Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2016 Yahiya (19) vet at han er heldig

Yahiya (19) vet at han er heldig

Yahiya (i rød skjorte) har kommet seg i jobb takket være yrkesopplæring hos Norsk Folkehjelp sin partnerorganisasjon SHEILD som Ayman Al Roz (i blå skjorte) representerer.

Det at flyktningene i Libanon ikke får lov å tjene penger på vanlig vis har ledet mange ut i et slavelignende svart arbeidsmarked. Men Yahiya har trygg frisørjobb – takket være hjelp fra Norsk Folkehjelps partner SHEILD.

– Den første tiden her gjorde jeg ingenting. Jeg bodde hos en slektning. Familien min er igjen i Idlib i Syria, forteller Yahiya Ashrafia.  

Den litt sjenerte nittenåringen har bodd i Tyr sør i Libanon i to år. Vi møter ham på frisørsalongen hvor han har jobbet det siste året, takket være hjelp fra SHEILD, en av organisasjonene Norsk Folkehjelp samarbeider med i Libanon.

– Jeg liker å være frisør. Jeg kan godt fortsette med det, sier han forsiktig.

Yahiya tjener ikke all verden, 400-500 dollar i måneden, men skulle ønske det var lettere å få sendt penger hjem. Han snakker med familien på telefon regelmessig. Mamma, pappa og tre småsøsken er fortsatt i Syria.

– De har det ok, sier han.

Vi var en liten delegasjon på fire fra Oslo som besøkte Norsk Folkehjelps Libanon-kontor, ulike partnere i landet og ulike flyktningleire i november i fjor. Alt fra teltleirene i Bekaa til Yahiyas frisørsalong i Tyr til de mer permanente leirene i Beirut som siden 1943 har huset palestinske flyktninger. Yahiya møtte vi onsdag, fire dager ut i oppholdet. Det var godt med en positiv historie særlig etter sterke møter med flyktningene i Bekaadalen, familier med små barn som forteller at de har bodd tre år i de primitive teltleirene.

gatebekaa

Dette er «hovedgaten» i en av de uformelle telt-bosettingene i Bekaadalen. I akkurat denne leiren bor det stort sett kvinner og barn. Bare 2 av 10 unger får skolegang.

– Viktig at det ikke blir urettferdig

Nødhjelpen som deles ut av ulike organisasjoner i Libanon er ofte rettet mot familier. For enslige som Yahiya er det ekstra vanskelig å få hjelp. Og det er så godt som forbud mot at flyktninger skal jobbe, en lov myndighetene har vedtatt for å verne om Libanons egne innbyggere. Per nå er minst 1 av 5 mennesker i Libanon flyktninger, de fleste av dem fra Syria. Det er mange om beinet, men det finnes unntak fra jobbforbudet. SHEILD har fått til en avtale med frisørsalongens libanesiske innehaver om at han skal være Yahiyas sponsor, og på den måten ta et særlig ansvar som arbeidsgiver. Det er ikke lett å finne arbeidsgivere som ønsker å ta en slik rolle, og ofte ender sponsoravtalen i praksis opp som en avtale om utnytting. Yahiya har vært heldig på mange måter.

– Mange fattige libanesere trenger også hjelp, og det er viktig at vi har også dem som målgruppe, eller så blir det urettferdig. Det er uheldig om det fremstår som om kun syrerne får hjelp, sier Ayman Al Roz, en av lederne i SHEILD.

Organisasjonen driver blant annet med yrkestrening og tilrettelegging for at folk skal komme seg i arbeid. De kartlegger hvilke yrker det trengs folk i, og tilrettelegger utdanningstilbudet deretter for å øke sjansen for at folk skal kunne få en jobb å gå til.

– Vi fordeler det sånn at halvparten av støtten vi gir skal gå til vertsamfunnet, altså til libanesere, og halvparten til flyktninger fra Syria. Og så skal 30 prosent gå til kvinner, forteller han.

SHEILD velger sine kandidater med omhu. Utover hensyn til kjønn og nasjonalitet, så er også bærekraft et viktig element:

– Vi kan ikke bruke tid på de som bare skal reise videre eller som ikke selv vil gjøre den innsatsen som skal til for at de skal ha nytte av det vi lærer dem, sier Al Roz.

– Slavelignende arbeidsforhold

– Hvor kommer de fra, barna og mødrene som tigger på gata?

Vi spør sjåføren vår. Han har jobbet for Norsk Folkehjelp i Beirut siden 1987, kjenner alle snarveiene og er en god guide både når det kommer til severdigheter og til samfunnsspørsmål.

– De er syrere, svarer han.

Det har blitt torsdag, og vi er på vei til Shatila, en flyktningleir midt i Libanons hovedstad. Leiren er for en egen bydel å regne og huser et sted mellom 20 000 og 30 000 mennesker fordelt på rundt en eneste kvadratkilometer. Norsk Folkehjelp samarbeider med en organisasjon som jobber med matutdeling til de mest sårbare og for sysselsetting i leiren. Kummerlige forhold, livsfarlige elektriske tjuvkoblinger, og falleferdige hus bygd oppå hverandre, gjør området til et livsfarlig sted å oppholde seg. De fattigslige forholdene holder leieprisene nede, og i dag huser den også mange flyktninger fra Syria.

Etter å ha klatret opp en skakk trapp og dukket unna for strømledningene som går på kryss og tvers, ble vi invitert inn til en storfamilie på åtte som deler en enkel ettroms leilighet. De kom seg over grensen fra Syria for bare tre måneder siden og er opprinnelig fra Yarmouk.

– Livet er veldig, veldig vanskelig, sier Ibrahim.

Han sitter i storfamiliens enkle hovedrom med femåringen Kinan på fanget. Ibrahim er den eneste i familien som er arbeidsfør. Han trosser arbeidsforbudet og tar ymse strøjobber på det svarte markedet. Det innebærer ekstremt dårlig betaling og arbeidsforhold som ofte er slavelignende. Uansett hvordan Ibrahim snur og vender på det, går familien i minus hver eneste måned, og står i fare for å sette seg i stor gjeld. Støtten fra hjelpeorganisasjonene har blitt mindre og mindre. Fra Norsk Folkehjelps partner i leiren får familien utdelt enkle matvarer.

IbrahimogKarir

Det er dyrt å leie husrom selv om de er en familie på 9 som deler en liten leilighet med kun to rom alt i alt. Pappa Ibrahim vet lite om fremtiden, men Kinan på fem år er mest opptatt av å lære seg å lese.

FraTrappaShatilaMindrejpg

Utsikten fra trappa til Ibrahim, Kinan og familien i flyktningleiren Shatila i Beirut, Libanon. Strømnettet i leiren er så dårlig at det ofte er ulykker med dødelig utfall når det regner.

Venter på freden

Gatene i Shatila er trange, men er mye trafikkert både av folk og av motorsykler. Det er ingen grønne områder. Ingen parker. Ingen hager. Bare mur, strømledninger, og hus på hus på hus.

– Jeg tør ikke å la ungene leke ute i gatene. Det er ikke trygt for dem. De blir mobbet av de andre barna, de hører at de har en annen dialekt og mobber dem for å være nyankomne, forteller Ibrahim.

Han sier barna gjør som de lærer hjemme, og påvirkes av konflikten mellom foreldrene. Flere vi snakker med er inne på det samme: sårbare grupper ender opp i konflikt med hverandre, fordi alle føler seg forfordelt i en situasjon hvor svært få egentlig får tilstrekkelig hjelp. De palestinske flyktningene som er født og oppvokst i leiren føler at de som nylig har flyktet fra Syria får mer hjelp enn dem, men Ibrahim har ikke nok penger til å betale for familiens husvære på sikt. For ikke å snakke om medisinene som hans svært syke far er avhengig av.

– Hvis noen forteller meg at det er trygt i Syria, vil jeg reise tilbake allerede i kveld. Selv om veggene på huset mitt er borte, så vil jeg sette meg ned i ruinene og likevel ha mer verdighet enn det jeg har her, sier Ibrahim.

Ett av få lyspunkt er at datteren på syv får gå på skole.

– Hun er smart, for hun gikk i barnehage i Syria. Hun hadde tre prøver nettopp og fikk toppkarakter på alle, sier Ibrahim tydelig stolt.

Les mer om Norsk Folkehjelp sitt arbeid i Libanon her.

Fakta, flyktninger i Libanon:

- Libanon huser nå rundt 1,1 millioner flyktninger fra Syria. I tillegg kommer rundt 300 000 palestinske flyktninger fra Libanon, som har vært i Libanon i flere tiår, men som fortsatt mangler grunnleggende rettigheter.

- Presset på skolevesen, helsetjenester, arbeidsmarkedet, boligtilgang og grunnleggende sosiale tjenester er dramatisk. Forverrede levekår som følge av flyktningenes tilstedeværelse bidrar til økt spenning i libanesiske lokalsamfunn. Majoriteten av flyktningene bor i de mest marginaliserte områdene i Libanon.

- Siden Libanon ikke har ratifisert Flyktningkonvensjonen, er de fleste flyktningleirene «uformelle telt-bosetninger». Dette betyr i praksis at flyktningene leier land av lokale bønder.

- Norsk Folkehjelp startet sitt arbeid i Libanon etter den israelske invasjonen i 1982. I vårt utviklingsarbeid legges det vekt på å fokusere på utsatte grupper. Siden 2012 har Norsk Folkehjelps partnerorganisasjoner også gitt støtte til palestinske og syriske flyktninger som flykter til Libanon fra Syria. Vi samarbeider med en rekke lokale organisasjoner om bla yrkestrening, utdanning og fysisk rehabilitering

Libanon2015 156

En av de uformelle telt-leirene i Bekaadalen sett på avstand. Teltene er for en stor del laget av presenninger fra UNHCR og reklamebannere.

08.02.2016 | Hilde Sofie Pettersen