Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2017 Landaktivister i Kambodsja: – Vi flytter ikke

Landaktivister i Kambodsja: – Vi flytter ikke

Det som tidligere var en innsjø i sentrum av Phnom Pehn er nå en byggeplass for luksusleiligheter og hoteller. Men noen av familiene som bodde ved Boeung Kak-sjøen nektet å flytte, og har nå fått rett på deler av landområdet. Fra venstre Chan Puthisal (43), Bo Chhorvy (41), Bov Sorphea (38), Um Sakhorn (66), Nget Khun (76), Song Sreylap (31) og Phann Chhunreth (57).

Jordbrukere, urfolk og fattige i Kambodsja mister jorda si til mektige utbyggere og internasjonale selskaper, men noen gir seg ikke uten kamp.

Området rundt innsjøen Boeung Kak i Kambodsjas hovedstad Phnom Pehn var tidligere tettbebygd og livlig. De om lag 4000 familier som bodde her drev små restauranter og tilbød backpackere et billig sted å overnatte i små hus på påler i vannet. I innsjøen drev de fiskeoppdrett og dyrket vannspinat, en populær bladgrønnsak i khmer-kjøkkenet. Slik tjente de nok til å overleve.

Landkonflikter i Kambodsja

En stor del av Kambodsjas 15,5 millioner innbyggere er avhengig av jordbruk for å overleve. Om lag halvparten av landets arbeidsføre jobber med jorda. De fleste er småbønder som dyrker ris til eget forbruk.

Av landets 18.103.500 hektar landmasse er om lag 4.145.000 hektar egnet til jordbruk.

Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon Licadho har samlet inn data som viser at 2.139.552 hektar land er leid ut til kommersielt bruk , blant annet til kambodsjanske, vietnamesiske, kinesiske og russiske selskaper. På grunn av manglende åpenhet hos myndighetene er de reelle tallene sannsynligvis høyere.

Mesteparten av den kommersielle produksjonen består av gummi og sukker, som eksporteres. Det siste tiåret har særlig sukkerindustrien ekspandert, men etter mye negativ oppmerksomhet om landkonflikter tilknyttet sukkerindustrien har eksporten, spesielt til EU, sunket noe.

Konflikter om landrettigheter er en av de viktigste årsakene til menneskerettighetsbrudd i landet. I 2014 var 50.000 kambodsjanere involvert i slike konflikter, noe som var en kraftig økning fra årene før. Kilder: Verdensbanken, Licadho

I 2007 ble livet dramatisk forandret for menneskene ved Boeung Kak-sjøen. Uten forvarsel ble området leid ut for 99 år til entreprenørselskapet Shukaku, som eies av en senator fra regjeringspartiet CPP. Familiene fikk tilbud om å flytte til en ny landsby 25 kilometer utenfor byen, eller de kunne ta imot kompensasjon og selv finne seg et nytt hjem. Da de fleste valgte å bli i sine gamle hjem, grep politiet inn. De kjørte rundt på motorsykler og advarte folk om at hvis de ikke flyttet, kunne huset deres bli ødelagt og de ville bli sittende igjen uten kompensasjon.

Shukaku satte ganske snart i gang med å fylle innsjøen med sand fra Mekongelva. Innsjøen skulle bli til verdifull grunn hvor entreprenøren kunne bygge eksklusive leiligheter og hoteller – midt i byen.

– Det var veldig tøft for meg. Jeg tenkte på framtida for barna mine. Folk som flyttet til den nye landsbyen fikk det veldig vanskelig. Den ligger utenfor allfarvei, og det var ingen jobber å få, sier Bo Chhorvy. Hun flyttet til Boeung Kak i 1993, og jobbet lenge på en fabrikk i byen for å betale for huset sitt ved innsjøen.

Ugyldige papirer

Over hele Kambodsja blir familier presset til å flytte fra hjemmene sine av investorer, internasjonale selskaper og andre som ser at det er penger å tjene på grunnen de bor på. Investorene har gjerne mektige venner og tilknytning helt opp til regjeringen, og betaler store summer for avtaler hvor de får leie landområder over lang tid. At det allerede bor folk her, er det få som bryr seg om.

Da de kinesiske selskapene Lan Feng og Rui Feng skulle bygge sukkerplantasje i Preah Vihear-provinsen, måtte all den verdifulle skogen hogges ned. Et tydelig skille går mellom plantasjen og det som er igjen av landsbyboernes rismarker.

– Vi hadde papirer på at vi eide landområdet, men fikk beskjed om at de ikke var gyldige, sier Sing Sam fra landsbyen Prome i Preah Vihear-provinsen nord i Kambodsja. Hun og de andre innbyggerne, som tilhører urfolksgruppen kouy, pleide å dyrke ris mellom de flotte, høye trærne i skogen utenfor landsbyen. De brukte også trærne til å bygge hus. Men i 2011 ble landet leid ut til et kinesisk selskap som skulle dyrke sukkerrør. For å kunne gjøre det, måtte de hogge ned den verdifulle skogen. Hvor trærne ble fraktet og hvem de ble solgt til, vet ikke beboerne i Prome.

– Da selskapet begynte å hogge ned skogen, prøvde vi å protestere. Vi ble møtt med politistyrker som brukte elektrosjokkvåpen og truet oss med andre våpen. Det var en fæl opplevelse, sier Toung Sut, en av de andre landsbybeboerne.

Møter demonstrasjoner med vold

At politiet slår ned på offentlige demonstrasjoner med makt er ikke uvanlig i Kambodsja. Trusler og vold er blant de viktigste verktøyene til regjeringspartiet som har styrt landet i over 30 år. Ifølge rapporter fra både internasjonale og lokale menneskerettighetsorganisasjoner, som Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon Licadho , er regimet ansvarlig for en rekke alvorlige brudd på menneskerettighetene.

Foran lokalvalget i 2017 og nasjonalvalg i 2018 har den politiske volden økt i omfang. Siden juli 2015 har minst 32 aktivister blitt arrestert og fengslet uten lov og dom. I protest mot dette har aktivister og sivilsamfunn startet kampanjen Black Monday, hvor de kler seg i svart og møtes til demonstrasjoner hver uke ulike steder i hovedstaden Phnom Pehn og ellers i landet. Myndighetene kaller dette en «fargerevolusjon» og har møtt protestene med mer vold og vilkårlige arrestasjoner.

Da 76 år gamle Nget Khun deltok i en demonstrasjon mot vilkårlige arrestasjoner ble hun truffet i hodet av en gummikule, og blodet fløt. Det har imidlertid ikke hindret henne i å delta i nye demonstrasjoner.

Også kvinnene fra Boeung Kak Lake deltar i Black Monday-kampanjen. I løpet av de siste månedene har flere av dem vært fengslet på grunn av dette.

– All uretten gir meg energi til å fortsette kampen. Hver gang vi deltar i demonstrasjoner, blir vi truet og slått. Under Pol Pot-regimet ble alle kastet ut av Phnom Pehn uansett hvem de var, men denne regjeringen tvangsflytter bare fattigfolk. Det er urettferdig, sier 76 år gamle Nget Khun. Under en av demonstrasjonene hun deltok i ble hun truffet i hodet av en gummikule, og blodet fløt.

Beslagla bulldosere

Alle i Prome som har deltatt i demonstrasjonene mot det kinesiske selskapet, har fått beskjed om å møte i retten.

– Myndighetene beskylder meg for å være støttet av den politiske opposisjonen. Men vi eier dette landet. Det har vi gjort i veldig mange år, sier Toung Sut. Han og de andre aktivistene får hjelp fra Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon Ponlork Khmer til å forhandle med de lokale myndighetene.

Kouy-folket dyrker fortsatt ris på deler av området som tidligere var skog. Tidligere i år fikk flere av risbøndene avlingene ødelagt av kjemikalier fra sukkerplantasjen. En hytte de bygde for å hvile seg i mens de jobbet på åkeren, ble brent ned. Som protest har innbyggerne i Prome beslaglagt to av selskapets bulldosere.

– Vi ønsker en felles landavtale for hele kouy-landsbyen, slik vi har rett på ifølge landloven fra 2001. Da kan vi beskytte gravplassene og templene våre, og leve på tradisjonelt kouy-vis. Men akkurat nå føler vi oss motløse – vi har både kineserne, myndighetene, politiet og rettssystemet mot oss, sier Sing Sam.

I over fire år har innbyggerne i Prome i Preah Vihear protestert mot kinesiske sukkerselskaper som har tatt over rismarkene deres. Da selskapet ødela deler av avlingen deres med kjemikalier, beslagla landsbyboerne to bulldosere.

Fikk landet tilbake

Ved Boeung Kak er hele innsjøen nå fylt med sand. Byggingen av luksusleiligheter er i gang, og de annonseres i avisen for mellom 500.000 og tre millioner dollar. Men for familiene som nektet å flytte, har motstanden ført fram. Et område på 12,44 hektar er satt av til de 779 familiene som fortsatt bor i området. Myndighetene har imidlertid ikke sagt nøyaktig hvor grensene skal gå, og ikke alle familiene har fått papirer på at de har rett på tomtene sine.

– Myndighetene ga oss ikke dette landområdet for å være snille. De gjorde det fordi vi har kjempet og protestert i mange år, med store konsekvenser for oss personlig. Flere har vært i fengsel eller blitt angrepet av politiet. Det har vært en vond og vanskelig kamp. Noen kvinner har spontanabortert, og enkelte har tatt livet av seg som følge av konflikten, sier Song Sreyleap.

Hun og de andre kvinnene er fast bestemt på å fortsette kampen helt til alle familiene som er igjen ved Boeung Kak har fått papirer på at de eier tomta si.

– Vi har kjempet denne kampen sammen, og har til og med vært i fengsel sammen på grunn av engasjementet vårt. Derfor fortsetter jeg å protestere, i solidaritet med vennene mine som ikke har fått papirer ennå og med andre aktivister som har blitt fengslet, sier Bo Chhorvy.

DSC_3637: Phann Chhunreth (57) har ennå ikke fått papirer på at hun eier jorda under huset sitt ved Boeung Kak. Hun holder et bilde av Tep Vanny, som ble arrestert på en Black Monday-aksjon i august 2016 og har sittet i fengsel siden.

11.01.2017 | Julie Offerdal