Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2015 Sterke reaksjoner på nedleggelse av ambassaden i Guatemala

Sterke reaksjoner på nedleggelse av ambassaden i Guatemala

I november kunngjorde regjeringen at den legger ned den norske ambassaden i Guatemala på kort varsel. Dette har vakt sterke reaksjoner både i Norge og ikke minst Guatemala.

I et opprop fra et 80talls organisasjoner og institusjoner i Guatemala blir den norske regjeringen oppfordret til å opprettholde bistanden og ambassaden. I oppropet heter det blant annet at:

 «Norge var et av de solidariske landene som

spilte en aktiv rolle under fredsprosessen i Guatemala

som førte til fredsavtalen i 1996, hvorav tre

delavtaler ble undertegnet i Oslo. Norge tilrettela

for dialog mellom partene og bidro til å styrke

gjennomføringen av forpliktelsene i fredsavtalen,

med sin langvarige og brede demokratiske bakgrunn.

Slik bidro Norge til å få slutt på 36 år med væpnet konflikt og å åpne for overgang til et demokratisk samfunn i Guatemala.»

 

Videre heter det at.. «

 

Norge har klart å etablere troverdige relasjoner

med mange aktører i regjeringen, privat sektor og

det sivile samfunn i Guatemala. Den norske ambassaden

i Guatemala har gjennom 18 år vært en solidarisk

alliert for organisasjoner og andre aktører fra

det sivile samfunn i Guatemala som hver dag arbeider

for forsvar og utøvelse av menneskerettigheter..»,

 

Oppropet understreker at til tross for kritikk fra konservative og antidemokratiske aktører, har Norge opprettholdt sin faste posisjon for å fremme rettferdighet, likeverd og respekt for menneskerettigheter og «..derfor er Norge ansett som en seriøs og pålitelig aktør og alliert»

«Det norske folk kan fortsatt be sine myndigheter om å revurdere beslutningen om å forlate Guatemala akkurat nå. For første gang i landets historie er en viktig kamp mot korrupsjon og straffefrihet i gang, med støtte fra den Internasjonal Kommisjonen mot Straffefrihet, CICIG. Prosessene knyttet til overgangsrettferdighet er inne i en sårbar periode, som krever observasjon av det internasjonale samfunnet. Mer enn halvparten av Guatemalas befolkning, særlig urfolk, lider fortsatt under fattigdom og ekskludering» Se full tekst

Tidligere utenriksminister Edgar Gutierrez skriver i sin faste spalte i avisen «El Periodico» den 15.november at deler av eliten i landet feirer at ambassader forlater landet, når det landet minst av alt trenger er isolasjon:

«Norge annonserte sist uke lukkingen av sin diplomatiske representasjon i 2016 og det finnes dem som feirer dette som en triumf.  Uforstand.  Det gjør landets bilaterale relasjoner fattigere.  Hvis Guatemala virkelig ser etter markeder som gir gode bytteforhold, ansvarlige investeringer (ikke «spekulativ kapital») og solide garantier, er ikke de nordiske landene tilfeldigvis de beste partnerne?  De er de mest velstående kapitalistiske landene, med større likviditet og som har visst å forvalte naturressursene på beste måte».

 

En annen spaltist og aktivist, Helmer Velasquez tar for seg den norske arbeiderbevegelsen og Norsk Folkehjelps engasjement i Guatemala. Han skriver blant annet at: ««Norsk Folkehjelp –APN – Ayuda Popular Noruega – på spansk er en av de norske organisasjonene som er til stede i Guatemala. Denne nordiske organisasjonen regner seg som datter av den legendariske 116 år gamle norske Landsorganisasjonen (LO), med om lag 900,000 medlemmer, byggeren av et av de mest velstående og likestilte samfunn på kloden. Norsk Folkehjelp sier om seg selv at den er arbeiderbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon, og at den velger samarbeidspartnere som også kan være i opposisjon og konflikt med de som har makta. Med andre ord dreier det seg om solidaritet mellom folk, mellom arbeidere».

 

Han bruker denne korte introduksjonen for å si tre grunnleggende ting: «for det første står vi overfor en åpen agenda for samarbeid; det dreier seg ikke om skjulte agendaer og knep slik vi så ofte ser hos de sosiale stiftelsene som mange næringslivsaktører her smykker seg med: Samtidig som de maler en skole bruker de ethvert påskudd til å lurer seg unna å betale skatt.

 

For det andre: Det dreier seg om samarbeid som springer ut av arbeiderbevegelsen og den er i sin fulle rett til å velge sine partnere: fagorganisasjonene (sindicatos), undertrykte, folk. Det skulle bare mangle, ikke noe lureri i dette. Norsk Folkehjelp støtter opp om organisering, blant annet for matvaresikkerhet, folkeopplysning,  lederopplæring for ungdom, maykvinneorganisasjoner og mere til.

 

For det tredje: Det som maktelitene misliker ved den norske bistanden til Guatemala er ikke bistanden i seg selv. NEI. Det som bekymrer dem er eksempelet det samfunnet - bygd opp skulder ved skulder av arbeidere, bønder, intellektuelle, kvinner og menn – setter for vårt eget folk. Norge er et håndgripelig eksempel på at utvikling kan være inkluderende og nå ut til alle; at samfunn bygd på likestilling er mulig, stikk i strid med tesen om «trickle down»- (at det drypper på klokkern) så mye brukt på disse kanter».

04.12.2015 | David Bergan