Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2018 Gir kvinner en stemme

Gir kvinner en stemme

Nå er det opp til alle kvinner å sørge for bruke fredsprisen til Nadia Murad til å multiplisere hennes stemme, mener Barbara Mali, som de siste fire årene har ledet Norsk Folkehjelps arbeid mot seksualisert og kjønnsbasert vold i Irak.

Tildelingen av Nobels fredspris til Nadia Murad og Denis Mukwege er en enestående mulighet til å skape oppmerksomhet rundt arbeidet mot seksualisert og kjønnsbasert vold (SGBV). Det mener Barbara Mali, som leder Norsk Folkehjelps SGBV-program i Irak.

Barbara Mali har utviklet og leder Norsk Folkehjelps «Women Protection & Empowerment Programme» i Nord-Irak. Hun er personlig invitert til fredsprisutdelingen av Nadia Murad.

– Vi startet dette arbeidet i Irak i 2016, og støtter i dag fire rehabiliteringssentre, både i og utenfor flyktningleire, som drives av våre partnerorganisasjoner. Vi tar imot og hjelper alle kvinner som er ofre for seksualisert og kjønnsbasert vold, forteller hun.

I 2014 gikk styrker fra islamistgruppa ISIL til angrep i Sinjar-distriktet, og kidnappet om lag 7000 kvinner, menn og barn som tilhører minoritetsgruppa jesidi.

– Vi antar at de fleste mennene ble drept umiddelbart, mens kvinner og barn ble bortført. Unge gutter ble skilt fra sine foreldre og sendt til egne treningsleirer der de ble indoktrinert i ISILs ideologi og radikalisert. Kvinnene og jentene ble gitt til ISIL-soldater som holdt dem som sex- slaver og solgte dem videre seg imellom eller til andre. Så vidt vi vet befinner de fleste av disse seg i Syria, men vi aner ikke hvor mange som fremdeles er i live, sier Mali.

Om lag 3000 jesidier er hittil reddet ut av ISILs klør. Fredsprisvinner Nadia Murad var en av jesidi-kvinnene som ble kidnappet. Hun klarte i 2015 å flykte etter et tre måneder langt fangenskap hvor hun ble solgt og voldtatt på det grusomste.

Akutt og langsiktig arbeid

Om lag 1000 jesidikvinner har fått behandling ved et av sentrene Norsk Folkehjelp støtter etter å ha blitt reddet ut av ISIL-fangenskap.

Barbara4-c

Barbara Mali har utviklet og leder Norsk Folkehjelps «Women Protection & Empowerment Programme» i Nord-Irak.

– Disse er overlevere av folkemordet på jesidiene i Sinjar. Vi visste at disse kvinnene ville ha et stort behov for hjelp på grunn av traumene de er påført etter grusomhetene de har opplevd, men sentrene diskriminerer ingen så vi tar også imot kvinner fra andre folkegrupper. Totalt har 3300 kvinner som er ofre for SGBV gått gjennom våre program, sier Mali.

Norsk Folkehjelp har også egne program rettet mot menn.

– I Irak og resten av Midtøsten står patriarkatet ekstremt sterkt. Det er menn som har makten, mens kvinnene er underlagt mennenes kontroll. Skal vi klare å forebygge vold og overgrep mot kvinner og barn i hjemmet og lokalsamfunnet må vi utdanne mennene slik at de forstår hva det innebærer at kvinnene har samme rettigheter som menn, sier hun.

Norsk Folkehjelps program har en holistisk tilnærming.

– For jesidikvinnene som er reddet fra ISIL handler det i første omgang om helbredelse: Å dekke de basale behovene som mat på bordet, husly, juridisk hjelp og psykologisk hjelp til å takle traumer. Vi hjelper dem også med å starte små virksomheter som for eksempel skreddere eller frisører, slik at de kan tjene litt penger. De fleste av disse kvinnene har ingenting å dra tilbake til, familiene deres er ofte enten drept, savnet eller bor i flyktningleirer, sier Mali.

Neste steg er å myndiggjøre folkemord-overleverne.

– Det handler om å lære dem å forhandle, takle konflikter, bevisstgjøre dem om deres rettigheter slik at de kan få økt innflytelse i familien og på samfunnet omkring de. I alle samfunn brukes SGBV som et redskap for å holde kvinner undertrykket, maktesløse og redde, og det er disse strukturene vi arbeider for å bryte på lang sikt, sier hun.

Psykologisk krigføring

Norsk Folkehjelp stilte krav til sine partnerorganisasjoner at de skal rekruttere hovedsakelig kvinner til lederposisjonene som hadde direkte med overleverne å gjøre.

– I dag er stabene er kvinnetunge, og mennenes rolle er å være allierte i kvinnenes kamp for frigjøring og rett til likebehandling, sier Mali.

Jesidikvinnene som kommer til sentrene fra ISIL-fangenskap er ofte kjøpt fri av familiene sine.

– Familiene settes i en ekstremt vanskelig situasjon. De har mistet alt og bor i en flyktningleir, og blir tvunget til å låne penger og betale smuglere for å få kvinnene og jentene hjem igjen, sier hun.

I landsbyen Kocho i Sinjar-distriktet samlet ISIL i 2014 1200 innbyggere på landsbyskolen. Mennene ble ført bort og drept, og kvinnene ble bortført, voldtatt og solgt om sex-slaver.

– Da jeg besøkte skolen var det hengt opp bilder av alle fra landsbyen som var drept, bortført og savnet. Et av bildene gjorde spesielt sterkt inntrykk på meg. Det viste ei ung jente, ikke mer enn 11 år, som var hengt, kvalt og slått. Det var et fryktelig bilde, og det viste seg at det var tatt av ISIL og sendt til familien hennes for å skremme dem fra å forsøke å hjelpe henne til å flykte. Det er rett og slett psykologisk krigføring, sier Mali.

Viktig stemme

Å jobbe med ofre for SGBV er både krevende og vanskelig.

– Det var spesielt tøft i begynnelsen. Jeg tror både Norsk Folkehjelp og andre organisasjoner undervurderer hvor mye det tærer på staben. Når du møter kvinner som har vært utsatt for voldtekt eller trues med æresdrap så gjør det noe med deg når du skal lytte til hennes historie, støtte henne og kjempe for at hun skal holde seg i live og komme seg tilbake på beina igjen, sier Mali.

At jesidienes religiøse leder Baba Sheikh har erklært at jesidikvinnene som har vært holdt som sex-slaver av ISIL er uten skyld og velkommen tilbake i jesidisamfunnet er unikt og svært viktig. I Midtøsten er voldtekt sterkt skambelagt og tradisjonelt gir man ofte offeret skylden.

Kvinnene som har overlevd folkemordet på jesidiene er en viktig stemme for å skape oppmerksomhet rundt det som har skjedd med dem, og rundt SGBV generelt, sier Mali.

– Aktivister som Nadia Murad har gått gjennom ekstreme følelsesmessige påkjenninger, og de blir retraumatisert hver gang de blir spurt om å fortelle sine historier. De gjør det likevel om og om igjen fordi de håper det vil føre til en endring. Fredsprisen til Nadia går til henne og til alle kvinner som snakker om seksuell vold. En voldtekt er en voldtekt, og enten den skjer i Irak eller i Norge er det ekstremt traumatisk for offeret, sier hun.

Nettopp derfor er det så viktig å myndiggjøre kvinner, slik at de får en stemme og en aktiv plass ved bordene hvor beslutningene tas.

– Det er den eneste veien å gå for å forebygge SGBV, og det er dette vi jobber for i vårt program. Nå er det opp til alle oss kvinner å sørge for å bruke fredsprisen til Nadia Murad til å multiplisere hennes stemme. Metoo-bevegelsen har vært en oppvåkning for mange kvinner og gjort at kvinnebevegelsen har blomstret opp igjen. Jeg håper at fredsprisen vil bidra til et større samhold blant kvinner, slik at vi sammen får ut budskapet om likeverd til media og politikere. En mer rettferdig kjønnsbalanse vil på sikt føre til at seksuell og kjønnsbasert vold reduseres. Prisen har gitt oss en plattform – nå er resten opp til oss, sier Barbara Mali.

10.12.2018 | Sissel Fantoft