Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2017 – Vi har ikke råd til diskriminering

– Vi har ikke råd til diskriminering

Fra venstre: Liv Sannes, nestleder for samfunnspolitisk avdeling i LO, Kristina Jullum Hagen, avdelingsdirektør i NHO Reiseliv og Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Forskere og politikere har pekt på at veien til integrering går gjennom å satse på kvalifisering og økt kompetanse.  Men hva hjelper det med all verdens kvalifisering hvis arbeidsgivere er mer skeptiske til å ansette Ali enn Ola? I anledning FNs dag mot rasisme og diskriminering inviterte Norsk Folkehjelp til frokostmøte om flyktningers vei inn i arbeidslivet.

 

– Hvis du skal bli god i fotball er det ikke nok å spille playstation. Du må spille på banen også. I integrering er introduksjonskurset playstation mens arbeidslivet er fotballbanen, sa Sylo Taraku fra scenen under Norsk Folkehjelp sitt frokostmøte i anledning FNs dag mot rasisme og diskriminering 21. mars.

Taraku er rådgiver i Tankesmien Agenda og medlem av Brochmann II-utvalget som på oppdrag fra regjeringen har levert sine forslag til hvordan innvandrere og flyktninger raskere kan komme seg i jobb og bli integrerte i det norske samfunnet. Undersøkelsene som utvalget har gjennomgått, viser entydig at diskriminering skjer i Norge, både på boligmarkedet og på arbeidsmarkedet. Utvalget anbefaler at diskriminering aktivt må motarbeides av de ulike instituasjonene i arbeids- og velferdssystemet.

– Jeg kom selv til Norge som asylsøker. Etter en stund fikk jeg jobb som gartner, men da jeg spurte sjefen om fast stilling sa han nei. Jeg trodde det var fordi jeg var utlending, men han sa det var fordi han så potensiale i meg og mente jeg burde ta utdanning. Det ble en vekker for meg. Det er viktig at man ser potensiale i alle, sa Taraku.

– Vi har ikke råd til diskriminering

– Diskriminering rammer ikke bare de som diskrimineres. Det rammer arbeidslivet og samfunnet. Det har vi rett og slett ikke råd til, sa Claus Jervell, seniorrådgiver i likestilling- og diskrimineringsombudet.

Forskning har vist at dersom du har et utenlandsklingende navn er sjansen for positiv respons når du søker jobb mindre enn om du heter noe ala Ola eller Kari Nordmann. Også på arbeidsplassen er det mange som opplever diskriminering, opptil 24 prosent ifølge IMDi .

– Målet må være at det er personligheten og merittene til folk som avgjør hvem som blir ansatt – at det er de som gjør den største innsatsen og har mest å vise til som skal få jobben, sa Jervell, og etterlyste større kunnskap i arbeidslivet om hva diskriminering faktisk er.

– Integreringen må starte fra dag én

– Alle vi som jobber med asylmottak sier dette: Integreringen må starte fra dag én. Dessverre opplever vi at asylmottakene er en unntakssituasjon hvor folk må sette sine liv på pause, sa Bendix Jørgensen som leder samfunnspolitisk avdeling i Norsk Folkehjelp.

Han tok også til orde for at arbeid bør spille en større rolle i introduksjonsprogrammet som igangsettes etter at tidligere asylsøkere er bosatt i kommunene og at kvalifisering til arbeid også må være fokus på mottakene.  

Det fikk støtte fra Ahmadi Khodadad som selv bor på asylmottak og har opplevd at mottakssystemet er langt unna den fotballbanen Taraku snakket om.

– Jeg gikk rundt til nesten alle butikker i Oslo med min CV og spurte om de trengte folk. Jeg hadde skaffet meg attester fra frivillig arbeid i Røde Kors og Norsk Folkehjelp, men det er ikke nok for en arbeidsgiver, sa han.

Hurtigspor inn i arbeidslivet

Det er nå ett år siden regjeringen sammen med partene i arbeidslivet ble enige om Hurtigspor for flyktninger inn i arbeidslivet . Prosjektet er fremdeles under utvikling, og skal bestå i et tett samarbeid mellom arbeidsgivere og NAV. Ett av tiltakene som skal prioriteres er lønnstilskudd.

– Målet skal være at den enkelte skal kvalifisere seg til fast arbeid med vanlig lønn og at lønnstilskudd kun skal brukes i en kvalifiseringsperiode, fortalte Kristina Jullum Hagen, avdelingsdirektør i NHO Reiseliv.

Hagen var med å utarbeide forslaget til hurtigsporet og understrekte at ordningen med lønnstilskudd må rettes inn på en slik måte at den ikke blir misbrukt. I første omgang skal hurtigsporet rettes mot integreringsmottak i form av pilotprosjekter.

– På sikt håper vi dette prosjektet vil bli rullet ut i alle mottakene og at kompetansen til den enkelte kartlegges tidlig i mottaksfasen, sa Liv Sannes, nestleder for samfunnspolitisk avdeling i LO, som også var part i utvikling av Hurtigsporet.

Bendix Jørgensen pekte på at skille mellom integreringsmottak og øvrige mottak er en utforing for integreringen.  

– Integreringsmottak i seg selv er flott, men det vil sannsynligvis bli et tilbud for de som uansett ville klart seg bra, de mest ressurssterke. Men vi må ikke glemme de som kanskje trenger hjelp med det mest grunnleggende: å lære seg om kosthold, hvordan drive et hushold, å komme seg på beina. Vi i Norsk Folkehjelp trapper nå opp arbeidsretta tiltak på våre mottak. For oss er en grunnleggende visjon for mottaksdrifta at det skal være et velferdstilbud, og vi mener alle mottak bør være integreringsmottak, sa han.

 

 

21.03.2017 |