Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2017 Forbud mot atomvåpen – uten fredsnasjonen Norge

Forbud mot atomvåpen – uten fredsnasjonen Norge

Illustrasjon: Johan Reisang

7. juli vedtok FNs generalforsamling et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Til tross for at atommaktene og Nato-landene boikottet forhandlingene, ble avtalen vedtatt med et overveldende flertall da 122 land stemte for.

Seniorrådgiver mine- og våpenpolitikk Grethe Østern i Norsk Folkehjelp forteller historien om veien fram mot det historiske vedtaket i FN.

Fakta

I desember 2016 vedtok FNs
generalforsamling å sette i gang
forhandlinger om et internasjonalt
forbud mot atomvåpen.

Om lag 150 land deltok i forhandlingene,
som fant sted i New York i
mars, juni og juli 2017.

7. juli vedtok FNs generalforsamling
forbudet. 122 land stemte for,
1 land (Nederland) stemte i mot, 1
land (Singapore) var avholdende,
og 69 land stemte ikke.

Forbundstraktaten åpnes for signering
20. september.

Landene som signerer avtalen forplikter
seg til å aldri utvikle, teste,
produsere, framstille eller på
annen måte anskaffe eller lagre
atomvåpen. Avtalen forbyr også
enhver overføring eller bruk av
atomvåpen, samt trusler om å
bruke slike våpen.

Det finnes i dag ni land i verden
som vi vet har atomvåpen: USA,
Russland, Storbritannia, Frankrike,
Kina, India, Pakistan, Israel og
Nord-Korea.

– I løpet av prosessene fram mot forbudene mot landminer i 1997 og klaseammunisjon i 2008 utviklet det seg et internasjonalt nettverk av politikere, diplomater og sivilsamfunnsaktører som er videreført i arbeidet for å få til et forbud mot atomvåpen, sier Østern.

Hun begynte i Norsk Folkehjelp etter at forbudet mot landminer var på plass, men hadde en sentral posisjon i den internasjonale kampanjen mot klasebomber, CNC. På vegne av Norsk Folkehjelp sittet hun også i styret i ICAN, den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen.

– Norsk Folkehjelp har vært en viktig aktør i dette arbeidet. Vi er en av få sivilsamfunnsaktører som er både operative og driver politisk påvirkningsarbeid. Vi har stor tyngde internasjonalt, og er en anerkjent aktør på våpenområdet, sier hun.

Rasjonell frykt

Etter at forbudet mot klaseammunisjon ble vedtatt i 2008, begynte flere aktører å jobbe for et forbud mot atomvåpen.

– Det kom henvendelser til Norsk Folkehjelp om å bidra i dette arbeidet, siden vi har så mye erfaring og kompetanse fra humanitære nedrustningsprosesser. I begynnelsen tenkte jeg som så mange andre at det var en uoverkommelig oppgave, forteller Østern.

Etter hvert klarte folk i det internasjonale nettverket å overbevise Norsk Folkehjelp om at det var mulig å få til et forbud mot atomvåpen.

– En diplomat fra New Zealand sa engang at når det gjelder atomvåpen må vi bevege oss fra irrasjonell likegyldighet til rasjonell frykt – vi må erkjenne frykten og forsøke å gjøre noe med det. Istedenfor kjernefysisk avskrekking bør vi satse på bærekraftig sikkerhet, fortsetter hun.

I 2012 ble det besluttet at Norsk Folkehjelp, som en av de første humanitære organisasjonene, aktivt skulle jobbe for forbudet.

– Internt ble det oppfattet som et veldig politisk standpunkt, men etter hvert har det blitt stadig mer eierskap til tematikken i organisasjonen, sier hun.

Meningsfull beredskap

I 2013 inviterte Stoltenberg-regjeringen til den første konferansen i det humanitære initiativet for et forbud mot atomvåpen.

Henr-gret

Forbudet mot atomvåpen er et faktum i FN 7. juli 2017. Norsk Folkehjelps generalsekretær Henriette Killi Westhrin (til venstre) er fornøyd med resultatet og innsatsen til Grethe Østern (til høyre) og resten av aktivistene i Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen (ICAN).

– Under konferansen framsto det klart for meg at det var mulig at FN ville vedta et forbud i løpet av fem år. Den overbevisningen beholdt jeg også etter regjeringsskiftet, selv om vi da fikk en regjering som inntok en passiv rolle. Med Solberg regjeringen forsvant både det strategiske samarbeidet med norske myndigheter og all finansiering, forteller Østern.

Det har senere vært avholdt to konferanser til, i Østerrike og Mexico.

– Vi har hele tiden hatt kontakt med et nettverk av diplomater fra mange land, De viktigste har vært Irland, Østerrike, Mexico, New Zealand, Sør-Afrika, Nigeria og Thailand. Vi har fokusert på kunnskap om risikoen atomvåpen utsetter oss for og mulighetene for å bygge en meningsfull beredskap. Mange land ble stadig mer utålmodige og pekte på hvor uakseptable atomvåpen er, sier hun.

Etter hvert ble det nedsatt en arbeidsgruppe i FN som i oktober 2016 la fram sin resolusjon om at et forbud mot atomvåpen er nødvendig.

I utakt med folkemeningen

Om lag 150 land deltok i forhandlingene om avtalen i FNs generalforsamling.

– En liten gruppe land, inkludert Norge, boikottet forhandlingene. I tillegg til atommaktene var det først og fremst Nato-land. USA sendte brev til disse og oppfordret dem til å boikotte forhandlingene, så dette var en organisert ikke-tilstedeværelse, sier Østern.

Som eneste Nato-land deltok Nederland i forhandlingene fordi det nederlandske parlamentet forlangte det.

– Men underveis fikk Nederland en mer konservativ regjering, og stemte som eneste land imot avtalen. Vår analyse er at Nederland ble USAs og Natos instrument for å hindre et enstemmig vedtak, legger hun til.

De 122 landene som stemte for representerer ¾ av medlemslandene i FNs generalforsamling. Nå skal parlamentene i hvert enkelt land verifisere standpunktet, og fra 20. september er avtalen åpen for signering.

– Avtalen trer i kraft når 50 land har ratifisert den. Vi kommer til å fortsette å presse på for at Norge skal signere, og det vil nok bli lettere om vi får et regjeringsskifte etter stortingsvalget. Det er et faktum at avtalen nå finnes, og det er uheldig for Norge å stille seg på feil side sammen med et stadig krympende mindretall av stater. Landene som har ratifisert avtalen vil legge kraftig press på Norge for at vi skal signere, og jeg er overbevist om at vi før eller siden vil gjøre det, sier Østern.

Norsk Folkehjelp har gjennomført tre spørreundersøkelser blant nordmenn om et forbud mot atomvåpen.

– Åtte av ti støtter et forbud, og av disse mener 90 prosent at Norge bør undertegne avtalen. Så her er regjeringen helt i utakt med folkemeningen, sier hun.

2000 atomvåpensprengninger

Atomvåpen er den største våpentrusselen mot menneskeheten, siden de er konstruert for å drepe millioner av mennesker på et øyeblikk. – Mange tror at det kun er Hiroshima og Nagasaki som har vært utsatt for atombomber, men faktum er at det har vært rundt 2000 atomvåpendetonasjoner rundt om i verden, blant annet i Stillehavet, Algerie og Kasakhstan.

Store landområder er kontaminert, og befolkningen lider, blant annet med økt forekomst av kreft og barn som blir født med defekter som følge av strålingen, forteller Østern.

I Stillehavet finnes det et eget uttrykk – jelly babies – som brukes om barn som fødes uten skjelett på grunn av strålingen etter atomvåpendetonasjoner.

– Når avtalen skal settes ut i livet, må vi kartlegge hva som er behovet for hjelp, hvor stort behovet er og hvor mange mennesker som er rammet. Deretter må land som ikke er rammet hjelpe dem som er det, både praktisk og økonomisk. Det er nå satt i gang et helt apparat i FN som skal arbeide med dette, og jeg tror avtalen vil virke helt etter oppskriften, sier Østern.

– Våpenteknologien utvikler seg raskt, og det vil framover være naturlig også å jobbe for forbud mot blant annet brannvåpen, bruk av eksplosive våpen i befolkede områder og såkalt killer robots, altså drapsroboter som kan ta egne avgjørelse

Vil du lære mer om atomvåpen?

Her finner du en full versjon av Norsk Folkehjelps fagblad Appell. Siste utgave har atomvåpen som tema. Les om de gangene atomknappen nesten er trykket på og om hvilke konsekvenser bruk av atomvåpen kan ha for folk: 

 
03.10.2017 | Sissel Fantoft
Tilbake