Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2014 Flykter fra Syria til vanskelig liv i Libanon

Flykter fra Syria til vanskelig liv i Libanon

Um Mohammed og familien på 25 har slått seg ned i flyktningleiren Shatilla.

Mens Syria-krigen raser, legger flyktningmassen stort press på nabolandet Libanon. Palestinske flyktninger som ankommer fra Syria er blant de aller mest sårbare.

Palestinsk-syriske Um Mohammed flyktet fra Yarmouk flyktningleir utenfor Damaskus, og søker nå tilflukt i Shatilla flyktingleir i Beirut sammen med sønner, døtre og barnebarn – totalt 25 stykker. Hennes historie og stusselige levevilkår i den overbefolkede flyktningleiren er en skjebne hun deler med de fleste syriske flyktninger i Libanon.

–Jeg vokste opp og giftet meg i Yarmouk, nå er huset mitt revet ned og krigen har gjort alle familiemedlemmene mine i voksen alder til arbeidsløse flyktninger, fortviler hun mens hun står i kø for matrasjoner fra Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon Basmeh and Zaitooneh.

Um Mohammed er en av 1,2 millioner registrerte flyktninger i landet – et land med omtrent 4,2 millioner mennesker – noe som gjør Libanon til det landet i verden med flest flyktninger per innbygger.

Voldsspiral

Libanons voldelige fortid reflekteres nok en gang den sekteriske ustabiliteten som i dag hjemsøker det lille landet. Sjiagruppen Hezbollahs deltakelse i konflikten i nabolandet Syria har ført til bred misnøye og styrket den religiøse og politiske splittelsen i Libanon, noe som igjen har forårsaket sporadisk vold og bombeangrep over store deler av landet. Sammenstøt mellom den libanesiske hæren og ulike grupper har blitt en urovekkende tendens, og bilbomber i hovedstaden har igjen blitt hverdag for den libanesiske befolkningen.

Økende vold og en enorm flyktningmasse legger enormt press på det allerede svært spente og skjøre landet. Libanon er fullstendig avhengig av internasjonal bistand for å håndtere den økende humanitære krisen, og 659 millioner dollar har så langt i 2014 blitt gitt i bistand ifølge UNHCR. De syriske flyktningene er spredt over hele landet boende hvor enn de kan finne passende tilflukt, inkludert over 1200 selvbygde leirer. Samtidig lider de av omfattende arbeidsledighet da omtrent én tredjedel ikke kan finne jobb. Videre har den desperate levetilstanden for de fordrevede syrerne gjort livet til de allerede eksisterende palestinske flyktningene enda vanskeligere, særlig da 53 000 nye palestinere blir nødt til å dele boforhold og ressurser sammen med de 250 000 originale palestinske flyktningene.

Norsk Folkehjelps støtte til palestinere

Norsk Folkehjelp samarbeider tett med lokale palestinske og libanesiske organisasjoner som støtter palestinske flyktninger i alle ledd av deres liv; mat, helse, utdanning og så videre.

–De syrisk-palestinske flyktningene er den mest sårbare av de forskjellige gruppene som ankommer fra Syria, Irak og Kurdistan, og derfor må vi jobbe enda hardere for å sikre midler og et verdig liv for denne marginaliserte gruppen, sier Norsk Folkehjelps libanesiske programsjef Hani Anouti

Samtidig har den økende ustabiliteten gjort det vanskeligere for sivilsamfunnet å utføre arbeidet sitt, da det har blitt farligere å reise rundt i Libanon og bevege seg inn i de ulike flyktningleirene.

–Atmosfæren er utfordrende for oss, og sikkerhetssituasjonen påvirker oss veldig siden det skaper et stressende miljø for oss å arbeide i. Det er ikke en lett jobb, men det er realiteten, kommenterer Anouti om utfordringene i Libanon.

–Det som derimot er den aller største utfordringen for oss, er den generelle underfinansieringen relatert til flyktningproblemet i landet, fortsetter Anouti.

Norsk Folkehjelp Libanon forsøker derfor å diversifisere nødhjelpfinansieringen sin og maksimere partnernes bruk av de tilgjengelige midlene. Et eksempel på dette er innsamlingskampanjen i Norge som gjennomføres av Norsk Folkehjelp og Fagforbundet.

Vanskelig liv i Libanon

Palestinerne som ankom Libanon i 1948 tar broderlig imot de fordrevede syrisk-palestinske flyktningene, men hverdagen blir vanskeligere og vanskeligere for begge gruppene. Libanesiske myndigheters motvillighet til å etablere spesielle leirer for de syrisk-palestinske flyktningene har tvunget dem til å bosette seg i de 12 flyktningeleirene sammen med den opprinnelige befolkningen, noe som har sendt leieprisene i været.

–Leirene er allerede overbefolkede, og nå er det enda flere folk som ankommer noe som driver prisene oppover, særlig leie, sier Nadia Qazim som er medlem av General Union of Palestinian Women, en lokal ikke-statlig organisasjon som blir støttet av Norsk Folkehjelp.

Samtidig har de nyankomne flyktningene vist seg villige til å akseptere jobber til en langt lavere lønn enn resten, noe som har resultert i et intensivt konkurransepreget jobbmarked som allerede var svært begrenset for den marginaliserte palestinske befolkningen.

På tross av UNRWAs forsøk på å skape en normal hverdag, står de libanesiske myndighetene igjen som et av de største hindrene for flyktningebefolkningen. Etter hvert som syriske-palestinske flyktninger ankommer Libanon, blir de utsatt for en egen visa-policy som er både kostbar og svært diskriminerende i forhold til ‘vanlige’ syriske flyktninger. En fersk rapport fra Amnesty International avslørte tilfeller hvor palestinere ble nektet å søke tilflukt i Libanon fra myndighetene. Videre er et lovlig opphold i Libanon ganske enkelt for dyrt for de fleste palestinere, og dette tvinger mange til å oppholde seg ulovlig i landet. –De sitter fast i de overbefolkede og skrøpelige flyktningleirene i frykt at deres ulovlige opphold skal bli oppdaget av kontrollstasjoner, påpeker Abed Abu Salah, lederen av de palestinske Folkekomiteene  i Saida-området i Sør-Libanon som er ansvarlig for organiseringen av flyktningleirene.

Samtidig skaper den problematiske situasjonen en del spenning mellom ulike palestinske grupper, ettersom den opprinnelige palestinske befolkningen begynner å føle seg marginalisert av ankomsten av ytterligere flyktninger.

–Behandlingen av oss palestinere har ikke forbedret seg – ikke-statlige organisasjoner diskriminerer oss til fordel for libanesisk-palestinere, vi føler oss tilsidesatt fordi syrere får all oppmerksomheten og mesteparten av støtten, forklarer Saleh.

Drømmer om å komme hjem

I Shatilla har Um Mohammeds familie slått seg ned i et lite bygg som tidligere var en butikk – neppe passende for en familie på 25. Hennes liv består nå i å vente og å holde ut den vanskelige situasjonen i Libanon. Samtidig håper hun en dag å vende tilbake til huset hennes i Yarmouk:

–Min søster er lemlestet og min svigersønn er forsvunnet som følge av krigen, men alt jeg ønsker er å returnere til hjemmet mitt i Yarmouk, sier hun.

23.01.2015 | Scott M. Sandvik