behandling. I tillegg er de utsatt for under- og feil-ernæring ? faktorer som alle bidrar til et dårlig immunforsvar. Det internasjonale samfunnet har et stort ansvar i effektiv bekjempelse av hiv/aids. Norsk Folkehjelp skal integrere kampen mot hiv/aids i alle prosjekter.

Krig og vold er aldri noen løsning på urett og konflikter. Varig fred skapes kun ved å løse konflikter gjennom dialog mellom grupper og land som står i motsetning til hverandre. Alle nasjoner må gi en aktiv støtte til FN ? for at FNs autoritet skal kunne gjenopprettes som internasjonal konfliktløser og fredsbygger. Dette krever at også stormaktene respekterer FN og bidrar økonomisk. Norsk Folkehjelp skal påvirke norske myndigheter til å arbeide for dette målet og selv arbeide for samme mål gjennom internasjonale nettverk.