Hva er en hjertestarter?

Hva er en hjertestarter?
En hjertestarter er et lite enkelt apparat som hjelper deg ved en hjertestans, og som avgjør om en person med hjertestans trenger strømstøt eller ikke basert på pasientens hjerterytme avlest gjennom to lime-elektroder. Den kan ved behov levere strømstøt gjennom de samme lime-elektrodene. En hjertestarter skal brukes på alle personer som er bevisstløse og som ikke puster normalt.

Hvordan fungerer en hjertestarter?
Hjertestarteren tolker hjertets elektriske rytme gjennom to lime-elektroder som festes på brystet. Husk å ta av klærne på brystet først. En tegning på elektroden viser hvor de skal limes på. Hjertestarteren hjelper deg med behandlingen ved hjelp av en tydelig stemme og tydelige symboler. Hjertestarteren forklarer hele tiden hva du skal gjøre og om du eventuelt skal trykke på knappen for å gi et elektrisk støt. Det eneste du trenger å gjøre er å forstå at pasienten har hjertestans (bevisstløs og puster ikke normalt), og så slå på apparatet. Dersom pasienten har hjertestans og har en hjerterytme som kan startes av en hjertestarter, vil den gi beskjed om det og be deg trykke på sjokk-knappen. Strøm vil da bli levert til pasientens hjerte gjennom lime-elektrodene. Dersom hjerterytmen ikke kan startes av en hjertestarter ber den deg om å gjøre HLR. Da skal du starte med HLR og holde på med det til den ber deg stanse. Da vil den på nytt analysere hjerterytmen for å se om den er ”sjokkbar”.

Hvis pasienten likevel ikke har hjertestans gjør det ingen skade om hjertestarteren kobles til pasienten. Den vil da ikke kunne levere strømstøt til pasienten.

Sikkerhet
Hjertestartere er trygge å bruke. Den anbefaler bare å gi strømstøt når hjertet er i elektrisk kaos (for eksempel ventrikkelflimmer), og vil da be deg trykke på knappen for strømstøt. Man kan derfor ikke gi strømstøt ved en feiltakelse. Forutsetningen er at pasienten er bevisstløs og ikke puster normalt. Sjekk at du selv eller andre ikke berører pasienten eller driver HLR akkurat når du trykker på støt-knappen.

Enkle i bruk
Hjertestartere kan se ulike ut, men alle har en knapp for å slå på apparatet. Når du har slått den på gir den klare instruksjoner om hva du skal gjøre. Et par lime-elektroder følger med hjertestarteren. Disse limes på brystet til pasienten, en tegning viser hvor de skal plasseres. Den har også en knapp for strømstøt (sjokk-knapp). Når apparatet har tolket hjertets ekg-signaler og bestemt at et strømstøt er nødvendig er det du som må utløse strømstøtet. Det gjør du ved å trykke på knappen for strømstøt når du får beskjed om det (knappen vil da blinke). En hjertestarter tester seg selv regelmessig og viser med symboler/piping når det er tid for service.

Opplæring
Alle som har en hjertestarter tilgjengelig bør ta et kurs i hvordan man utfører hjerte- lungeredning med defibrillator. Man bør trene på å bruke en hjertestarter for å bli flink.

For lekfolk og personell uten dedikert beredskap er både MiniAnn selvtreningsprogramm og grunnkurs i bruk av hjertestarter med instruktør gode opplæringsalternativer. 

For personer med dedikert beredskap (politi, brannfolk, vektere o.l.) anbefaler vi “Norsk grunnkurs i bruk av halvautomatisk hjertestarter”. Dette ifølge siste anbefaling fra NRR (desember 2009).

Slik bruker du en hjertestarter

Slå på hjertestarteren. En stemme vil veilede deg i hva du skal gjøre. Fjern klærne fra brystet til pasienten. Fest de to lime-elektrodene som beskrevet på tegningen. Sjekk at ledningen fra elektrodene er koblet til hjertestarteren. Når hjertestarteren analyserer hjerterytmen, skal ingen berøre pasienten. Når den lader, vil du høre en stigende lyd. Når den er klar til sjokk (etter noen sekunders automatisk lading) vil den be deg trykke på en blinkende knapp for å levere strømstøt. Kontrollér at ingen berører pasienten. Når strømstøtet leveres vil pasienten rykke til en gang. Dette er helt vanlig og ufarlig. Straks strømstøtet er levert vil du bli bedt om å starte HLR. Dersom hjerterytmen ikke er ”sjokkbar” vil den be deg starte HLR.

Etter ca. 3 minutter vil den på ny analysere hjerterytmen og evt. be deg levere et nytt strømstøt. Fortsett med HLR og evt. strømstøt helt til ambulansepersonell tar over eller pasienten viser tegn til liv (puster normalt og evt. beveger seg). Ikke slå av hjertestarteren før ambulansepersonell har tatt over.

Melding
Når du har anskaffet en hjertestarter, bør du melde fra til nærmeste medisinske nødtelefon (1-1-3-sentral, AMK). Hvis noen får hjertestans like ved deg/din bedrift kan medisinsk nødtelefon ringe og be dere rykke ut med hjertestarteren og dette kan være livreddende for denne pasienten.

Organisering av beredskap
Når du har skaffet deg en hjertestarter, er det flere ting du må ta hensyn til:

• Opplæring: Alle som har tilgang til hjertestarteren bør få opplæring i å bruke den.
• Plassering: Hjertestarteren bør plasseres på et sentralt sted slik at flest mulig har tilgang til den. Stedet bør merkes med et skilt slik at alle ser den. Evt. kan den plasseres i en mobil enhet (bil, båt, fly, buss).
• Repetisjon: Alle bør få tilbud om regelmessig trening i bruk av hjertestarteren for å opprettholde kompetansen og ferdighetene, helst to ganger i året.
• Tilsyn: Det er viktig at hjertestarteren får regelmessig tilsyn. Sjekk at batteriet er i orden og at lime-elektrodene ikke har gått ut på dato.
• Kontaktperson: Alle organisasjoner som skaffer seg en eller flere hjertestartere bør ha en kontaktperson som sørger for at disse rådene blir fulgt. Ellers blir det lett glemt.

Ulike benevnelser på hjertestartere
Kjært barn har mange navn, det har også hjertestartere.

Hjertestartere er det intuitive og enkle navnet. Det er et apparat som analyserer hjerterytmen, gir enkle instruksjoner til brukeren og, ved behov, lader seg opp for å kunne gi et strømstøt i håp om å starte hjertet igjen. Hjertestarteren analyserer selv hjerterytmen og avgjør om et strømstøt er nødvendig eller ikke. Deretter er det du som må utløse strømstøtet. Apparatet gir hele tiden instruksjoner og passer på tiden for rytmeanalyse, strømstøt og HLR.

AED står for Automated External Defibrillator eller automatisk ekstern defibrillator. Benevnelsen brukes i Norge om halv-automatiske hjertestartere der du selv må utløse strømstøtet. Ofte står det bare AED på offentlig tilgjengelige hjertestartere, derfor er det greit å vite om benevnelsen.

PAD betyr Public Access Defibrillation og beskriver hvordan apparatet brukes i samfunnet. Denne er offentlig tilgjengelig slik at alle kan bruke den. Det blir flere PAD’er selv om de fleste fortsatt finnes innenfor ulike organisasjoner og arbeidsplasser.

Defibrillator er det egentlige navnet på en hjertestarter. I sykehus finnes multifunksjonelle defibrillatorer som i tillegg til å defibrillere også måler blodtrykk, oksygenmetning og som kan ta ekg. Det finnes både manuelle og halv-automatiske defibrillatorer i helsevesenet. Ordet defibrillator kommer av ordet fibrillere, som betyr at hjertet står og flimrer pga. elektrisk kaos og greier dermed ikke å pumpe blod. Vi ønsker å bryte fibrilleringen ved å de-fibrillere med en defibrillator.

 

Kilde: www.nrr.org og www.hjertestarter.info