Angola

Angola

Angola var herjet av borgerkrig helt fra løsrivelsen fra Portugal i 1975 til fredsavtalen mellom regjeringen og UNITA ble underskrevet 4. april 2002. Både landminer og en lank rekke ammunisjonstyper ble brukt av begge sider under konflikten, og Angola har i dag et av verdens største landmineproblemer. Store deler av landet er fremdeles utilgjengelig på grunn av landminer, blindgjengere og forlatt ammunisjon. Det anslås at denne trusselen påvirker dagliglivet til rundt en fem-del av befolkningen.

Det var en henvendelse fra FN som førte til at Norsk Folkehjelp engasjerte seg i minerydding i Angola i 1994. Til å begynne med gikk oppgaven ut på å kartlegge kystprovinsene og andre områder som skulle bli leirer for demobiliserte soldater, samt å rydde hovedveien mellom Luanda og Malanje.

Fra 1995 til 2004 hadde Norsk Folkehjelp tre baser for operasjonen vår i Angola, i byene Malanje, Luena og Lubango. I 2003 tok vi del i den landsomfattende kartleggingen av mineproblemet, og fikk ansvar for fem provinser i den nordvestlige delen av Angola (Malanje, Kwanza Sul, Kwanza Norte, Uige og Zaire). Resultatet av denne kartleggingen dannet grunnlaget for de nasjonale myndighetenes strategiske planer for minerydding i Angola (2006–2013). Den strategiske planen dannet så grunnlaget for en kraftig økning av de angolanske myndighetenes finansiering av minerydding. Flere internasjonale givere har senere valgt å trekke seg ut av Angola, men Norsk Folkehjelp har fortsatt støtte fra sine givere frem til 2010–2011, dog på et betydelig redusert nivå sammenlignet med tidligere år.

Norsk Folkehjelp har siden 2003 redusert våre kapasiteter i Angola, for eksempel basene i Lubango og Luena, samt prosjektet med minehunder.  Ved utgangen av 2009 stengte Norsk Folkehjelp også basen i Gabela i provinsen Kwanza Sul, og vi begynte å drive alle våre provinsielle operasjoner fra Malanje.

I dag arbeider Norsk Folkehjelp ut fra Malanje, med et landkontor i Luanda. Vårt hovedfokus er nå mindre på omfattende og full rydding, og mer på utvikling av metodologier for å frigjøre land ved bruk av ikke-teknisk kartlegging og teknisk kartlegging, der vi gjør bruk av våre gjenværende mekaniske og manuelle mineryddingsressurser på en mer målrettet, effektiv og økonomisk måte. Vi prioriterer også støtte til de nasjonale myndighetene på landfrigjøringspolitikk og kartlegging, samt på kapasitetsbygging på disse områdene.

Kapasitet:
Personale: rundt 100 lokalt ansatte, to internasjonalt ansatte. Manuelle mineryddere, mekanisk minerydding med Aardvark-maskiner, Casspir-kjøretøyer, en mini MineWolf, kombinerte kartleggings- og eksplosivryddingsteam, logistikkpersonale, sanitet og kommunikasjon samt administrativt ansatte.

Givere:
Det norske Utenriksdepartementet (avsluttet), det amerikanske Utenriksdepartementet, det nederlandske Utenriksdepartementet og Statoil. 

Vis mer

Siste nyheter om Miner i Angola

Les flere nyheter fra Miner i Angola