Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2016 – Det er ingen menneskelighet i dette

– Det er ingen menneskelighet i dette

Røyken stiger etter et bombeangrep mot opprørskontrollerte nabolag i Aleppo, 2 juni i år. Foto: Reuters

Osamah Khayata (34) er utdannet til regnskapsfører, men krigen har omskolert ham til helsearbeider. Nå jobber han med nødhjelp i hjembyen Aleppo for Norsk Folkehjelp sin partner Masrrat.

– Hvis jeg hadde bodd i et annet land, så hadde jeg følt at noe var galt. Bombingen og konflikten her i Aleppo har blitt det normale for meg, sier Osamah.

Hver gang et område bombes reiser han ut for å hjelpe skadede selv om han vet at sannsynligheten for at et nytt angrep er høy. Det er velkjent at når regimet bomber, følger de gjerne opp med et nytt angrep kort tid etter. Mange mener at målet med dette er å treffe nettopp slike som Osamah – de som kommer til for å hjelpe.

Osamah er han i svart skjorte til høyre på bildet. Her sammen med venner. Foto: Privat

– Folk kan dø av blødninger om de ikke får hjelp i tide. Vi må være raske.

Han forteller om kollegaen Hamza som nylig døde. Han ble drept i Al Shaar, bydelen Osamah og familien selv bor i.

– Han var så hardt skadet at vi ikke kunne redde ham på stedet. Det tok for lang tid før ambulansen kom.

Krigen i Syria har vart i over fem år. Deler av Aleppo er kontrollert av opposisjonelle, og er under hardt angrep fra det syriske regimet. Siden 19. april i år har bombingen blitt trappet opp. Det anslås at siden 19.april har over 270 tønnebomber blitt sluppet over byen. Til stross for at FN, stormaktene og det syriske regimet ble enige om våpenhvile i februar, har befolkningen i Aleppo gjennomgått krigens verste uker.

– Under et av bombeangrepene nylig dro jeg for å sjekke huset mitt. Moren min var skadet, huset var skadet, men konen min Aya var i trygghet. Hun er sykepleier og jobber på Al Quds-sykehuset, forteller Osamah.

Noen dager senere ble sykehuset bombet. Klokken var 21, og vanligvis ville Aya sitt skift være over klokka 20.

– Jeg begynte å tenke på fremtiden. Tenk om Aya hadde jobbet ekstra akkurat den dagen?

Hun hadde kommet seg trygt hjem. Det reddet to liv. Om to måneder skal Osamah bli far igjen. Han og Aya har en datter fra før. Midt i krigen finnes det også et slags dagligliv. Den lille familien bor i en av de mest utsatte bydelene i Aleppo – ødelagt av bombene som daglig har blitt sluppet over byen.

– Før revolusjonen jobbet jeg som regnskapsfører, men da krigen brøt ut begynte jeg å jobbe som hjelpearbeider og etter hvert helsearbeider.  21 november 2013 hadde jeg jobbet nesten et halvt år på sykehuset Dar Al Shifaa. Sykehuset ble bombet, og av de 70 som var på jobb der den dagen døde 7, forteller Osamah.

Osamah og andre gjenlevende gikk sammen om å starte feltsykehuset Al Hullok. Han tok skift både i regnskapsavdelingen og på akutten. 1. februar året etter ble også det sykehuset bombet. Regimet slapp 14 tønnebombene over området den dagen og to av dem traff sykehuset. Etter det gikk Osamah over til å jobbe for Masrrat som er Norsk Folkehjelp sin partnerorganisasjon.

– Jeg jobber i alle avdelinger i Masrrat. Jeg jobber for å hjelpe det syriske folket, de foreldreløse, de mest sårbare. Jeg vil bidra til at alle de som har blitt igjen i Aleppo skal ha en mulighet til å overleve, få sine stemmer hørt og påvirke fremtiden til landet vårt.

Osamah har hatt englevakt mer enn én gang.  Det er likevel ikke aktuelt å forlate Syria, han vil bli her å hjelpe. Når vi spør ham hva han vil si til omverdenen klarer han ikke å få frem så mye:

– Se på våre barn. Det er ingen menneskelighet i dette.

Hvis du vil være med og markere motstand mot den grusomme utviklingen i Aleppo, kan du engasjere deg via sosiale medier under emneknaggene #aleppobrenner #stopptønnebombene eller støtte den pågående internasjonale kampanjen under emneknaggene #aleppoisburning #stopthebarrelbombs.

03.06.2016 | Hilde Sofie Pettersen