Med redningstjeneste forstås den offentlige organiserte virksomhet som utøves i forbindelse medøyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død og skader som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særlige tiltak.
Det er ikke bare økonomiske og samfunnsmessige hensyn som danner grunnlaget for vår redningstjeneste. Viktigst er det at tjenesten forvalter noe av det mest sentrale i vår kultur:
Respekten for menneskelivet og solidariteten oss i mellom når noen trenger hjelp.
Nasjonal dugnad for å redde liv
Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad. Den grunnleggende ideen erat alle tilgjengeligeressurser i vårt land - statlige,
fylkeskommunale, kommunale, private og frivillige - som er egnet for å redde liv, skal kunne mobiliseres for innsats i den
offentlig koordinerte redningstjeneste.
Utrykket redningstjeneste i offisiell sammenheng i Norge omfatter akuttinnsats for å redde mennesker fra død eller skade.
Et tynt befolket land som Norge, med relativt begrensede ressurser og samtidig redningsansvar for store land- og havområder,
har bare evne til å bygge opp noen få profesjonelle og dedikerte redningsenheter. Det norske redningsapparatet må derfor tilpasses
de særegne norske forhold, tradisjoner og infrastruktur.
Samvirkeprinsippet
En av bærebjelkene i Norsk redningstjeneste er samvirkeprinsippet. Alle offentlige etater med ressurser egnet for søk og redning plikter å delta i redningstjenesten. De ikke bare dekker utgifter som påløper til personell, materiell, planlegging og øvelser, men stiller også ulike rådgivningsfunksjoner og redningsrelevante data m.v. kostnadsfritt til disposisjon overfor hovedredningssentraler og de lokale redningssentraler.
Frivillige organisasjoner er et sentralt element i redningstjenesten. De deltar som navnet sier på frivillig basis og får refundert faktiske utgifter. De frivillige vil være de primære mannskaper som skal benyttes ved søksaksjoner og førstehjelpsinnsats i landaksjoner. De kan stille spesialtrente personell innen samband, søk/redning i bratt lende, grotter, strandsøk, søk med hund og småfly. Private ressurser kan også engasjeres og betales for.
Det er også etablert noen få slagkraftige professjonelle innsatsenheter med høy beredskap for å dekke spesielle behov (f.eks. luftforsvarets redningshelikopterskvadron).
Integrert tjeneste
Norsk redningstjeneste har et integrert koordinerings-apparat. Det betyr at de samme redningssentraler tar seg av koordinering av landredning, sjøredning og flyredning. Det gir et rimelig system, høy utnyttelsesgrad, ingen kamp om ressurser og best mulig total oversikt og styring. Opplegget er unikt i internasjonal sammenheng.
De eksisterende ressursbegrensninger i et tynt befolket land, økonomiske hensyn og et ønske om å holde koordineringsapparatet i størst mulig kontinuerlig virksomhet (stor utnyttelsesgrad) ligger bak dette opplegget. På denne måten slipper vi også at forskjellige koordineringssystemer kjemper om de samme ressurser. En del aksjoner vil dessuten omfatte alle typer redning som er nevnt ovenfor, og et integrert samordningssystem sikrer en best mulig total oversikt og styring.
