Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2017 Kvinner i skuddlinjen

Kvinner i skuddlinjen

– Det er bare så vidt jeg overlevde. Jeg skal være glad jeg er i live! Soldatene skjøt rett mot demonstrasjonen vår. Jeg må gå med en kule bare én millimeter fra hjertet mitt resten av livet, sier Dalia Nassar (26).

For vel et år siden deltok Dalia i en massemønstring i Ramallah etter at to ytterliggående bosettere hadde tent på huset til en palestinsk familie i en landsby på Vestbredden. Flere familiemedlemmer, både voksne og barn, ble så kraftig forbrent at de døde av brannskadene.

Dalia er en typisk representant for sin generasjon. Hun er ung, sint og velartikulert: – Nå har vi fått nok! Vi gir oss ikke før okkupasjonen tar slutt og staten Israel vil respektere oss palestinere som likeverdige. Israel må la vårt land i fred og gi oss de samme rettighetene de selv tar for gitt.

– Kollektiv avstraffelse er galt

Tross sin unge alder er Dalia allerede en erfaren aktivist i den palestinske motstandskampen. Hun er både partipolitisk aktiv og med i Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon UPWC, Union of Palestinian Women’s Committees.

– Vi er dessverre vant til mye vold fra israelske bosettere og soldater, men denne hendelsen i Ramallah var helt spesiell. Vi opplevde at vi ikke hadde noe annet valg enn å gjøre opprør. En palestiner angrep noen av de israelske soldatene med kniv. Han ble drept, og huset til familien hans ble revet. Flere ungdommer prøvde å slå ring rundt huset, men forgjeves. Jeg er imot kollektiv avstraffelse. Familien til denne palestineren kan ikke holdes ansvarlig for hva han gjorde, like lite som min familie kan stå til ansvar for mine handlinger, sier hun.

– Jeg var en av dem som protesterte. Jeg ble skutt. Kulene gikk inn i kroppen min bare én millimeter fra hjertet, like ved lungene og ryggraden. En av kulene sitter der ennå. Av medisinske grunner kan den ikke fjernes, jeg må leve med den resten av livet.

Dalia ble kjørt til et sykehus i Ramallah, men israelske soldater ville ta henne med til et sykehus i Tel Aviv.

– Men jeg vil ikke betale så mye som én krone til Israel. Da vil jeg heller dø. Dalia snakker med rolig og fast stemme. – Kan hende lyder dette rart for dere som utlendinger, men slik er det for meg og for mange av oss.

Mobiliserer for økt politisk deltakelse

Palestinske kvinner er undertrykt av en brutal okkupasjon og av en sterk mannsdominans i egen kultur. De kan oppleve vold fra både israelske soldater og fra sine egne menn. Dårlig økonomi og stor arbeidsløshet gjør livet ekstra vanskelig for kvinnene. Derfor er det også mange kvinner som organiserer seg og etablerer sterke kvinnefellesskap.

To av Norsk Folkehjelps partnere arbeider særskilt for kvinners rettigheter. UPWC jobber med å øke kvinners politiske deltakelse. I palestinsk politikk møter kvinnene en serie alvorlige hindringer, blant annet en dyp politisk splittelse i det palestinske lederskapet.

Store interne konflikter

President Mahmoud Abbas ble valgt for seks år i januar 2005. Ifølge den palestinske valgloven har han allerede sittet flere år på overtid. Partiene Fatah på Vestbredden og Hamas på Gazastripen har vært dypt splittet i mange år. Donald Trump i Det Hvite Hus i USA og en svært høyreorientert regjering i Israel skaper stor uforutsigbarhet.

Fatah og Hamas forsøker nå en forsiktig tilnærming, men det er like fullt liten grunn til store forhåpninger om snarlig bedring av palestinske kvinners kår. Kvinnene er utsatt for vold i familien og diskriminering på arbeidsmarkedet, og mannlige kolleger ser ofte ned på dem.

UPWC sitter ikke med hendene i fanget. I Gaza mangler fortsatt over 100 000 mennesker skikkelig husvære etter Israels brutale luftangrep sommeren 2014. UPWC har laget en stor feltundersøkelse av kvinner som må bo i små og kalde prefabrikerte hus. Dette er den første studien som ser spesifikt på disse kvinnenes levekår. UPWC holder også seminarer på Gazastripen og på Vestbredden, blant annet om hvordan de kan arbeide mest mulig effektivt mot vold mot kvinner.

Ingen vei utenom motstandskampen

– Hver dag må vi leve i frykt for nye angrep, sier Dalia Nassar. – For meg, og for mange på min alder, er organisert motstand vår eneste farbare vei. Ja, hverdagene våre er harde og krevende, men det er ikke noe alternativ å flytte til Europa eller bare å sette oss passivt ned.

I juni 2017 er det 50 år siden seksdagerskrigen og starten på okkupasjonen.

– Bare motstand fra oss palestinere og godt organisert solidaritetsarbeid fra dere ute i verden vil kunne gi oss et fritt Palestina. Men kampen vil fortsatt være lang og hard – dessverre.

08.03.2017 | Tekst Inger Sandberg foto Torunn Aaslund
Tilbake