Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2018 – Naturlig for Norge å styrke arbeidet mot landminer

– Naturlig for Norge å styrke arbeidet mot landminer

Norge får presidentskapet for Minekonvensjonen i 2019. Det er Norges ambassadør til FN i Genève, Hans Brattskar, som har fått den viktige stillingen.

Norge vil bruke stillingen til å øke den politiske oppmerksomheten rundt konvensjonen. Målet er en minefri verden. Brattskar er allerede på plass i Genève og klar til å gjøre en innsats.

– Presidentskapet i Minekonvensjonen er en naturlig fortsettelse av Norges langsiktige engasjement for å forby landminer, sier han til Appell.

Ifølge Brattskar vil regjeringens nye humanitære strategi øke satsingen på beskyttelse, og effektiv minerydding gir bedre beskyttelse av sivile.

– Minerydding kan også være en forutsetning for å få fram humanitær hjelp til konfliktrammede områder og for at mennesker på flukt skal kunne returnere til sine hjem, sier Brattskar. Han mener derfor at det er helt naturlig for Norge å ta på seg presidentskapet for å styrke det globale arbeidet mot landminer.

– Hva ønsker Norge konkret å bruke presidentskapet til?

– Ambisjonen er at vi gjennom presidentskapet kan bidra til et nytt løft i den globale innsatsen mot landminer. Vi vil jobbe for å øke den politiske oppmerksomheten rundt Minekonvensjonen i både rammede land og i giverlandene. Jeg vil også ha møter med land som ennå ikke har sluttet seg til konvensjonen for å oppfordre dem til å ratifisere den. Vi vil arbeide for å vedta en god femårig handlingsplan som hjelper oss på veien mot målet om en minefri verden, sier Brattskar.

Må ta i bruk nye metoder

Hans Brattskar har vært i utenrikstjenesten siden 1984, og har lang diplomatisk erfaring. Blant annet var han statssekretær for Børge Brende da han var utenriksminister.

– Hvordan ser Norge på muligheten til å oppnå målet om en minefri verden innen 2025?

– Minekonvensjonen har vært en suksess, og mye er oppnådd. Vi har en avtale med

164 statsparter. 53 millioner landminer er destruert. Likevel er landminene fortsatt et stort problem globalt. 58 stater er rammet av landminer i dag, og 36 av dem er statsparter i Minekonvensjonen. Det er ingen tvil om at målet om en minefri verden er et ambisiøst mål som vil kreve stor innsats. I noen særlig hardt rammede land er problemet så stort at innsatsen vil måtte fortsette en god stund etter 2025 for å komme i mål. Men i flere av landene er det mulig å ferdigstille mineryddingen i god tid før 2025.

– Hva er de største utfordringene for å få det til?

– Etter mange år med synkende antall mineofre har vi de siste årene sett ny bruk av miner og hjemmelagde eksplosiver i stor skala, særlig fra ikke-statlige aktørers side. Utstrakt bruk av hjemmelagde eksplosiver, for eksempel i Syria og Irak, bidrar til svært høye sivile tapstall. Det er bekymringsfullt. Å løse dette problemet vil kreve god koordinering og langsiktig innsats fra giverlandene. En annen utfordring er at framdriften i mineryddearbeidet går for sakte i flere land. Vi ser at det er et potensial for å øke takten i mineryddingen gjennom økt finansiering og vel så mye ved å ta i bruk de nyeste og mest effektive metodene for å kartlegge og rydde land.

Norge har en viktig rolle

For å bidra til økt framdrift i mineinnsatsen i utvalgte land har Norge bidratt til å holde uformelle workshops og etablere Mine Action Forum hvor nasjonale myndigheter, givere, FN og operatører kan møtes for å utveksle erfaringer og identifisere gjenstående utfordringer, for eksempel i Libanon.

– Norge tillegges ofte del av æren for at Minekonvensjonen kom på plass. Opplever du at dette er anerkjent internasjonalt?

– Sammen med en gruppe andre stater og sivilsamfunnsorganisasjoner sto Norge sentralt i å få på plass forbudet mot landminer i 1997. Jeg opplever at Norges rolle anerkjennes rundt om i verden. Jeg tror en stor del av denne anerkjennelsen også henger sammen med at global mineinnsats og styrking av Minekonvensjonen har vært et prioritert tema for alle norske regjeringer i over 20 år nå, uansett regjeringsfarge.

Ros til Norsk Folkehjelp

Det er heller ingen tvil om at den innsatsen Norsk Folkehjelp gjør med minerydding og lagerdestruksjon verden over verdsettes, mener Brattskar.

– Dette bidrar til Norges gode rykte innenfor global mineinnsats. Arbeidet til Norsk Folkehjelp er svært viktig også for vårt presidentskap.

– Hvordan kan Norge fortsette å være en viktig pådriver, i tillegg til at vi nå får presidentskapet?

– Norge skal fortsette å være en stor giver til den globale mineinnsatsen. I 2017 var det totale norske bidraget til minerydding på 329 millioner kroner. Innsatsen er på samme nivå i 2018. Vi vil også fortsette å jobbe for å bedre dialogen mellom givere, mineryddingsoperatører og nasjonale myndigheter i rammede land for å få bedre effektivitet i ryddearbeidet, sier Brattskar, og legger til:

– Minekonvensjonen, og siden også klasevåpenkonvensjonen, var banebrytende ved at de etablerte klare forpliktelser til å bistå ofrene for slike våpen. Selv om vi når målet om en minefri verden vil vi fortsatt ha mineofre i mange år framover. Det er derfor viktig å følge opp også denne delen av Minekonvensjonen, i samarbeid med nasjonale helsemyndigheter. I tillegg kan vi gjøre mer for å forebygge at det blir flere mineofre, for eksempel gjennom risikoopplæring for befolkningen i rammede områder.

03.12.2018 | Anne Håskoll-Haugen