Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2017 De gangene det kunne gå galt

De gangene det kunne gå galt

En Titan II atomrakett står deaktivert utstilt på Titanmuseet i Green Valley, Arizona. Museet holder til på en tidligere utskytningsbase.FOTO: AFP BRENDAN SMIALOWSKI / NTB SCANPIX

Lista over nestenulykker med atomvåpen er lang, og vi har flere ganger vært nære på atomkrig. Sannsynligheten for at et atomvåpen vil bli detonert, øker over lengre tid, så 72 år etter Hiroshima og Nagasaki har trusselen aldri vært større. Skrekkscenariene er mange og høyst reelle: Atomvåpen kan komme terroristgrupper i hende, saboteres, eller det kan skje en ulykke.

Fakta

Ni land har til sammen rundt 14 900 atomvåpen – de fleste av dem mange ganger kraftigere enn bombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945.

Over 90 prosent av verdens atomvåpen tilhører USA og Russland. De to landene har flere hundre atomvåpen i høyberedskap, som betyr at de kan skytes ut i løpet av noen minutter.

Atomvåpen er en direkte trussel mot global sikkerhet og mennesker på hele kloden. Én enkelt atombombe kan drepe hundretusenvis av mennesker og legge store byer i ruiner. De globale konsekvensene for klima, miljø, matproduksjon og utvikling vil være enorme.

Vi kjenner til mange nestenulykker der atomvåpen har vært involvert. Amerikanerne har vært åpne om en rekke av sine atomtabber, og det er all grunn til å tro at de andre atomvåpenstatene har lignende hendelser på samvittigheten, selv om de ikke har praktisert den samme åpenheten.

EN SKIFTENØKKEL TIL BESVÆR

En av de alvorligste hendelsene i USA fant sted 18. september 1980, da en Titan-atomrakett var nær ved å detonere i Arkansas i USA. Dette atomvåpenet hadde tre ganger kraftigere sprengkraft enn alle bombene som ble brukt gjennom hele andre verdenskrig til sammen. Dette inkluderer også atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945.

Bakgrunnen for ulykken var at en reparatør mistet en skiftenøkkel ned i atomvåpenets betongsilo. Nøkkelen traff missilet som atombomben var festet på, og høyeksplosivt drivstoff begynte å lekke ut i siloen. Militærpersonellet gjorde alt de kunne for å hindre en katastrofe, men om natta eksploderte
raketten. Atomstridshodet endte i en grøft, men var heldigvis så intakt at dødelig plutonium ikke lekket ut. Likevel ble mange skadet i ulykken, og én person omkom. Raketten var utdatert og manglet tilfredsstillende varslings- og kommunikasjonssystemer, og burde for lengst ha vært kassert.

Russerne har holdt statistikken over nestenulykker i tidligere Sovjetunionen tett til brystet, men noen hendelser kjenner vi til. 26. september 1983 hindret oberstløytnant Stanislav Petrov det som fort kunne eskalert til full atomkrig mellom USA og Sovjetunionen. Petrov voktet Russlands alarmsystem for amerikanske atomvåpenangrep da monitorene hans signaliserte at et massivt angrep var underveis. Signalene viste seg å være en teknisk feil, og verden kan prise seg lykkelig over at Petrov brøt prosedyren og unnlot å rapportere hendelsen videre til sine overordnede.

NORSKE FORVIKLINGER

Norge har faktisk hatt en rolle i to hendelser som fort kunne endt med atomkrig. 5. oktober 1960 kom det inn et varsel på den nordamerikanske luftforsvarssentralen NORAD om at hundrevis av sovjetiske atommissiler var på vei i retning USA. Ifølge systemene var rakettene bare minutter unna. Heldigvis visste etterretningssjefen på sentralen at Sovjetunionens daværende leder Nikita Khrusjtsjov var i FNs hovedkvarter i New York den dagen. Han anså det som svært usannsynlig at Sovjetunionen ville sende atomraketter mot USA mens deres egen statsleder befant seg i landet.

Feilen skyldtes et nytt radaranlegg på vestkysten av Grønland som var vendt mot Norge og de sovjetiske utskytingsbasene. Radarene tolket refleksjonene fra månen bak Finnmarkskysten som at Sovjet hadde skutt opp hele sitt arsenal i Nord-Russland.

Den alvorligste nestenulykken i atomvåpenhistorien fant sted 25. januar 1995, og går under navnet den norske rakettkrisen. Dette er kanskje det nærmeste verden har vært en atomkrig. Hendelsen ble utløst av en 15 meter høy norsk forskningsrakett som ble skutt ut fra Andøya i retning Svalbard for å undersøke nordlys. Raketten var på den tiden den største raketten som hadde blitt skutt opp fra Andøya. Russland hadde som vanlig blitt varslet om oppskytningen, men på grunn av en feil i byråkratiet fikk ikke radaroperatørene på russisk side beskjed om oppskytningen. Det russiske forsvaret tolket derfor rakettoppskytningen som et reelt angrep, og aktiverte for første gang i historien atomkofferten. På tross av massivt press fra forsvarssjefen, nektet heldigvis daværende president Boris Jeltsin å trykke på atomknappen.

Nestenulykker

KILDER:

LEWIS, PATRICIA, HEATHER WILLIAMS, BENOÎT PELOPIDAS & SASAN AGHLANI (2014): TOO CLOSE FOR COMFORT: CASES OF NEAR NUCLEAR USE AND OPTIONS FOR POLICY. CHATHAM HOUSE REPORT.

NORSK FOLKEHJELP: FAQ – KJERNEVÅPEN [INTERNETT], NORSK FOLKEHJELP. TILGJENGELIG FRA: WWW.FOLKEHJELP.NO/ATOMVAAPEN/FAQ-KJERNEVAAPEN
SCHLOSSER, ERIC (2013): COMMAND AND CONTROL: NUCLEAR WEAPONS, THE DAMASCUS ACCIDENT, AND THE ILLUSION OF SAFETY. NEW YORK: PENGUIN.

08.11.2017 | Ingebjørg Sørenes
Tilbake