Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2015 Spørsmål og svar om mottak av asylsøkere i Norge

Spørsmål og svar om mottak av asylsøkere i Norge

Det er mange spørsmål og fordommer rundt mennesker på flukt som har kommet til Norge. Vi har forsøkt å besvare en del av dem.

Hva er asylinstituttet?

I følge Utlendingsdirektoratet (UDI) er det overordnede hensynet i asylinstituttet å ivareta menneskers beskyttelsesbehov. Dette inkluderer å beskytte instituttet mot misbruk. Hovedrammene for asylinstituttet er FNs flyktningkonvensjon og andre konvensjoner og internasjonalt regelverk som Norge har sluttet seg til, som for eksempel Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), FNs barnekonvensjon og Dublin-avtalen, i tillegg til Utlendingsloven og Utlendingsforskriften.

Hva er forskjellen på en asylsøker, flyktning og kvoteflyktning? 

En asylsøkerer en person som ankommer et annet land uten på forhånd å være anerkjent som flyktning og som deretter søker om asyl. Asylsøkere er derfor i en prosess der han eller hun søker om beskyttelse og derfor kan få innvilgelse eller avslag på dette. En asylsøker som får innvilget sin søknad blir anerkjent som flyktning dersom han/hun har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning eller dersom han/hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet.

Forskjellen mellom asylsøkere og kvoteflyktningerer at kvoteflyktninger får saken sin behandlet og blir anerkjent som flyktning av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) allerede før de kommer til Norge. Når kvoteflyktningene kommer til Norge slipper de derfor å bo på asylmottak, men overføres rett til den kommunen hvor de skal bosettes.

Hvor kommer de fra?

I 2015 var det 31 145 personer som søkte om asyl i Norge. De fleste kommer fra Syria (10 536), Afghanistan (6972), Irak (2991) og Eritrea (2947). Av disse var 5297 enslige mindreårige asylsøkere. 

I 2015 tok vi også i mot 2 620 kvoteflyktninger. Dette inkluderer 500 ekstra syrere som en konsekvens av forliket på Stortinget om å ta i mot 8000 syriske kvoteflyktninger over tre år. De syriske kvoteflyktningene blir hovedsakelig plukket ut fra flyktningleirer i Tyrkia, Jordan og Libanon. De resterende plassene går i 2015 til afghanske kvinner i Iran, kongolesere i Uganda og afghanske kamptolker.

Asylsøkere som kommer fra Russland til Storskog

Norske myndigheter har nylig innført tre ulike løp for behandling av asylsøknader fra personer som kommer over grensa fra Russland til Storskog i Sør-Varanger kommune:  

  • Ett løp gjelder for personer som allerede har eller har hatt oppholdstillatelse i Russland. Disse vil vanligvis ikke få behandlet sin sak i Norge, men bli returnert til Russland som trygt første asylland. Saksbehandlingen av disse søknadene vil foregå mens søkeren er på grensestasjonen.
  • Et annet løp gjelder for personer som ikke har et reelt beskyttelsesbehov – deres saker vil bli hurtigbehandlet, vanligvis på grunnlag av politiets registrering. I mer kompliserte saker som ligger an til avslag, vil UDI intervjue søkeren før de fatter et avslagsvedtak. Disse personene vil bli raskt returnert.
  • Et tredje løp gjelder for de søkerne som har et sannsynlig behov for beskyttelse. Disse søkerne vil politiet registrere i ankomstsenteret. Saksbehandlingen av disse søknadene vil gjøres i Oslo.  

 

Folkerettsjurister og organisasjoner som Norsk Folkehjelp, NOAS og Amnesty mener det er svært problematisk at personer som mangler oppholdstillatelse i Russland eller bare har et kortvarig visum nå risikerer å bli avvist på grensen (punkt én over). Å søke asyl er en menneskerett, og å nekte tilgang til asylprosedyre til personer som ikke har rett til å bo i Russland og som heller ikke får en forsvarlig behandling av asylsøknaden sin der er et alvorlig brudd på folkeretten.

 

Ulike typer asylmottak

Ankomstsenter:

  • Ny ordning i 2015, som følge av økte ankomster av asylsøkere og manglende kapasitet ved registreringen av asylsøkere ved Politiets Utlendingsenhet (PU) på Tøyen i Oslo.
  • To ankomstsenter er etablert, ett i Råde i Østfold og ett i Kirkenes i Finmark.
  • Her registreres asylsøkerne hos politiet og i UDIs asylmottakssystem.
  • Etter registrering blir søkerne sendt til tuberkuloseundersøkelse.
  • Alle får utlevert en klespakke, hygienepakke og sengetøyspakke. Klespakken til voksne inneholder blant annet jakke, joggedress, fleecegenser, t-trøye, longs, sokker, vintersko, joggesko, lue og hansker. Klespakken til barn inneholder i tillegg regntøy og kjeledress.
  • I ankomstsenteret får asylsøkerne servert alle måltider og blir tildelt en sengeplass.
  • Asylsøkerne skal være i ankomstsenteret noen få dager før de blir flyttet videre.  

 

Akuttplasser/akuttmottak:

  • På grunn av de økte ankomstene tar det for lang tid å opprette transitt/ordinære mottak gjennom det vanlige anbudssystemet. Akuttmottakene er derfor etablert for å sikre alle asylsøkere et botilbud når det ikke er plass i ordinære mottak.   
  • Botilbudet skal være døgnbemannet og mat serveres i kantine.
  • Norsk Folkehjelp skal fra desember drifte et akuttmottak i Bergen.

 

Ankomsttransittmottak:

  • Et mottak der asylsøkere bor frem til tuberkuloseundersøkelse og helseundersøkelse er gjennomført (overlapper nå delvis med prosessen på ankomstsenter).
  • Søkeren får også informasjon fra NOAS om hva som skjer videre i asylprosessen.
  • Etter hvert blir søkeren flyttet til et transittmottak.
  • Refstad i Oslo er et ankomsttransittmottak.

 

Transittmottak: 

  • Dette er et mottak der asylsøkere bor til de har gjennomført asylintervjuet sitt.
  • På transittmottak serveres ofte mat i kantine tre ganger om dagen.
  • Norsk Folkehjelp drifter to transittmottak: Haslemoen transittmottak i Våler i Solør, hvor det også er en avdeling for enslige mindreårige asylsøkere, og Torshov transittmottak i Oslo for enslige mindreårige asylsøkere. 
  • På transittmottak er det døgnbemannet.

 

Ordinære mottak: 

  • Asylsøkere skal flyttes til ordinære mottak etter asylintervju hos UDI.
  • Her bor de til de har fått svar på sin søknad, og frem til de blir bosatt i en kommune eller blir returnert. 
  • På de fleste ordinære mottak lager beboerne mat selv på felleskjøkken.
  • Ordinære mottak er ikke døgnbemannet og de ansatte har kontortid mellom 08.00-16.00.

 

Mottak for enslige mindreårige asylsøkere

Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år er under ansvaret til barnevernet og blir overført til omsorgssenter etter registrering hos politiet. Omsorgssentre har en norm på én ansatt per tre barn og at ca. halvparten av de ansatte skal ha barnevernfaglig/sosialfaglig utdanning. Det er UDI som har omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år og disse bor på egne transittmottak og ordinære mottak for enslige mindreårige eller i enslig mindreårige avdelinger i tilknytning til ordinære mottak. På mottak for enslige mindreårige kreves bare én ansatt med barnefaglig utdanning på høyskolenivå og bemanningstettheten og kvaliteten på mottaket er betydelig lavere enn i omsorgssentre.

Overordnet mener Norsk Folkehjelp at den beste løsningen er at omsorgsansvaret for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år overføres til barnevernet. Det vil medføre et regelverk som sikrer krav til fagkompetanse, høyere bemanning blant de ansatte, et mer differensiert botilbud tilpasset det enkelte barns situasjon. Som midlertidig hastetiltak mener vi det må sikres minimumsbemanning på én ansatt per seks barn, hvor minst halvparten har barnefaglig kompetanse.

 

Hva er forskjellen på en representant og en verge?

I asylsøkerfasen har alle enslige mindreårige asylsøkere krav på å ha enrepresentant som skal tale barnets sak i forhold til offentlige instanser og være en juridisk erstatter for foreldrene. Når barnet har fått innvilget sin søknad om opphold faller ordningen med representant bort og barnet får oppnevnt en verge i det fylket det blir bosatt. Frem til juli 2015 hadde Norsk Folkehjelp ansvar for opplæring og oppfølging av representanter for enslige mindreårige. Dette ansvaret er nå overtatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Kan de ha med seg sykdommer?

I følge Folkehelseinstituttet er det ingen spesiell smittefare ved kontakt med flyktninger og asylsøkere. Det gjennomføres tuberkulosetester av asylsøkere på ankomstmottak eller transittmottak, og tuberkulose er generelt en lite smittsom sykdom. Det er heller ikke ansett som en helserisiko å være sammen med asylsøkere og flyktninger før de er undersøkt med lungerøntgen. De sykdommene det er størst sjanse for å bli smittet av, er forkjølelse, andre vanlige luftveisinfeksjoner og mage-tarminfeksjoner (diaré), med de samme bakteriene og virusene som sirkulerer i Norge. Disse smitter lettere i forsamlinger med mange mennesker tett sammen. Alle som oppholder seg i en kommune, uavhengig av oppholdsstatus, har rett på nødvendig helsehjelp. Det er kommunens ansvar å organisere dette.

Hvor mye får de i penger?

  • Stortinget har bestemt bestemt at de økonomiske ytelsene til beboere i mottak skal kuttes med 20 prosent fra 1. januar 2016 sammenlignet med satsene for 2015. Satsene for barn, ektepar/samboende og personer med endelig avslag har blittkuttet med 10 prosent.    
  • Frem til de kommer til ankomsttransitt/transittmottak får ikke asylsøkere økonomiske ytelser.
  • På transittmottakene hvor man får servert tre måltider per dag får voksne over 18 år 390 kroner i måneden. Dette er 13 kroner om dagen.
  • Enslige som bor på ordinære mottak hvor man ikke får servert mat får inntil 2340 kroner i måneden og ektepar/samboende får 2220 kr i måneden per person. Dette skal dekke daglige utgifter til mat, klær, sko, transport, legebesøk, kontantkort, medisiner og lignende.       
  • Personer med endelig avslag og de som faller under Dublin-ordningen som bor på ordinært mottak får 1780 kroner i måneden og par i denne kategorien får 1430 kroner hver i måneden. Dette tilsvarer henholdsvis 59 og 47 kr per dag.    
  • Enslige mindreårige asylsøkere har også fått kuttet sine økonomiske ytelser med 10 %.I transittmottak hvor man får fire måltider om dagen får de nå 440 kroner i måneden. I ordinære mottak hvor man får servert mat mottar de 1170 kroner i måneden, mens i ordinære mottak hvor de må lage all mat selv så mottar de 3000 kr i måneden.     

Hvor lenge bor asylsøkere på mottak?

Livet på mottak består mye i å vente, og hvor lenge man blir boende er avhengig av nasjonalitet, sakstype, alder, familiesituasjon, tilfeldigheter og politiske prioriteringer. Når UDI innkaller personer til intervju følger de heller ikke alltid en kø-ordning. Derfor kan noen som har ventet kort, komme til intervju før andre som har ventet lenger. Ventetiden kan deles opp som følger:

 

  • Ventetid fra ankomst til asylintervju: Tidligere var denne ventetiden kort. Fordi regjeringen prioriterer å behandle asylsøknadene til de som kan returneres raskt er det nå mange nasjonalitetsgrupper som må vente lenge fra ankomst til intervju. UDI anslår per 7. januar 2016 at disse gruppene vil måtte vente så lenge eller lenger: syrere og statsløse (9 mnd), eritreere (10 mnd), somaliere (11 mnd), etiopiere (12 mnd), sudanere (14 mnd), og irakere (14 mnd). Enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 vil måtte vente 7 mnd eller lenger.

 

  • Ventetid fra asylintervju til søknaden er behandlet: UDI anslår per i dag at ventetiden til følgende grupper vil ta så lang til eller mest sannsynlig lenger: sudanere (3 mnd), etiopiere (3 mnd), eritreere (7 mnd), somaliere (10 mnd), syrere og statsløse fra Syria (9 mnd), enslige mindreårige asylsøkere (5 mnd).

 

  • Ventetid fra vedtak om opphold til vedtak om bosettingskommune: Målet til Integrering- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) er at enslige mindreårige asylsøkere skal bosettes i en kommune innen 3 mnd etter vedtak om opphold og at voksne skal bosettes innen 6 mnd. Tall fra IMDi fra november viser at gjennomsnittlig ventetid fra vedtak til bosetting er på 8,6 måneder for alle bosatte. Av de enslige mindreårige var det 26 prosent som ble bosatt innen 3 mnd, 73 prosent innen 6 mnd og 98 prosent innen 12 mnd. Av enslige voksne var det bare 27 prosent som var bosatt innen 6 mnd og 61 prosent som var bosatt innen 12 mnd.

 

  • Ventetid fra avslag på asylsøknad til eventuell retur: Dette kan variere fra under en uke til flere år. Når asylsøkere får avslag på søknaden har de plikt til å forlate landet. Dette kan man gjøre frivillig, ved såkalt assistert retur, eller man kan bli uttransportert ved tvang av politiets utlendingsenhet (PU). I mange tilfeller har politiet problemer med uttransportering på grunn av tvil om identitet eller fordi hjemlandet ikke aksepterer søkeren.

  

Vil du lese mer?

UDI om asylsituasjonen: http://www.udi.no/asylmottak/oversikt-informasjon-om-asylsokere-som-kommer-til-norge/

 

Folkehelseinstituttet om smittefare: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6496&Main_6157=6263:0:25,6551&MainContent_6263=6496:0:25,6557&Content_6496=6178:115912:25,6557:0:6562:1:::0:0

 

Helsedirektoratets side om flyktninger og asylsøkere: https://helsedirektoratet.no/asylsokere-flyktninger-og-innvandrere

 

Hvordan UDI behandler søknadene fra Storskog: http://www.udi.no/aktuelt/slik-handterer-udi-behandlingen-av-soknader-levert-pa-storskog/  

 

Se listen over akuttmottak her:  http://www.udi.no/aktuelt/midlertidig-overnatting-for-asylsokere/   

 

Rutiner og satser for økonomiske ytelser til beboere i statlige mottak, se UDI regelverk for detaljer:

https://www.udiregelverk.no/no/rettskilder/udi-rundskriv/rs-2008-035/rs-2008-035v1/
IMDi – månedsrapport for bosetting for oktober: http://www.imdi.no/Documents/Rapporter/Bosetting/Manadsrapport_bosetting_oktober_2015.pdf

 

Politiet om asylsituasjonen: https://www.politi.no/aktuelt/asylsituasjonen/

 

PST om trusselsituasjon som følge av økte ankomster av asylsøkere: http://www.pst.no/media/utgivelser/asylstrommens-konsekvenser-for-trusselbildet/

 

Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap om asylsituasjonen:  http://www.kriseinfo.no/Situations/2015/Flyktningsituasjonen-i-Norge/

09.12.2015 | Solveig Igesund
Tilbake