Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2017 På flukt i 70 år

På flukt i 70 år

Foto: Tonje Holtan

– Mitt sterkeste ønske er å få dø i mitt hjemland Palestina, og å gravlegges i palestinsk jord, sier 95 år gamle Wazere Nokha Nayef Taha, som har levd mesteparten av sitt liv i en flyktningleir i Libanon.

Det er snart 70 år siden store deler av den palestinske befolkningen ble drevet på flukt fra sitt hjemland. Flere av dem kom til Libanon. Her lever de fleste fremdeles i flyktningleirer under kummerlige forhold, i hus som de blir syke av å bo i. Husene mangler isolasjon, og gir et inneklima som er kaldt, rått og fuktig.

Men det er ikke bare helsemessige utfordringer de palestinske flyktningene står overfor. Etter krisen i Syria har mange syriske flyktninger ankommet, og de allerede overfylte leirene er blitt enda trangere. Plassmangelen har ført til at husene må påbygges i høyden. I flyktningleiren Shatila bygges det så mange etasjer at hus kollapser.

Ingen sol i Shatila

Shatila ble etablert i 1949, og var beregnet for 3000 flyktninger. I dag bor det over 9000 registrerte palestinske flyktninger i leiren. Medregnet de syriske flyktningene, anslås det at det nå bor opp mot 30.000 mennesker her.

Vi reiser inn i flyktningleiren med Norsk Folkehjelp. Det er en solfylt dag i hovedstaden Beirut. Men i Shatila skinner ikke sola. Husene er bygget så høyt og så tett at sola ikke trenger ned mellom bebyggelsene. Noen av gatene er så smale at bare én person kan passere. Et kaos av strømledninger
henger i klaser på kryss og tvers i de trange gatene, og tar liv hvert år. Her lærer barna tidlig at dersom de berører kablene, vil det være det siste de gjør.

Drømmer seg tilbake

95 år gamle Wazere Nokha Nayef Taha er født og oppvokst i det som da var Nord-Palestina. I 1948 måtte hun forlate alt hun eide og flykte sammen med sine små barn til Libanon. I et nedslitt mursteinshus med et tak som lekker, forteller hun ivrig om hagen, huset og livet hun en gang hadde i Palestina for snart 70 år siden.

– I Palestina var jorda svært rik, og vi manglet ikke noe. I hagen min dyrket jeg alt jeg trengte for å ha en god helse. Jeg hadde en frodig hage med frukttrær, oliventrær og blomster.

Tahas øyne lyser opp når hun drømmer seg tilbake til Palestina og den frodige jorda hun dyrket der. Utenfor huset sitt i leiren har hun flere slitte potter med planter i. Hun forsøker så godt hun kan å gjenskape hagen hun en gang hadde.

– Forholdene vi lever under blir stadig verre. Vi lever uten verdighet her, forteller hun oppgitt. Som så mange eldre palestinere i Libanon, er hennes største ønske å få bli gravlagt i sitt eget hjemland.

– Mitt sterkeste ønske er å få dø i Palestina. Libanon tilhører ikke oss, og vi dør her uten at noen merker det, sier hun.

Institusjonalisert undertrykking

Palestinske flyktninger i Libanon møter på flere strukturelle hindringer. De har ikke eiendomsrett i landet, og blir nektet adgang til over sytti ulike yrker, herunder lege, advokat og ingeniør. Mange palestinere føler seg også glemt etter at borgerkrigen i Syria brøt ut.

Farah Abo-Ashabab er palestinsk flyktning, født og oppvokst i flyktningleiren Rashedieh sør i Libanon. For tiden studerer hun ved universitetet i Beirut.

– Vi føler oss utsatt fordi ingen er opptatt av det faktum at vi ikke har sivile rettigheter i Libanon og at vi utsettes for mye diskriminering.

Hun mener at palestinske flyktninger nå kommer i skyggen av krisen i Syria.

– Mesteparten av hjelpen nå går til syriske flyktninger. Vi mener også at stipendene som tilbys på master- og doktorgradsnivå er forbeholdt dem. Abo-Ashabab håper at palestinere i Libanon en dag får leve et verdig liv, med de samme rettighetene som resten av befolkningen.

Norsk Folkehjelp i Libanon

Norsk Folkehjelp har vært etablert i Libanon siden 1982, og støtter lokale organisasjoner for å styrke sivilsamfunnet og fremme palestinernes rettigheter. Arbeidet er hovedsakelig konsentrert om kvinner, ungdom og funksjonshemmede, og Norsk Folkehjelp har samarbeidsorganisasjoner i flere palestinske flyktningleirer.

– Vi arbeider sammen med lokale aktører, og bidrar til at de kan gjennomføre ulike programmer i leirene, og etter hvert påvirke politiske beslutningsprosesser, forteller Khaled Yamout, programansvarlig ved Norsk Folkehjelps kontor i Beirut.

– Vi er opptatt av å støtte kvinnene. Vi jobber mot vold mot kvinner, og for å styrke kvinners deltakelse i det politiske og sosiale liv.

Arbeidsledigheten i de palestinske flyktningleirene er høy. Palestinere som får jobb har ingen rettigheter som arbeidstakere, og blir ofte utnyttet og diskriminert. Som følge av manglende politiske og sosiale rettigheter, ender mange palestinere opp i fattigdom – i generasjon etter generasjon. Narkotikamisbruk, rekruttering til ekstreme grupperinger og voldelige konflikter er noen av utfordringene de ulike leirene står overfor.

20.02.2017 | Ingeborg Sivertstøl og Tonje Holtan