Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2015 Tilbake til Utøya

Tilbake til Utøya

Fire år etter terrorangrepet på Utøya er seks av de overlevende fra Norsk Folkehjelp Hadeland tilbake i førstehjelpstjeneste på øya. – Det er som å komme hjem etter å ha vært på vandring i noen år, sier Guttorm Skovly.

(Tekst og foto: Sissel Fantoft)

 22. juli 2011 var åtte frivillige fra Norsk Folkehjelp Hadeland på Utøya for å drive førstehjelpstjenesten under AUF-leiren. Bare sju av dem kom tilbake. Hanne Fjalestad ble et av 69 ofre for den meningsløse massakren på øya.

I år arrangerer AUF for første gang sommerleir på Utøya siden 2011. Blant de seks frivillige i Norsk Folkehjelp Hadeland som var til stede i 2011 og nå er tilbake igjen, er ekteparet Elin og Guttorm Skovly, som har tilbrakt mer enn tjue somre på Utøya.

– Jeg har vært i tvil mange ganger om jeg skulle komme tilbake. Da jeg sto på ferja MS Thorbjørn på onsdag på vei utover og vi nærmet oss øya tenkte jeg at nei, dette går ikke, jeg må bli med båten tilbake igjen. Men idet jeg gikk i land kjente jeg at det gikk greit, dette er et fint sted og det kommer til å gå bra, sier Elin.

Hun har valgt å reise hjem for å sove om nettene, men tilbringer dagene i førstehjelpstjeneste på Utøya under AUF-leiren.

– Jeg ønsket å få tilbake den gode leirfølelsen igjen, og da jeg reiste hjem igjen torsdag kveld tenkte jeg at nå er ikke det siste minnet mitt herfra det skumle og fæle, nå er det gode minner som ligger fremst i hodet mitt, og det er godt. Det var helt fantastisk da leirdeltakerne begynte å komme og jeg hørte latter og glade stemmer fra teltleiren, sier hun.

 

Stort steg videre

Mange av leirdeltakerne som går forbi Norsk Folkehjelps sanitetsleir stopper opp og sier at de er glade for å se de grønnkledte på plass.

– Vi representerer trygghet og beskyttelse, derfor er det viktig for oss at sikkerhetsopplegget er så bra her i år, ellers ville vi nok følt enda mer på det ansvaret. Vi har et veldig godt samarbeid med både politiet og AUF. Heldigvis finnes det ikke så mange slike som gjerningsmannen som kom hit den dagen, men vi har erfart at de finnes, og da er det godt å vite at sikkerhetsnivået er høyt, sier Elin.

For de som har opplevd den grusomme julidagen i 2011 skal det lite til før kroppen går i alarmberedskap.

– Jeg var på vei ut hit på onsdag da nyheten om vekteren som var skutt på Blindern kom, og slike ting trigger noe i oss. Fortsatt skjermer jeg meg selv fra nyhetsbildet, sier hun.

Guttorm Skovly har vært fast bestemt på at han skulle tilbake til Utøya siden morgenen 23. juli 2011.

– Da vi forlot øya 22. juli var jeg helt sikker på at jeg aldri kom tilbake hit igjen. Men da jeg neste morgen skjønte sammenhengen og fikk et innblikk i hva som hadde skjedd og hvorfor forbannet jeg meg på at jeg skulle tilbake, sier han.

Guttorm er glad for at AUF bestemte seg for å arrangere sommerleir på Utøya igjen.

– Hvis ikke ville det ha vært en seier for gjerningsmannen. Nå er øya vår, og det er sånn det skal være. Dette er et stort steg videre – det føles nesten litt som å komme hjem igjen etter å ha vært på vandring i noen år. Utøya vil aldri bli det samme igjen, det vil alltid knipe litt i magen når vi kommer hit, men det gjør ingenting. Gjerningsmannen skal ikke få ta mer enn han gjorde den dagen, sier Skovly.

 

Sterke bånd

I sanitetsleiren steker Elin vafler, mens praten og latteren sitter løst rundt bordet.

– Det er dette sommerleiren handler om for oss, vi hjelper de som trenger det, men samtidig har vi det så hyggelig sammen. Vi er så heldige i Norsk Folkehjelp at vi har en iboende kultur hvor vi deler alt, både gleder og sorger – vi gjør hverandre gode, og det er en kultur vi skal hegne om, sier Guttorm.

Lørdag besøkte generalsekretær Liv Tørres Utøya for å delta i en debatt om bistand. Hun la selvsagt også turen innom sanitetsleiren.

– Jeg var her også 21. juli 2011, og har vært her på flere minnemarkeringer siden. Men det er noe helt spesielt å være her når det er sommerleir. Det er så fint å være tilbake, og høre diskusjoner og latter, alt er som det var før 22. juli 2011, sier Tørres, som synes det er sterkt at seks av medlemmene fra Norsk Folkehjelp Hadeland som var på øya den forferdelige dagen nå er tilbake i tjeneste igjen.

– De forteller at det var viktig for dem å komme tilbake. Norsk Folkehjelp er en kjemperessurs for sommerleiren her, og Utøya har alltid betydd mye for oss. Nå har disse båndene blitt enda sterkere, sier hun.

 

Den grønne familien

Anne Berit Stavenes, Wenche Holmen og Even Kleppen hadde også sanitetstjeneste på Utøya 22. juli 2011.

– Det føles som en seier å være tilbake. Jeg tenker noen ganger på gjerningsmannen, hva tenker han nå? Leiren er større enn noen gang, og AUF sterkere enn noensinne, så hva har han egentlig oppnådd? Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg dro tilbake, men det er godt å være her. Nettene føles fortsatt litt utrygge, så jeg har reist hjem for å sove, sier Anne Berit.

– Jeg har sprengt noen grenser ved å komme tilbake, men det har gått mye bedre enn jeg fryktet. Torsdagen ble nesten en dejavu fra den 22.7. Tilfeldigheter gjorde at arbeidsoppgavene mine var omtrent de samme, bl.a legevaktkjøring og henting av et av våre mannskaper med båten vår. Det var spesielt, men det gikk jo bra. Det skjedde jo ikke noe mer utover det. Jeg hadde i utgangspunktet bestemt meg for at jeg ikke skulle overnatte på Utøya, det var for skummelt,  men jeg er ganske sta så jeg forsøkte meg de to første nettene. Det ikke gikk så bra, så da sov jeg hjemme resten av uka. Men da har jeg i alle fall prøvd og er veldig fornøyd med det, sier hun.

Even Kleppen har hele tiden vært bestemt på at han ville tilbake til Utøya igjen. Han tok samme ferje som gjerningsmannen til Utøya klokka fem 22. juli 2011, uten å ane at det var massedrapsmannen han var om bord sammen med.

– Å ta fem-båten utover på fredag var helt uaktuelt, så jeg tok fire-båten isteden. Jeg var spent på hvordan det ville bli å komme tilbake, men det har gått veldig greit, sier han.

Selv om de frivillige fra Norsk Folkehjelp har vært på Utøya på minnemarkeringene siden 2011, så er det noe helt annet å være tilbake på AUF-leir.

– Minnemarkeringene handler om det som skjedde den dagen, mens leiren handler om gamle og nye AUF-ere som samles og har det hyggelig. Det er fint å være her sammen med Norsk Folkehjelp igjen, jeg kaller dem min grønne familie, sier han.

 

Ser fremover

I 2011 holdt Norsk Folkehjelps sanitetsleir til like ved skolestua, men i år er leiren flyttet litt lenger bort.

– Vi har med oss omtrent alt vi har av utstyr hit, og bruker to dager på å få brakt alt sammen utover. Vi drømmer om å få satt opp en mer permanent leirplass, med ei hytte vi kan bruke som sykestue, og hytter med soveplasser til de frivillige. Vi har regnet på det og funnet ut at for en halv million kroner kunne vi laget en utrolig fin sanitetsleir her, sier Elin.

For nå er det fremtiden det handler om, og ikke fortiden.

– Det er så godt å se at det er liv og glede her igjen, jeg har truffet flere AUF-ere som var her i 2011 og har inntrykk av at det går bra med dem, sier Anne Berit.

Men vissheten om at det aller verste kan skje vil aldri helt slippe taket.

– Derfor synes jeg det er veldig betryggende at det er bevæpnet politi her. I hodet mitt er det 99 prosent sikkert at det skjer igjen, og når jeg er her er jeg i full kriseberedskap. Jeg blir provosert når folk sier at det aldri vil skje igjen – det skjedde, og kan skje igjen. Ett kvarter før gjerningsmannen begynte å skyte sa vi at dette er verdens tryggeste plass, og så fikk vi erfare at det var det slett ikke. Men det er noe vi bare må leve med, sier Wenche.

Som en fredfull sommeridyll ligger Utøya i Tyrifjorden, men minnene om det som skjedde her 22. juli 2011 vil for alltid være der. Nå har glade ungdommer igjen inntatt øya, og Norsk Folkehjelp er på plass som et trygt anker.

Sanitetstjenesten er synlig til stede på øya, og tar seg av alt fra gnagsår og fotballskader, brannskader og legevaktkjøring. (Foto: Sissel Fantoft)

Generalsekretær Liv Tørres synes det er sterkt at seks frivillige i Norsk Folkehjelp Hadeland som overlevde massakren på Utøya 22. juli 2011 nå er tilbake igjen for å drive førstehjelpstjenesten. Her er hun sammen med Anne Berit Stavenes, Guttorm Skovly, Wenche Holmen og Elin Skovly. (Foto: Sissel Fantoft)

Vaffeljernet går varmt i sanitetsleiren til Norsk Folkehjelp. Anne Berit Stavenes, Elin Skovly, Wenche Holmen og Even Kleppen hygger seg i leiren sammen med de totalt 20 frivillige som driver førstehjelpstjenesten under årets sommerleir.

Mye er forandret og nytt, men AUFs sommerleir på Utøya representerer først og fremst glede, politiske diskusjoner og samhold.

Liv Tørres deltok i en paneldebatt om bistand i den splitter nye Gro-salen på Utøya sammen med stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt og generalsekretær for bistandsorganisasjonen CARE.

Et splitter nytt cafe- og konferansebygg er reist på Utøya, til glede for deltakerne på AUFs sommerleir.

Teltleiren under årets sommerleir på Utøya er større enn noen gang. Nærmere tusen ungdommer deltar på årets leir.

Fotball og volleyball er populære aktiviteter på Utøya, og sanitetstjenesten fra Norsk Folkehjelp er aldri langt unna. I bakgrunnen ferja MS Thorbjørn.

Elin Skovly deler ut gaver til årets frivillige i sanitetstjenesten. Ektemann Guttorm Skovly får selvsagt også.

Wenche Holmen, Elin Skovly, Even Kleppen og Guttorm Skovly barrikaderte seg i skolestua på Utøya sammen med 40 ungdommer mens gjerningsmannen var på sitt drapstokt. To ganger forsøkte han å skyte seg gjennom døra, men glasset holdt og alle i skolestua overlevde.

Anne Berit Stavenes tilbake på stedet hvor hun sammen med åtte ungdommer gjemte seg i ormegresset 22. juli 2011.  Alle som gjemte seg sammen med Anne Berit overlevde.

10.08.2015 | Tine Solberg Johansen