Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2017 Slår sultalarm i Somalia og Sør-Sudan

Slår sultalarm i Somalia og Sør-Sudan

Foto: Charles Lomodong

Dette kan bli det verste sultåret på lenge. Over 70 millioner mennesker har ikke sikker tilgang på mat. Nigeria, Sør-Sudan, Somalia og Jemen er hardest rammet. Norsk Folkehjelp forbereder seg på sultkatastrofe.

Støtt nå

Send sms "sult" til 2160 (200 kr)

Famine early warning system network (FEWN) meldte 25. januar at vi kan stå foran den verste våren på lenge. I de fire landene som er hardest rammet står befolkningen overfor hungersnød – den mest alvorlige kategorien sult.

– Det er svært sjelden FEWN bruker ordet hungersnød, så det er all grunn til å ta advarselen på alvor, sier Magnus Flacké, Norsk Folkehjelps ansvarlige for Sør-Sudan i Oslo.

Han forteller at hele Øst-Afrika er rammet, men noen regioner hardere enn andre. Mens det er regnet som har sviktet i Somalia og Jemen, er det krig og konflikt som er årsaken til sulten i andre land. Nord i Nigeria har den militante gruppen Boko Haram drevet mange mennesker på flukt i eget land, og for andre er det vanskelig å drive jordbruk på grunn av sikkerhetssituasjonen. I Sør-Sudan har konflikten mellom regjeringssoldater og opprørsstyrker skapt over 1,85 millioner internt fordrevne som ikke lenger har tilgang til sine egne åkerlapper.

I Somalia og Jemen er har regnet sviktet; det påvirker både avlinger og kvegbruk. Felles for alle er at når det blir produsert lite mat, blir prisene høye. Det går hardt ut over folk som allerede har lite å rutte med.

Norsk Folkehjelp deler ut mat

Norge spiller en aktiv rolle i det humanitære arbeidet i Sør-Sudan, og Norsk Folkehjelp er en stor humanitær aktør i landet. Rundt 500 000 mennesker får mat og overlevelsesutstyr som fikssnører og såkorn, og Norsk Folkehjelp har også programmer for å vaksinere husdyr. I tillegg driver organisasjonen en landbruksskole som jobber med å forbedre dyrkingsmetodene.

– Dette er ikke noe vi arbeider med alene; vi jobber tett på myndigheter, lokalsamfunn og lokale organisasjoner. Verdens matvareprogram og FAO er også viktige samarbeidspartnere. Norsk Folkehjelp har ikke samme tyngde i Somalia, men det er noen områder der vi kanskje har bedre forutsetninger for å nå fram enn andre, fordi vi har vært der lenge, sier Terje Skavdal, beredskapsansvarlig i Norsk Folkehjelp.

Han understreker at nasjonale myndigheter i de ulike landene må sikre rammer som gjør det humanitære arbeidet mulig, men advarer samtidig om at det internasjonale samfunnet må være forberedt på en situasjon som kan komme til å kreve ekstraordinær innsats.

– Det er viktig at hjelpen er sensitiv overfor konfliktene i både Somalia og Sør-Sudan slik at vi kan unngå å bli brukt i et politisk spill. Vi må i størst mulig grad forsøke å ta i bruk landets egen kapasitet til å produsere mat, og dermed redusere avhengigheten av internasjonal bistand, sier Skavdal. 

Lenge varslet katastrofe

Allerede før jul kom de første varslene om den alvorlige situasjonen i et av verdens yngste land. De meldte om den magreste innhøstingen i Sør-Sudan som noen gang er registrert. Allerede i desember var det 3,6 millioner mennesker som ikke hadde sikker tilgang til mat, på en tid av året da folk vanligvis har nok, fordi avlingene akkurat er høstet.

Etter en relativt rolig start på 2016, blusset konflikten i landet opp i juni og forflyttet seg til Equatoria-regionen der det hittil hadde vært forholdsvis fredelig. Enda flere mennesker ble drevet på flukt og måtte forlate jorda de levde av. For dem som ble igjen ble det vanskeligere å få tilgang til markedene som selger matvarer – det ble rett og slett farlig å ferdes der.

Av samme grunn sliter hjelpemannskapet med å få nødhjelpen fram. I tillegg er Equatoria-regionen regnet som Sør-Sudans brødkurv – dette er det mest fruktbare området av landet, og de som bor i hovedstaden får mye av maten sin herfra. Men også andre områder i landet er hardt rammet.

Får ikke lønn

John Maruti er Norsk Folkehjelps ansvarlige for matsikkerhetsprogrammet i Sør-Sudan. Han har sett situasjonen forverre seg i løpet av den siste tiden.

– Offentlige tjenestefolk har ikke fått utbetalt lønninger de siste tre-fire månedene. Oljeproduksjonen er svært lav på grunn av konflikten, og det påvirker økonomien kraftig fordi 98 prosent av myndighetenes inntekter kommer fra oljen.

– Håpet, sier Maruti, – er at sikkerhetssituasjonen vil bedre seg ut over våren slik at hjelpeforsyninger kommer fram og oljeproduksjonen kan økes igjen.

Vil varslene slå til?

Det har blitt sagt at noen sultkatastrofer som varsles tidlig ikke blir så alvorlig som fryktet. Men dette kan igjen føre til at det internasjonale samfunnet ikke reagerer.

– Det er en vanskelig avveining, og det finnes selvsagt historier om varslinger som ikke har slått til i det omfanget som vi har trodd. Men det er seriøse aktører, med støtte fra anerkjente vitenskapelige institusjoner, som gir disse signalene, sier Terje Skavdal.

Han sier de humanitære organisasjonene har et ansvar for å tolke disse signalene og å planlegge for ulike scenarioer, inkludert worst case.

– Hvis vi ikke planlegger, vil bistanden bli ineffektiv. Samtidig må vi også ta høyde for raskt å kunne tilpasse hjelpen til endrede behov på kort og lang sikt. Tidlig varsel er en forutsetning for tidlig og effektiv respons, og det finnes svært gode eksempler på at det virker, sier han.

FEWN har varslet sult og underernæring i 35 land siden de ble opprettet i 1985.

14.02.2017 | Anne Håskoll Haugen