Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2016 Gratulerer med fredsprisen, Colombia!

Gratulerer med fredsprisen, Colombia!

Foto: Giovanni Diffidenti

Colombias president, Juan Manuel Santos, får Nobels Fredspris på vegne av Colombias folk for arbeidet med å få til en fredsavtale som gjør slutt på den mer enn 50 år lange konflikten.

Avtalen som ble undertegnet den 26. september, og avvist med knappest mulig margin i folkeavstemningen den 2.oktober, blir nå reforhandlet av partene i Havana. Nei-siden vant folkeavstemningen. De har understreket at de ønsker fred, men at de ønsker en avtale som i større grad ansvarliggjør FARC. Partene er allerede igang med å reforhandle avtalen slik at også nei-siden skal kunne stille seg bak den.

Skjev fordeling av ressurser
Mye av årsaken til borgerkrigen bunner i at Colombia er et av landene i verden med skjevest fordeling av rikdom, ressurser og jord. Menneskerettighetsforkjempere og ledere i organisasjoner som representerer marginaliserte grupper har i årevis vært utsatt for forfølgelse, tortur og drap. I mange områder er lokalbefolkningen fordrevet av de økonomiske elitene, som ved hjelp av paramilitære grupper har tatt seg til rette og utvidet jordarealene sine i ly av den pågående krigen. Nå åpner en ny lov for å ekspropriere jord til fordel for investorer som satser på jordbrukseksport og gruvedrift. Blir denne loven iverksatt som planlagt, kan fordrivelsen av fattige fra landsbygda under borgerkrigen fortsette med «lovlige» midler.

Deywis Ayure Casas fra Colombias nasjonale mineryddingssenter DAICMA, og samfunnskontakt Leidy Vargas fra Norsk Folkehjelp driver bevisstgjøringsarbeid om landminer med lokalbefolkningen.

Både internasjonale observatører og folkelige organisasjoner i Colombia har vært opptatt av å sørge for at fredsprosessen ville fange opp disse skjevhetene. Norsk Folkehjelp har siden 2004 jobbet med å styrke organisasjoner som representerer bønder, urfolk og afrobefolkning – sårbare grupper som har blitt rammet sterkt av borgerkrigen. Kravene fra våre partnerorganisasjoner er de samme som de har vært i mange tiår: å bevare naturressursene, begrense gruvedrift og sikre en økonomisk politikk som gjør det mulig å leve et verdig liv basert på lokal produksjon, kultur og levesett. De har mobilisert kraftig for å bli hørt, blant annet gjennom nasjonale streiker, protester og demonstrasjoner.

Dette har gitt resultater, og fram mot folkeavstemningen  deltok alle våre partnere  aktivt på ja-siden. De har blant annet jobbet med å overbevise folk i grisgrendte strøk, hvor kontakten med myndighetene har vært minimal og tilliten til partene tynnslitt, til å delta i avstemningen. Den nasjonale urfolksorganisasjonen ONIC registrerte seg nylig som politisk aktør, og har jobbet svært aktivt med å få medlemmene sine til å stemme ja til avtalen. I likhet med det afrocolombianske nettverket PCN bidrar de med å implementere det «etniske kapittelet» i avtalen. Anzorc, en organisasjon for småbønder, har gjennom fredsavtalen fått ansvar for integrering av barnesoldater i områder reservert for fattige bønder. De har også bevisstgjort kvinner på landet om at fredsavtalen vil gi dem rettigheter på linje med menn når land skal fordeles eller refordeles.

Norsk Folkehjelps partner ONIC (Den Nasjonale Urfolksorganisasjonen i Colombia) starter i morgen sin kongress med 5000 deltakere. Her vil de blant annet diskutere hvordan de kan bidra til at fredsprosessen blir ført videre på tross av avstemningsresultatet 2. oktober.

Minerydding avgjørende for fredsarbeidet
Fem tiår med overgrep fra militære, gerilja og paramilitære grupper i Colombia har kostet 260 000 menneskeliv, og 6,8 millioner mennesker er fordrevet fra hjemmene sine. Hele 40 prosent av landet antas å være minebelagt, så en viktig del av fredsarbeidet vil handle om å rydde og sikre store landområder slik at folk kan flytte hjem igjen.

Våren 2015 ble Norsk Folkehjelp invitert til å lede et pilotprosjekt med minerydding i Colombia. Det unike med prosjektet er at de tidligere erkefiendene FARC og den colombianske regjeringen rydder miner sammen i to områder hvor det aldri før har blitt ryddet miner. Dette er kanskje det første konkrete resultatet av fredsforhandlingene, og det første prosjektet i sitt slag i verden.

Pilotprosjektet med minerydding har ikke bare vært svært positivt for lokalsamfunnet, det har også bidratt til å forsterke tilliten mellom partene, og vært et tydelig politisk signal til en lokalbefolkning som har gitt liten støtte til fredsforhandlingene. Minerydding er helt essensielt for den sosioøkonomiske utviklingen, oppbygging av infrastruktur og for å trygge områder når internt fordrevne vender hjem igjen. Derfor er det gledelig at Colombia ble lovet 872 millioner kroner til dette formålet under Norge og USAs givermøte i New York for et par uker siden.

Å sikre fred i et land er avgjørende, men bakgrunnen for at krigen startet, ligger der fremdeles. Ulikhet må endres, og rettferdighet må sikres. Colombia er det tredje største landet i Latin-Amerika, så retningen Colombia nå tar vil være viktig også for resten av kontinentet. Norge bør fortsette å støtte kampen mot ulikhet i Colombia og jobbe for at resten av verden gjør det samme.

Interessert i å høre mer om fredsprosessen? 19. oktober kl. 08:30 arrangerer Norsk Folkehjelp frokostseminar om Colombia i våre lokaler på Stortorget.

07.10.2016 | Kathrine Raadim