Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2014 Kartlegger miner for første gang i Myanmar

Kartlegger miner for første gang i Myanmar

I landet som er ranket som nummer tre i verden i forhold til antall mineulykker går det i museskritt fremover. Ennå får ingen landminer ryddes, men Norsk Folkehjelp har begynt å kartlegge hvor de er.

Nai Sut Toe blir fotografert av Norsk Folkehjelps mine-kartleggingsgruppe. Da han var 16 år og ute i skogen for å samle ved, tråkket han på en mine som var lagt ut av MNSP for å varsle hvis regjeringssoldater kom. Nå er han og landsbyen Kout Gu registrert i Norsk Folkehjelps mineregister.

– Det er første gang vi har fått tillatelse fra alle de nødvendige partene til å starte kartleggingsarbeidet, bare det er et stort gjennombrudd!

Åsa Gilbert kjører en av Folkehjelpens to hvite, men snart brune landcruiserne på vei innover rismarkene i Kayin, sør-øst i Myanmar. I landet som ranker som nummer tre i verden med flest landmineulykker hvert år, er det et stort behov for sivilbefolkningen å få hjelp til å trygge veier og stier, og gjøre landjord tilgjengelig for dyrking igjen.

Når Gilbert snakker om de ulike partene, mener hun Myanmars regjering og de væpnede gruppene i området: Karen National Union (KNU) og New Mon State Party (NMSP). I pilotprosjektet som startet i januar og som ble ferdig nå i mai har 27 mon-landsbyer i delstatene Mon og Kayin blitt kartlagt for miner.

I landsbyen Kyout Ye Dwin har de fleste husholdningene minst ett familiemedlem i Thailand.

Pone Nyan Chai viser frem eksempler på landminer og ueksplodert ammunisjon i landsbyen Ka Yit. I landsbyene mine-kartleggingsgruppa besøker har nesten alle husholdninger minst ett familiemedlem som jobber i Thailand for å forsørge familien.

Karlegging av landmineproblemet

I landsbyens romsligste hus, kommer det stadig til nye kvinner og menn for å møte Norsk Folkehjelps mine-kartleggingsgruppe. Området vi er i er et tidligere såkalt svart område, som var helt kontrollert av opprørsgruppen New Mon State Party, derfor var også sivilbefolkningen et ‘legitimt’ mål for den burmesiske hæren mens kampene fortsatt foregikk.

På tross av mange kamper i fortiden forteller landsbybeboerne i landsbyen Kyout Ye Dwin at de ikke har landminer i området. Det kommer ikke noen overraskelse på det nyutdannete teamet.

Kartoppmåling: Non Bloy Aie (24) er nylig opplært i Norsk Folkehjelp i å gjennomføre kartlegging av landminer. Her tar hun GPS-koordinater for å kunne lage enkle kart av landsbyer, som så kan legges inn i mine-registret over Myanmar.

Når Phyo Wai Lyaw og de andre i teamet plotter inn GPS-koordinater for å markere hvor eventuelle miner ligger, bruker de en kjentmann og moped for å komme seg rundt.

I landsbyene som besøkes i denne omgangen er det få av dem det er rapportert mineulykker tidligere, men ved å gjøre disse undersøkelsene også i mindre utsatte områder, får alle partene mulighet til å se hva denne mine-kartleggingen innebærer, slik at MNSP, KNU og regjeringen bedre forstår at undersøkelsene som gjøres er ufarlige.

– Fra hvor vi får jobbe nå er det bare 16 kilometer til nærmeste rapporterte ulykke. Østover derfra er det rapportert om mange ulykker, så når vi får tilgang til å jobbe der forventer vi å finne mange miner. Når vi vet når det blir, så vil vi utdanne flere team til å kartlegge miner. I påvente av fremgang i fredsprosessen og økt tillit mellom partene har vi foreløpig kun ett team.

Ennå har ikke Norsk Folkehjelp og de andre organisasjonene fått tillatelse til å faktisk rydde miner. Men denne kartleggingen av hvor de minelagte områdene er, ved å besøke og spørre landsbybeboere, mener Gilbert er en viktig del av arbeidet.

– Om vi gjør kartleggingen grundig, så kan vi spare mye arbeid på å unngå å lete etter landminer i minefrie områder, siden selve letingen er det som er mest kostbart og tidkrevende. De landsbyene vi besøker nå vet vi at mest sannsynlig ikke har et problem med landminer, men ved å besøke landsbyene kan vi fastslå med sikkerhet at vi ikke trenger å rydde miner her og vi opparbeider mer tillit med de etniske gruppene som bor her.

Phyo Wai Lyaw fra Norsk Folkehjelp og Augustine fra Danish Demining Group plotter in GPS-posisjoner fra dagens kartlegging.

Godt samarbeid

Med på denne siste turen i mai, der teamet undersøker minesituasjonen i landsbyene, er også observatører fra HALO Trust og Danish Demining Group, to andre organisasjoner som jobber med minerydding.

I Myanmar har de inngått et unikt samarbeid, som strekker seg mye lengre enn i andre land, hvor de ofte ses på hverandre mer som konkurrenter. Nå er de med for å se hvordan Norsk Folkehjelp jobber og hjelpe til i prosessen.

Globalt har vi hatt litt forskjellige måter å arbeide på, som har gjort det vanskelig å enes om prioriteringer og arbeidsmåte. Men her i Myanmar har vi nå  blitt enige om en felles SOP (standard operating procedure), som gjør at vi samarbeider godt og jobber effektivt, også opp mot regjeringen, forteller Gilbert som håper at regjeringen snart bestemmer seg for å opprette et nasjonalt landminesenter for koordinering av alle landmineorganisasjoners aktiviteter.

Mine action-teamet: (I uniform, fra venstre:) Srey Sangha som er Norsk Folkehjelp sin kartleggingsprosjektleder i Myanmar (foran), Non Bloy Aie, Pone Nyan Chai, som er teamleder, Phyo Wai Lyaw, og Augustine fra Danish Demining Group til venstre og San Win Maung fra HALO Trust.

22.05.2014 | Tekst og foto: Jo Straube