Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2015 Aktivistene inntar ordførersetene

Aktivistene inntar ordførersetene

Under bildet av den berømte urfolks- og kvinneaktivisten Dolores Cacuango, sitter Guillermo Churuchumbi, ordføreren i Kayambe.

Urfolksaktivister i Ecuador stiller til valg og har vunnet ordførerplassen i flere kommuner i Ecuadors høyland. To av disse har vært ledere og aktive i Norsk Folkehjelps partnerorganisasjoner i mange år og når de nå sitter i posisjon er de fast bestemt på å gjennomføre idealene fra sin tid som aktivister.

I byen Cotacatchi ser Jomar Cevallos ut av vinduet fra ordførerkontoret. Utenfor ser vi røyk flere steder oppover åssidene og det lukter brent i hele den lille byen med 60 000 innbyggere. Telefonen hans ringer i ett sett, det er oppdateringer på situasjonen med de uvanlig mange brannene som har oppstått de siste dagene på grunn av tørken. Bare i dag har det oppstått fem nye branner.

Røyken fra de mange brannene er synlige i flere åssider.

– For to dager siden fikk vi helikopter hit for å hjelpe oss med å slukke brannene, sier Cevallos. – Ellers trår alle til for å være med på brannslukkingen.

Jomar Cevallos var tidligere president for organisasjonen AUCC, inntil han i 2013 vant ordførervalget som representant for den lokale lista Movement for Cotacatchi, uavhengig av alle de sentrale partiene. Til tross for den dramatiske situasjonen i dag, tar Cevallos seg tid til å snakke med oss.

– Det var president Correas parti som var i posisjon her før jeg tok over, forteller han. De forlot prinsippet om folkelig medbestemmelse og jeg er her for å gjeninnføre det.

– Det er viktig for meg å ikke glemme hvor jeg kommer fra, sier Cevallos. – Correa glemte hva han lovet oss. Han lovet for eksempel å ikke presse på for gruvedrift, men nå gjør han det likevel. Det har ført til konflikter mellom innbyggerne og sentralmyndighetene. En aktivist fra AUCC ble arrestert og tiltalt for terrorisme fordi han arbeidet mot gruvedrift her. Regjeringspartiet Alianza Pais  forsøkte også å etablere en konkurrerende organisasjon til AUCC for å svekke deres innflytelse , slik at myndighetene kunne si at de hadde konsultert med folket, uten å ha konsultert med den organisasjonen som faktisk representerer folket her.

– Det er sant at myndighetene har investert mye ved hjelp av oljepenger, men mye har gått til veier. De har ikke støttet lokalsamfunn og småbønder, men elitegrupper som agro-business og eksportindustrien, sier han.

– Det er viktig for meg å ikke glemme hvor jeg kommer fra, sier Jomar Cevallos ordføreren i Cotacatchi

– Jeg vil involvere alle innbyggerne når vi utformer kommunebudsjettet, sier ordføreren. Han forteller hvordan de vurderer resultatene fra seks områder i ti sokn og vekter tildelingene ut fra de resultatene hvert sokn har på de forskjellige områdene.  De ser på befolkning, befolkningstetthet, grunnleggende behov, søppelhåndtering. Familier med kvinnelige overhoder får mer ressurser, det samme gjelder funksjonshemmede.

– Vi gir økte ressurser til de soknene som betaler skatt som et insentiv til å få inn flere skatteinntekter. De som deltar, som nå med å slukke skogbrannene, vil få økte ressurser og det samme vil de som innfører miljøavgifter på kostnader.

– Skatter og avgifter blir brukt til å løse fellesoppgaver i samfunnet. Vi har for eksempel lagt en miljøavgift på vannprisene og denne avgiften vil bli brukt til skogplanting.

– Den beste måten å redusere ulikheten på er å omfordele ressursene til de som trenger det mest og til organisasjonene som representerer grasrota, avslutter Cevallos før han igjen vier hele sin oppmerksomhet til brannene.

Livsfarlig korrupsjonskamp

Under bildet av urfolks- og kvinneaktivisten Dolores Cacuango, som virket på begynnelsen av det 20. århundre, sitter Guillermo Churuchumbi, ordføreren i Kayambe, og signerer papirer selv om klokken nærmer seg ti om kvelden. Også han ble valgt i 2013 og skal snart levere sitt første kommunebudsjett. Også her er målet å få folk med i budsjettprosessen.

Churuchumbi var tidligere leder i urfolksorganisasjonen Conaie, en paraplyorganisasjon for urfolk i Ecuador som har vært Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon i mange år.  Sammen med han på kontoret denne kvelden sitter to andre legendariske representanter for urfolksbevegelsen og det sivile samfunn i Latinamerika, Humberto Cholango og Ramon Lanchimba.

Guillermo Churuchumbi er ordfører i Kayambe

– Det er viktig for oss at innbyggerne får være med å bestemme hva vi skal prioritere i budsjettet, sier ordføreren. Befolkningen må først organisere seg og deretter må de presentere forslag til oss folkevalgte om hva de trenger og hvor behovene er størst.

Han forteller hvordan de ønsker å endre lokalsamfunnet. – Dette er den første interkulturelle, flernasjonale, uavhengige og desentraliserte kommunen i landet, forteller han. – Vi vil være der for de som trenger det mest: Kvinner, barn og ungdommer.

Det er 40 barnehager i kommunen og ordføreren vil sette opp et system der bønder kan levere mat direkte til barnehagene og kutte ut alle mellomledd. Det vil gi større inntekter til bonden og sunnere mat til barna. De vil bringe ungdommen inn i den digitale tidsalderen og har kjøpt inn lesebrett til alle 5.- 6.-klassingene. Tilgang løser de ved å opprette trådløse nettverk på skolene, i offentlige bygninger og i parkene. De vil rette opp skjevheter ved å gi like mye i støtte til urfolkskulturen som til mestiskulturen.

– Vann er en prioritet her og vi arbeider for å få til en omfordeling av vannressursene og at folk skal ha tilgang til rent vann, forteller Churuchumbi. – Slik kan vi forbedre folkehelsen.

– Vi vil finne fram til måter å forbedre jordbruket og øke produksjonen basert på økologiske prinsipper, men tilgang til vann er et stort problem for oss, forteller han.

– Agroindustrien bruker opp mye av vannet og for å få en mer rettferdig fordeling av vannressursene ønsker vi å opprette et vannfond. Men vi får ingen støtte til dette fra de sentrale myndighetene. Vannfondet skal hjelpe oss i å ta vare på de naturlige vannreservene, slik at vi kan sikre en rettferdig fordeling av vannet, sier han.

På spørsmål om hvilke endringer som vil bli vanskeligst å innføre i kommunen, svarer Churuchumbi resolutt:

– Kampen mot korrupsjon. Korrupsjonskulturen er gammel og inngrodd og den er vanskelig å bekjempe blant annet fordi vi siden kolonitiden har en hierarkisk organisering av samfunnet. Jeg tror at vi minst vil måtte bruke to år på å bekjempe korrupsjonen, sier han.

Folkelig deltakelse, etterrettelighet og åpenhet er hans oppskrift mot korrupsjon.  – Vi vil avholde offentlige høringer og har opprettet grupper som vil ha som oppgave å overse politikerne og de offentlig ansatte, forteller han.

Kampen mot korrupsjon er farlig og ordføreren måtte for to uker siden innkalle til pressekonferanse der han informerte om at en plan om å drepe han hadde blitt avslørt, og at attentatplanene hang sammen med hans kamp mot korrupsjon. Det er uvanlig i Ecuador at en ordfører tar til orde mot korrupsjon og når det skjer vil sterke krefter kjempe mot.

– Vi ønsker å vise at vi kan ha en annen tilnærming for å redusere ulikhet, sier Humberto Cholango

Humberto Cholango, tidligere mangeårig leder i Conaie og en sentral aktør i urfolks kamp for rettigheter i Latinamerika som til nå har lyttet og nikket når ordføreren forteller om hva de nå ønsker å endre i rådhuset og kommunen forøvrig, tar ordet:

– Vi ønsker å vise at vi kan ha en annen tilnærming for å redusere ulikhet og ha et inkluderende demokrati, sier Cholango. Det er vanskelig for oss å nå fram med våre ideer fordi myndighetene og mektige aktører som de høyrevridde oligarkene opptar hele arenaen og de sosiale bevegelsene slipper ikke til i samfunnsdebatten. Nå har vi muligheten i disse kommunene – Kayambe og Cotacatchi – til å vise at det er mulig å finne alternative veier som sikrer mindre ulikhet og mer rettferdighet og demokrati. Flere lokalsamfunn vil ta etter oss dersom vi lykkes.

– Vi er ikke her for å være byråkrater, vi stilte ikke til valg for å klippe snorer. Vi ønsker å endre den politikken som føres og endre folks holdninger, avslutter Cholango.

23.02.2015 | Torunn Aaslund