Miner i Serbia

Kartlegging av klasebomber og miner
Under NATOs bombeangrep i 1999 ble det blant annet sluppet klaseammunisjon med til sammen rundt 37 000 småbomber, mot flere mål i Serbia. Dette førte til at det ble liggende klaseammunisjons-blindgjengere i 28 lokalsamfunn i 16 kommuner. Norsk Folkehjelp har sammen med serbiske mineryddingsmyndigheter (Serbian Mine Action Centre) gjennomført en kartlegging av områder der det var mistanke om blindgjengere fra klaseammunisjon. Den viste at et landområde på til sammen rundt 15 km² må ryddes.

I sør-Serbia er også landminer et problem. I forbindelse med konflikten i Kosovo var det i 2000-2001 her kamper mellom albanske opprørere og serbiske væpnede styrker og politistyrker. De albanske opprørerne brukte også landminer. Områder på til sammen 3,8 km² i kommunene Presevo og Buljanovac er som et resultat av dette kategorisert som mistenkte farlige områder, der det antas å være landminer.  

Norsk Folkehjelp startet den ovennevnte kartleggingen av klaseammunisjonsproblemet i Serbia i november 2007. Kartleggingen pågår fortsatt, for å hele tiden kunne avgrense problemet og frigi land. Siden 2010 har prosjektet også inkludert kartlegging av minefeltene i sør-Serbia.

Kartleggingsprosjektet har 5 lokalt ansatte, hvorav 4 er sekondert til Serbian Mine Action Centre. Norsk Folkehjelp bidrar på denne måten til utvikling av nasjonale kapasiteter på ikke-teknisk kartlegging. Prosjektet styres av Norsk Folkehjelps mine- oge ksplosivryddingsprogram i Bosnia-Herzegovina, med støtte fra Norsk Folkehjelps regionale kontor i Beograd.

I perioden 2007-2009 ble prosjektet finansiert av Det norske utenriksdepartementet og fra 2008 av Det amerikanske utenriksdepartementet gjennom International Trust Fund for Demining and Mine Victims Assistance (ITF). 

Rydding av klasebomber
Sent i 2010 startet Norsk Folkehjelp et treårog prosjekt for å rydde tre kommuner i sør-Serbia for blindgjengere fra klasebomber, på grunnlag av kartleggingen vi allerede hadde gjort. De farlige områdene i disse kommunene omfatter rundt 4,3 km², noe som utgjør nesten en tredjedel av hele klaseammunisjonsproblemet i Serbia. Selve ryddingen startet 29 april 2011, med 34 lokalt ansatte menn og kvinner.

Klasebomberyddingen finansieres av Det norske utenriksdepartementet.

Minerydding 2006-2008
Etter den kroatiske uavhengighetserklæringen i 1991 brøt det ut konflikt mellom kroatiske og serbiske styrker i Kroatia, og Den jugoslaviske folkehæren støttet de serbiske styrkene. Under denne konflikten, som varte fra 1991-1995 fant det aldri sted direkte kamper på territoriet til Serbia, men deler av grensen mellom Serbia og Kroatia ble minelagt. Minene ble raskt et problem for utviklingen i regionen og for mulighetene for både Serbia og Kroatia til å gjenoppta regulære grenseaktiviteter. 

I perioden mellom 2006 og 2008 ryddet Norsk Folkehjelp rundt 1 km²med minefelt på den serbiske siden av grensen mellom Serbia og Kroatia. Dette utgjorde 25% av minefeltene på den serbiske siden av grensen. 349 landminer ble funnet og ødelagt under denne ryddingen. Innsatsen var et bidrag til å få ryddet hele grensen mellom Serbia og Kroatia, til å sette lokalbefolkningen i stand til å trygt kunne gjenoppta normale aktiviteter, til å gjøre det mulig for rehabiliteringen av regionen til å fortsettem og til å bistå den serbiske regjeringen i å oppfylle kravene i Minekonvensjonens artikkel 5.

29 lokalt ansatte arbeidet i prosjektet, som ble ledet av Norsk Folkehjelps mineryddingsprogram i Kroatia med støtte fra Norsk Folkehjelps regionale kontor i Beograd.

Hovedandelen av midlene til dette prosjekt ble donert av Det norske utenriksdepartementet. I tillegg ble det støttet av Spania og Det amerikanske utenriksdepartementet gjennom International trust Fund for Demining and Mine Victims Assistance (ITF).