Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2018 Norsk Folkehjelps reaksjoner på statsbudsjettet 2019

Norsk Folkehjelps reaksjoner på statsbudsjettet 2019

Her følger Norsk Folkehjelps reaksjoner på regjeringens forslag til statsbudsjett 2019 innenfor temaene atomvåpen, utvikling og bistand, frivillig redningstjeneste og asyl og integrering.

Kvoteflyktninger

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke antall kvoteflyktninger til 3000. Med denne økningen er Norge tilbake på samme nivå som i 2016 og 2017 og Venstre det de lovte gjennom Jeløya-erklæringen, nemlig å øke antall kvoteflyktninger.

FNs høykommissær for flyktninger har imidlertid bedt Norge om å øke kvoten til 5000 i året, noe Norsk Folkehjelp støtter.

Hittil i 2018 har Norge mottatt litt over 2000 asylsøknader, og antallet familiegjenforeninger for personer med fluktbakgrunn er lavt. Mange kommuner står nå fremfor store nedbemanninger grunnet få deltagere i introduksjonsordningen, og har kapasitet til å ta imot flere.

Samtidig virker det å være tverrpolitisk enighet på Stortinget om at kvoteflyktningordningen er det beste systemet vi har innen dagens flyktningeregime.

I den sammenhengen blir forslaget om 3000 kvoteflyktninger for puslete. Å ta imot 5000 kvoteflyktninger, slik FN har anmodet oss, ville være helt innenfor det Norge har kapasitet til og et bedre svar på de internasjonale utfordringene.

Asylmottak – fysisk og psykisk helse

På ordinære asylmottak bor det nå i stor grad personer med endelig avslag. Dette er en krevende situasjon både for beboerne og de ansatte. Mennesker med avslag på asylsøknaden har i dag bare rett til akutt helsehjelp, og mangler tilgang til primærhelsetjenester. Mange blir dermed gående lenge med fysiske og psykiske lidelser, inntil akuttbehandling er nødvendig. Dette medfører store menneskelige og økonomiske kostnader.

Det er bare to fokus i norsk asylpolitikk: De som har fått opphold og skal integreres, og de som ikke får opphold og skal returneres. Vi glemmer de som blir boende på mottak over lang tid, og som verken bosettes eller blir returnert. Norsk Folkehjelp etterlyser større fokus på denne gruppen, og konkrete tiltak i statsbudsjettet for å bedre tilgangen til fysisk og psykisk helsehjelp til personer med avslag.

Redningstjeneste, førstehjelp og frivillighet

Frivillig redningstjeneste er i en brytningstid. Utfordringene spenner fra endringer i frivillighet, faglig utvikling i tjenesten, endring i bruk naturen og økt turisme, til klimaendringer og endringer hos våre sentrale samarbeidspartnere. Det er flere pågående prosesser som regjeringen har tatt initiativ til, hvor vi i Norsk Folkehjelp gir våre innspill.

For Norsk Folkehjelp er målet at frivillig arbeid ikke skal være momspliktig, at frivillige skal få en statusheving og like gode rammevilkår som andre aktører.

Statsbudsjettet legger opp til 10 prosent økning i momskompensasjonen for frivilligheten. Det er et skritt i riktig retning, som vi ønsker velkommen, men med ønske om full kompensasjon i fremtiden. Det vil vi være tydelig på i videre dialog med politikere om dette.

Internasjonal bistand – sivilsamfunn og menneskerettigheter

Regjeringen setter som varslet av 1 % av brutto nasjonalinntekt til bistand, et mål det er bred politisk enighet om. Det er bra at bistandsbudsjettet øker, men Norsk Folkehjelp vil minne om at 1 %-målet er et minimum, ikke et tak. Slik verden ser ut i dag, med flere store humanitære kriser og et økende press mot sivilsamfunnsorganisasjoner, bør regjeringen vurdere å øke budsjettet ytterligere.

Selv om bistandsbudsjettet er økt med 7,1 % fra 2018, står støtten til sivilsamfunnet stille. Dette til tross for at sivilsamfunn i stadig flere land er under press. Organisasjoner rammes av lover som begrenser organisasjons- og ytringsfriheten og som innskrenker handlingsrommet deres. Mange blir også utsatt for trusler, angrep og forfølgelse.

I Stortingsmeldingen om menneskerettigheter fra 2014 fremhever regjeringen forenings- og forsamlingsfrihet som et viktig punkt og uttrykker bekymring for den negative utviklingen. Siden meldingen kom har situasjonen blitt mer alvorlig. Derfor er det overraskende at regjeringen ikke vil satse på å styrke sivilsamfunnsorganisasjoner, og ikke prioriterer forenings- og forsamlingsfrihet i menneskerettighetsarbeidet.

Næringslivsbistand

Regjeringen viderefører sin satsing på næringslivsbistand og øker støtten til Norfund. Norsk Folkehjelp understreker at næringslivssatsingen må følges av tiltak for å utvikle et anstendig og organisert arbeidsliv, og rettferdig fordeling av ressursene.

Norad la nylig fram en evaluering av oppfølgingen av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), som avdekket store utfordringer i arbeidet med å beskytte menneskerettighetene når næringslivet er involvert i bistand.

Næringsliv og jobbskaping er viktig, men vi må sørge for at menneskerettighetene blir ivaretatt. Det er på tide med bindende retningslinjer for når, og hvordan, næringslivet skal gjøre aktsomhetsvurderinger for å sikre menneskerettighetene. Norsk Folkehjelp etterlyser oppfølging av anbefalingene fra Norad-rapporten i Regjeringens forslag til statsbudsjett.

Humanitær hjelp

Regjeringen vil øke satsingen på beskyttelse i det humanitære arbeidet, inkludert beskyttelse av barn og ungdom og beskyttelse av sivile mot miner og andre eksplosiver. Det mener vi i Norsk Folkehjelp, som har jobbet med minerydding og beskyttelse av sivile i 26 år, er svært positivt.

Regjeringen øker bevilgningene til humanitær hjelp med om lag 250 millioner kroner. Det er bra, og vi er også glad for at regjeringen understreker at den humanitære støtten skal være fleksibel og forutsigbar. Det er av avgjørende betydning for å sikre rask og effektiv respons.

Økningen tilsvarer likevel ikke den totale økningen i bistandsbudsjettet på 7,1 %. Det er forbausende at regjeringen ikke øker den humanitære støtten mer, tatt i betraktning de store og langvarige humanitære utfordringene verden står overfor.

Atomvåpen

De siste årene har vi sett at regjeringen nedprioriterer atomvåpen-relatert arbeid på flere måter. Statsbudsjettet og Utenriksdepartementets fagproposisjon gjør det umulig å danne seg et bilde av hvor mye regjeringen planlegger å bruke på tematikken kjernefysisk nedrustning i året som kommer.

Norsk Folkehjelp vil oppfordre stortingspolitikere til å blant annet be om klarhet i dette og etterspørre øremerkede midler til forskning, sivilsamfunnsengasjement og utviklingslands kapasitet til å bidra i nedrustnings- og ikkespredningsarbeidet.

08.10.2018 |