Politisk påvirkningsarbeid

Parallelt med selve ryddingen av miner og blindgjengere har Norsk Folkehjelp vært en sentral bidragsyter til å få på plass de viktige internasjonale forbudene mot antipersonellminer og klaseammunisjon. På området miner og våpen er Norsk Folkehjelp en av svært få organisasjoner i verden som både driver operasjonelt ryddearbeid og politisk påvirkningsarbeid. For oss er det to sider av samme mynt.

Norsk Folkehjelp er en sterk ryddeoperatør, men også en sterk stemme i internasjonal debatt om miner og andre våpen. Hver eneste mine eller blindgjenger som blir fjernet fra bakken forbedrer livssituasjonen for befolkningen i områder der det har vært konflikt. Det har imidlertid vært like viktig at det har blitt utviklet ny internasjonal humanitær rett som forhindrer eller begrenser ny bruk av miner og klaseammunisjon. Og til slutt er det avgjørende å arbeide for å påvirke alle verdens stater til å slutte seg til disse konvensjonene, respektere dem og iverksette dem.

I Norsk Folkehjelps mine- og eksplosivarbeid blir det operasjonelle arbeidet og det politiske påvirkningsarbeidet vårt sett som gjensidig forsterkende aktiviteter. Begge formene for innsats har som mål å endre realitetene på bakken. Vi investerer ressurser og tid i å holde aktivitetsnivået oppe på begge fronter, fordi vi ser at dette er den mest effektive måten å fremme de humanitære målsetningene til Minekonvensjonen og Klaseammunisjonskonvensjonen på. Vi er også aktive på andre våpenrelaterte områder der sivile ikke får den beskyttelse fra krigens konsekvenser de har rett på.

Feltarbeidet vårt gir oss troverdighet og større gjennomslagskraft som politiske aktivister. Til gjengjeld gir vårt politiske påvirkningsarbeid oss troverdighet som operatør, og dette gjør ofte at vi får lettere tilgang til aktuelle områder i felt og at vi tiltrekker oss en bredere gruppe donorer og partnere.

I den politiske kampen for å forby landminer på 1990-tallet var Norsk Folkehjelp aktivt engasjert i International Campaign to Ban Landmines (ICBL). I de senere år har vi i kampen for å forby klaseammunisjon vært en sentral organisasjon i Cluster Munition Coalition (CMC). Vårt arbeid i disse nedrustningsprosessene viser at det er mulig for en liten norsk organisasjon å være med og forme internasjonal humanitær politikk. Først og fremst fordi våre mineryddere, med fare for egne liv, opererer i virkelighetens mine- og blindgjengerfelt.

Nå som både Minekonvensjonen og Klaseammunisjonskonvensjonen er på plass dreier vårt politiske påvirkningsarbeid seg i hovedsak om å få statspartene til å oppfylle sine forpliktelser til å destruere lagre, rydde landområder og bistå ofrene. Vårt politiske påvirkningsarbeid på dette området er sterkt knyttet sammen med den kontinuerlige innsatsen vår for å videreutvikle og effektivisere de metoder som benyttes i mine- og eksplosivrydding (se her for mer info om verktøy og metoder) samt med vår utvikling av et “hjelp til selvhjelp”-konsept for lagerdestruksjon.

Norsk Folkehjelp fortsetter også å oppfordre stater som ennå ikke har sluttet seg til Minekonvensjonen eller Klaseammunisjonskonvensjonen til å gjøre det umiddelbart. Dette er et spørsmål om politisk vilje og om å prioritere beskyttelse av sivile foran utrangerte våpen med diskutabel militær nytteverdi.

I forhold til norske myndigheter ser vi det som vår oppgave å sikre at Norge fortsetter å spille en ledende rolle i forhold til Minekonvensjonen og Klaseammunisjonskonvensjonen, uavhengig av hvilke politiske partier som til enhver tid er i regjering.