Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2018 Norsk Folkehjelp legger ned mottaksdrift

Norsk Folkehjelp legger ned mottaksdrift

Kronprinsparet hadde mange hjertelige møter på Torshov transittmottak, da de besøkte Norsk Folkehjelp og beboerne der i februar 2017. UDI sa opp kontrakten for mottaket senere samme år, etter mer enn 10 års drift (foto: Norsk Folkehjelp)

Etter 30 år med drift av asylmottak sier Norsk Folkehjelp nå stopp. – Det er ikke mulig å drive videre innenfor økonomisk forsvarlige rammer, sier generalsekretær Henriette Westhrin.

– Det er ikke vi som har besluttet dette, det er regjeringen som gjennom sin politikk har fattet beslutningen for oss, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp.

Siden åpningen av sitt første asylmottak i 1988, har Norsk Folkehjelp drevet 40 mottak. I 2016 drev Norsk Folkehjelp 14 mottak, i dag er Dikemark det eneste. Kontrakten for Dikemark går ut neste år og vil ikke fornyes. Styret i Norsk Folkehjelp har besluttet at organisasjonens lange tradisjon med å drive asylmottak dermed er brutt.

_DSC0472

– Dersom rammevilkårene for drift av asylmottak endrer seg for ideelle organisasjoner, vil vi vurdere å gå inn i feltet igjen, sier Westhrin.

­Norsk Folkehjelp vil fortsette å jobbe politisk for at asylsøkere gis et økonomisk grunnlag det er mulig å leve på, både når det gjelder mat, klær, helsetjenester og det som skal til for å delta i samfunnet.

– Det er blitt opprettet og lagt ned asylmottak i rekordtid de seneste årene. Hver gang et asylmottak legges ned, må noen flytte. Vi kjenner folk som har måttet flytte over 20 ganger på 1,5 år. Ingen mennesker skal måtte leve slik. Det trengs mer forutsigbarhet, langsiktighet og økonomiske rammer som gjør det mulig å få asylmottak til å bli en del av et godt norsk velferdstilbud, sier Westhrin.

Det er UDI som utarbeider retningslinjene for hvordan asylmottak skal drives. Dette gjøres ut fra gjeldende politiske føringer.

27.06.2018 | Betzy Alexandra Kjelsberg Thangstad