Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2017 Det er håpløst. Og vi gir oss ikke

Det er håpløst. Og vi gir oss ikke

- Dette er den største flyktningstrømmen vi har sett i Afrika siden Rwanda 1994. Vil enda en generasjon unge sør-sudanere vokse opp på flukt? spør Magnus Flacké (foto: Christina Johnsen)

Adventstid er «fighting season» i Sør-Sudan. Men advent er også tiden for en ny runde med fredssamtaler.

Det er desember i Sør-Sudan. Regntiden er forbi, veiene tørker opp og soldatene kan igjen rykke frem. Den siste måneden har vært blodig. Men advent er også tiden for en ny runde med fredssamtaler.

Denne uken møtes regjering og opposisjonsgrupper i Addis Abeba. Mye står på spill og forhåpningene er lave. Fredsavtalen fra 2015 er for lengst død.

Rest av tillit. Dersom forhandlingene heller ikke denne gangen fører frem, kan det undergrave den siste resten av tillit til at det er mulig å endre den fastlåste situasjonen. Da det kan gå lang tid før døren til en fredelig løsning åpner seg igjen.

En tredjedel av befolkningen er på flukt. En million mennesker har flyktet over grensen til Uganda etter at krigen spredte seg til de sørlige delene av landet sommeren i fjor. Dette er den største flyktningstrømmen vi har sett i Afrika siden Rwanda 1994. Vil enda en generasjon unge sør-sudanere vokse opp på flukt?

Fredsprosessen blir ledet av den regionale organisasjonen IGAD der alle nabolandene til Sør-Sudan er med. Norge spilte en viktig rolle i prosessen som ledet frem til fredsavtalen iSudan i 2005. Den banet vei for Sør-Sudans uavhengighet i 2011. Når sitter vi fortsatt ved forhandlingsbordet. Det samme gjør USA og Storbritannia, som sammen med Norge utgjør troikaen.

Men konflikten er mer komplisert og fragmentert enn forrige gang partene satt ved forhandlingsbordet. Nye landområder har blitt dratt inn i konflikten, nye væpnede opposisjonsgrupper har kommet til, et ukjent antall menn, kvinner og barn har blitt drept og millioner er tvunget på flukt. Mistenksomhet og frykt er et dårlig utgangspunkt for fredsforhandlinger.

Maktkamp. Det er en håpløs fredsprosess, men det er det eneste håpet vi har, skriver en av våre partnerorganisasjoner. I media fremstilles borgerkrigen som en personkonflikt mellom president Salva Kiir, som tilhører folkegruppen dinka, og visepresident Riek Machar, som er nuer. Siden sist har Machar blitt skjøvet ut på sidelinjen. Han sitter nå i husarrest i Sør-Afrika.

Men isolasjonen av Machar har ikke løst noe. Konflikten fortsetter, båret frem av en grådig elite som spiller etniske grupper opp mot hverandre i en politisk maktkamp.

Folket organiserer seg. For noen uker siden møttes sivilsamfunnsorganisasjoner fra Sør-Sudan i Uganda. De er lei av krig, og krever at ungdom, kvinner, flyktninger, tradisjonelle og religiøse ledere må inkluderes i prosessen. De vil ha klare tidsfrister og ber Norge og det internasjonale samfunn om å engasjere seg og påse at det straffer seg ikke å overholde avtalen.

Kampanjen #SouthSudanIsWatching er skapt for å minne partene om å sette folket først og skape fred.

Men det er nabolandene, spesielt Kenya, Uganda, Etiopia og Sudan som sitter med nøkkelen til en varig fredelig løsning i Sør-Sudan. Samtidig er det mange både i Sør-Sudan og nabolandene som tjener seg rike på at krigen fortsetter. Bankene i Uganda og Kenya tjener stort på krigsprofitørene. Egypt, Uganda og Israel er blant landene som fortsatt eksporterer våpen til Sør-Sudan.

Samtidig kan lovløse tilstander i et område dobbelt så stort som Norge og millioner av flyktninger i nabolandene sette stabiliteten i hele Øst-Afrika på spill. Vil det tvinge nabolandene til å handle for fred?

En viss optimisme. Mens jeg skriver dette får jeg melding fra en ung fredsaktivist som deltar i forhandlingene. Hun skriver at det er en viss optimisme blant sivilsamfunnsrepresentantene som er invitert til å delta.

Men allerede på dag to er stemningen mer pessimistisk; det har kommet inn meldinger om kamper flere steder i Sør-Sudan, og regjeringen sender inn sine hauker. Hun ber meg formidle til norske politikere at de må komme enda sterkere på banen.

For Norge har fortsatt en spesiell plass i mange sør-sudaneres bevissthet. Kanskje er det ingen andre land i verden hvor Norge har så stor mulighet til å påvirke en fredsprosess.

Magnus Flacké

Rådgiver Norsk Folkehjelp

21.12.2017 | Betzy Alexandra Kjelsberg Thangstad