Hjem Medlem Engasjer deg Engasjér deg i internasjonalt arbeid Land å engasjere seg i

Land å engasjere seg i

De foreslåtte landene dekkes i varierende grad i norske medier. I disse landene støtter Norsk Folkehjelp partnere som bidrar til at folk organiserer seg og slåss for egne interesser. Ecuador er med som et eksempel på at norske oljeinteresser og våre partnere kan ha motsatte interesser, en stor politisk utfordring for Norsk Folkehjelp.

Palestina: Her henviser vi til rapporten fra Aksjonsutvalg Palestina , med ulike forslag til lokale tiltak.

Syria: Den stadig blodigere borgerkrigen i Syria har skapt en uhyre komplisert og uoversiktlig situasjon. Fra både Libanon og Irak-programmene organiserer vi sammen med våre partnere opplæring av aktører i det syriske sivilsamfunnet. Våre partnere holder kurs om menneskerettigheter og demokrati, organisasjons-utvikling og mobilisering av lokalsamfunnet. Et større program for å bygge lokal kapasitet er også klart.

  • Lokale lag med interesse for Syria kan bidra til innsamlingen til egenandeler til arbeidet vårt or syriske flyktninger i Libanon og Irak.

Sør-Sudan: Sør-Sudan ble verdens yngste land 9. juli 2011 etter over 40 år med borgerkrig mot regimet i Khartoum. Denne borgerkrigen drev fire millioner mennesker på flukt og tok livet av rundt to millioner. I begynnelsen av 2005 undertegnet frigjøringsbevegelsen SPLM i Sør-Sudan og regjeringen i Khartoum i nord en fredsavtale. I tillegg til å få slutt på krigen skulle denne sikre en demokratisering av hele Sudan. Folket i Sør ble garantert en folkeavstemning hvor de så skulle kunne velge om de fortsatt ville være en del av et samlet Sudan eller løsrive seg. I januar 2011 brukte befolkningen i Sør denne stemmeretten og 9. juli samme år ble Sør-Sudan en selvstendig nasjon.

Sør-Sudan er rikt på ressurser: Store områder med dyrkbar jord og beitemark, olje- og mineralressurser og mahogni/teak. Dessverre er det slik at rike naturressurser ikke nødvendigvis fører med seg velstand for befolkningen. Etter fredsavtalen forventet folk i Sør-Sudan at det skulle bygges skoler, sykehus, brønner og veier. Men for at regjeringen i Sør-Sudan skal lykkes, er de helt avhengige av inntektene fra oljen og fortsatt støtte fra det internasjonale samfunn.

Norsk Folkehjelp har arbeidet i Sør-Sudan siden 1986. Norsk Folkehjelp er en av de største internasjonale organisasjonene i Sør-Sudan, og har arbeidet nært med organisasjonene og bevegelsene  i området både under borgerkrigen og etter fredsavtalen. Nå samarbeider vi både med de nye nasjonale myndighetene under regjeringen for Sør-Sudan, lokale myndigheter på delstats- og distriktsnivå samt ulike aktører i sivilsamfunnet.

Norsk Folkehjelps arbeid i Sør-Sudan skal bidra til at borgerne av en ny nasjon får oppleve framgang og forbedring av sin livssituasjon. Etter frigjøringen fra regimet i nord er det viktig at vanlige folk nå får politisk frihet og råderett over jorda de bor på.

Programmet vårt i Sør-Sudan har lenge vært Norsk Folkehjelps største, både i penger og omfang – med et årlig budsjett på 150–200 millioner kroner. Programmet omfatter minerydding, demokratisering, likestilling og rettferdig fordeling av ressursene, landbruksutvikling og økonomisk utvikling, helseomsorg og nødhjelp.

  • Lokale lag med interesse for Sør-Sudan kan holde åpne informasjonsmøter og bidra med økonomisk støtte til egenandeler til arbeidet vårt i landet.

Colombia: Colombia har vært preget av væpnede konflikter og omfattende vold i flere tiår. Sivil-befolkningen er fanget mellom militære, gerilja og paramilitære grupper. Urfolk, afro-colombianere og småbønder er særlig utsatt. Opptil fem millioner mennesker er blitt presset bort og har måttet flykte fra jord og eiendom. Urfolksorganisasjoner, fagforeninger, menneskerettighetsorganisasjoner, studentgrupper og kvinneorganisasjoner er under et sterkt press, og deres tillitsvalgte utsettes for forfølgelse, tortur og drap. Colombia er et av verdens farligste land å være fagorganisert.

Regjeringen i Colombia og geriljagruppen FARC innledet offisielt fredssamtaler i Oslo i oktober 2012. Partene er enige om hovedpunktene som må være på plass før en fredsavtale kan inngås: Jordfordeling, narkotika, politisk deltakelse, menneskerettigheter og en avslutning på den væpnede konflikten. Norge og Cuba tilrettelegger fredssamtalene med hjelp fra Chile og Venezuela.

Av Colombias befolkning på ca. 43 millioner utgjør urfolket 1, 4 millioner. ONIC, den nasjonale urfolks-organisasjonen i Colombia, er en paraplyorganisasjon med 44 registrerte urfolksorganisasjoner fra alle deler av landet, og har vært Norsk Folkehjelps samarbeidspartner siden 2004.

Til tross for den politiske og menneskerettslige situasjonen i landet forhandlet EFTA (Norge, Sveits, Liechtenstein og Island) fram en frihandelsavtale med Colombia i 2008. ONIC, LO, Norsk Folkehjelp og en rekke andre organisasjoner i Colombia, Norge og Europa har samarbeidet om å stanse denne frihandels-avtalen. Norge har ennå ikke ratifisert avtalen. LO-kongressen i mai 2013 opprettholdt kravet om at Norge ikke må ratifisere avtalen.

  • Lokale lag med interesse for Colombia kan bidra med bevisstgjøring av Norges ansvar og støtte til at Norge ikke skal signere frihandelsavtalen.
  • Deler av norsk fagbevegelse har vært engasjert i denne saken, særlig forbundet Industri-Energi. Det er derfor relevant å kontakte dem lokalt for mulig samarbeid i denne saken.

Ecuador: President Correa og hans regjering (fra 2006) har stått for en del positive endringer – blant annet økte skatter og redusert utenlandsgjeld. Fattigdommen er betydelig redusert, og det er en liten endring i konsentrasjonen av rikdom. Men i landbruket er det stadig en enorm ulikhet mellom fattigbøndene med naturalhusholdninger og storbøndene med moderne høyteknologisk drift.

Det er store spenninger mellom regjeringen og urfolksbevegelsen, særlig i spørsmålet om gruvedrift og oljeutvinning. Men i noen tilfeller står regjering og urfolk også sammen, som for eksempel i konflikten mellom oljegiganten Chevron og lokalbefolkningen i Amazonas. Chevron er dømt til å betale erstatning på 105 milliarder kroner for oljesøl i regnskogen i Ecuador. Dommen er opprettholdt gjennom to rettsinstanser i landet. Den tredje og siste rettsinstansen ventes å felle endelig dom i år. Men heller enn å ta ansvar bruker Chevron sin økonomiske makt og 500 advokater til å trenere saken. Lokalbefolkningen må betale prisen med ødelagt natur, forurensning av grunnvannet, flere krefttilfeller, spontanaborter og barn født med alvorlige misdannelser.

Det norske Oljefondet hadde ved utgangen av 2011 investert 8,3 milliarder NOK i Chevron, mens Kommunal Landspensjonskasse (KLP) trakk seg ut av Chevron allerede da rettssaken startet i 2004.

IndustriEnergi og Norsk Folkehjelp har de siste årene krevd konkrete tiltak fra norske myndigheter overfor Chevron. Staten må utøve tydelig og aktivt eierskap. Finansdepartementet har svart at eierskapet i Chevron håndteres av Norges Bank som forvalter Oljefondet. Følgelig krevde vi i fjor at Norges Bank skulle slutte seg til et stort investoropprop mot Chevron, men svaret var at dét faller utenfor bankens satsingsområder. Vi har også presentert saken for Etikkrådet, som kan anbefale å trekke ut investeringene eller å sette selskap til observasjon. Etikkrådet sier de følger saken, men at de ikke arbeider aktivt med den.

  • Lokale lag med interesse for Ecuador og forvaltningen av det norske Oljefondet kan bidra med påtrykk overfor norske myndigheter i Chevron-saken gjennom leserbrev til avisene.
  • Også her kan samarbeid med lokal fagbevegelse være aktuelt, særlig IndustriEnergi som har engasjert seg sterkt i denne saken.
  • Lokale kan forsøke å påvirke stortingsrepresentantene fra eget fylke i saken.