Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2012 Drømmesamfunnet

Drømmesamfunnet

– For åtte år siden fikk vi muligheten til å drømme hvordan vårt nabolag skulle se ut i fremtiden og så fikk vi midlene til å oppfylle drømmen, forteller Marika Batista Gonzalez i Sabanilla.

Sabanilla ligger i Holguinprovinsen på Cuba. Der har to kooperativer gått sammen om å utvikle og modernisere lokalsamfunnet sitt med støtte fra Norsk Folkehjelp.

– Den viktigste drømmen av alle var å få elektrisitet ut hit, forteller Marika. Med elektrisitet ble de i stand til å øke produksjonen i kooperativet betraktelig, blant annet ved å oppdatere vanningssystemet som tidligere ble drevet på ulønnsom diesel. De har nå tre vanningssystemer som til sammen dekker 42 hektar jordbruksland.

– Vanntilførselen ble oppgradert og alle husene fikk innlagt vann, forteller Marika, og alle husene, som tidligere bare hadde jordgulv, har nå fått gulvfliser.
– Det er de tingene som har hatt størst betydning for folk, men vi har gjort mye mer her, sier hun. – Vi bygde ny butikk og en markedsplass i tillegg til et sosialt samlingssted. Vi bygde et mekanisk verksted som kan reparere landbruksutstyret når det går i stykker. Vi fikk eget datarom på skolen, som også fikk nytt tak og vi fikk vindmøller og pumper, forteller hun.

På Cuba er det viktig at landbruket er økologisk bærekraftig og medlemmene i kooperativet fikk opplæring i økologiske teknikker, som for eksempel å bruke mark for å gjødsle jorda. De fikk også kurs i likestilling for å øke antallet kvinner i kooperativet. – Da prosjektet startet var det bare en kvinne tilknyttet kooperativet, i dag er de 26, forteller Marika.

– Når folk først begynte å drømme, fikk de lyst til å forbedre seg og lære mer, sier Marika. Det ble arrangert mange kurs som var åpne for alle og i dag har alle  basiskunnskaper som tilsvarer 12 års skolegang.

Da østblokken falt med Berlinmuren i 1989 og Sovjetunionens oppløsning i 1991, ble Cuba hardt rammet økonomisk. 90-tallet blir på Cuba betegnet som ”El Crisis”. Eksportinntektene raste når de ikke lenger fikk eksportert varene sine til land i Østblokken og de fikk for fullt merke virkningen av USAs handelsblokkade mot landet. Det ble nødvendig å sette i gang tiltak for å øke matproduksjonen i landet betraktelig. Initiativet til å modernisere Sabanilla, kom fra de lokale myndighetene, gjennom Norsk Folkehjelps partner ANAP, som et ledd i arbeidet med å øke effektiviteten i landbruket.

Stamfaren

Dismelido Escalona ledet kooperativet Sabanilla i 40 år.

– Jeg er slett ikke for gammel til å bidra for lokalsamfunnet mitt, sier Dismelido Escalona Labrada på 72 år. I 40 år ledet han kooperativet, men nå har han overlatt roret til yngre krefter. Allikevel er han fullt opptatt hele dagen. – Jeg er stamfaren til dette samfunnet, sier han. – Jeg vet alt som er verdt å vite om dette stedet.

– Jeg ble født i Sabanilla og har bodd her hele mitt liv, bortsett fra ett år jeg var så heldig å få reise til Sovjetunionen for å lære om kooperativisme, det var i 1977, sier Dismelido. Han sitter i skyggen under et tre i hagen sin med barn og barnebarn rundt seg.

Dismelido snakker om årene før revolusjonen: – Det var mye arbeidsledighet og så ille at folk sultet i hjel, forteller han. Jeg er takknemlig for revolusjonen og det den gjorde for oss. Den gjorde at den som dyrket jorda var den rette eieren av den, sier han.

– I 2004 ble vi spurt av ANAP om vi ville delta på dette prosjektet. Alle var så entusiastiske. Når materialene ankom gikk vi straks i gang med å laste av og etter en stund hadde vi både elektrisitet og nye vanningssystemer. Siden vi startet prosjektet har produksjonen her økt med 300 prosent og gjennomsnittlønna har økt fra 400 til 900 pesos i måneden, forteller han.

– Det er ingen tvil om at alle har det bedre her nå som vi har hatt dette prosjektet i noen år, men det er ikke et perfekt samfunn enda, sier han. Derfor drømmer vi videre, vi trenger bedre veier for å transportere alt vi dyrker til byen, sier han.

– Og jeg vil være med videre. Jeg er ikke for gammel til å bidra med å gjøre nye drømmer virkelige, og vil fortsette å kjempe for revolusjonen så lenge jeg kan, avslutter han.

16.08.2013 | Torunn Aaslund