Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2018 Spørsmål og svar om mottak av asylsøkere til Norge

Spørsmål og svar om mottak av asylsøkere til Norge

Siden 1994 har flyktningassistenter fra Norsk Folkehjelp assistert over 27.000 overføringsflyktninger som ankommer eller reiser fra Norge.

Det er mange spørsmål og fordommer rundt mennesker på flukt som har kommet til Norge. Vi har forsøkt å besvare en del av dem.

1. Hvor mange asylsøkere har kommet til Norge i 2018?

Ved utgangen av juni hadde 1511 personer søkt om asyl/beskyttelse i Norge. De fire største nasjonalitetsgruppene er Afghanistan (390), Tyrkia (245), Syria (161) og Eritrea (140).

2. Hvor mange asylsøkere har kommet til Europa i 2018?

Fra januar til 8. juli 2018 har det kommet 59 167 asylsøkere og migranter til Europa.

3. Hvor mange asylsøkere har fått opphold i Norge hittil i 2018?  

Av de asylsøknadene UDI har realitetsbehandlet så langt har 71 prosent fått opphold.

4. Hvor mange kom på familiegjenforening med en flyktning i 2017?

I 2017 var det 4703 personer som fikk familiegjenforening med en person som har fått opphold i Norge på grunn av flukt. Antall personer som har søkt om familiegjenforening i første halvår 2018 er det laveste antallet på fem år. Nedgangen fra første halvår i fjor er på 17 prosent. Dette skyldes at det har kommet færre asylsøkere til Norge de siste to årene, og at det dermed også er færre familiemedlemmer som søker om familiegjenforening. 

5. Hva er forskjellen på en asylsøker, flyktning og kvoteflyktning? 

En asylsøker er en person som ankommer et annet land uten på forhånd å være anerkjent som flyktning, og som deretter søker om asyl. Asylsøkere er derfor i en prosess der han eller hun søker om beskyttelse og derfor kan få innvilgelse eller avslag på dette. En asylsøker som får innvilget sin søknad blir anerkjent som flyktning dersom han/hun har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning, eller dersom han/hun står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet.

Forskjellen mellom asylsøkere og kvoteflyktninger er at kvoteflyktninger får saken sin behandlet og blir anerkjent som flyktning av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) allerede før de kommer til Norge. Når kvoteflyktningene kommer til Norge slipper de derfor å bo på asylmottak, men overføres rett til den kommunen hvor de skal bosettes.

6. Hvor mange kvoteflyktninger skal Norge ta imot i 2018?

UDI skal i 2018 velge ut 2 120 kvoteflyktninger, også kalt overføringsflyktninger. Justis- og beredskapsdepartementet har bestemt at Norge skal ta imot 700 flyktninger fra Syria som oppholder seg i Libanon, 1 000 flyktninger fra Den demokratiske republikken Kongo som oppholder seg i Uganda, 300 flyktninger som evakueres fra Libya, i tillegg til 120 åpne plasser. Inntil 20 av kvoteflyktningene som kommer kan være enslige mindreårige, og inntil 40 kan være medisinske plasser.  

7. Hvor mange bor i asylmottak i dag?

Per juni 2018 var det 3899 beboere i asylmottak. Av disse var det 623 som har fått opphold og venter på bosetting, 1068 som har en søknad under behandling og 1275 som har avslag og plikt til å reise fra landet. På det meste vinteren 2015/2016 hadde UDI rundt 39 000 mottaks- og akuttplasser.

8. Hvor mange asylmottak er igjen i Norge?

Når siste runde med nedleggelse av mottak er gjennomført i september 2018 er det to transittmottak, 19 ordinære mottak og fire integreringsmottak igjen i Norge. I tillegg er det ett transittmottak og fire mottak for enslige mindreårige. 

9. Hva er status for «oktoberbarna»?

«Oktoberbarna» har blitt kallenavnet på de enslige mindreårige asylsøkerne som kom til Norge i oktober 2015. De fikk midlertidig opphold til de fylte 18 år. Da «rimelighet» ble fjernet som et vilkår for sende personer tilbake til flukt i eget land gikk dette spesielt hardt utover denne gruppen. De kunne nå bli returnert når de fylte 18 år, selv om det ville være urimelig.   

14. november i fjor bestemte Stortinget at oktoberbarna skulle få søke på nytt etter nye «sårbarhetskriterier». Da fristen for å søke om ny behandling gikk ut 2. mai, hadde 393 personer søkt. UDI har bestemt at 138 oppfyller kravene til ny behandling. Per 5. juni har 28 av ungdommene som får ny behandling fått vedtak, og alle har fått opphold på humanitært grunnlag. I underkant av 100 unge har søkt etter at fristen gikk ut, og har fått søknadene avvist.  
  

10. Hvorfor kommer det så få asylsøkere til Norge?  

Det er mange årsaker til at Norge opplever rekordlave ankomster av asylsøkere:

  • Innføring av grensekontroll på interne Schengen-grenser. Bevegelsen nordover i Europa er derfor blitt vanskeliggjort.
  • EU-Tyrkia-avtalen har ført til lavere ankomster fra Tyrkia til Hellas. I tillegg har mange mennesker på flukt blitt sittende fast i Hellas uten å få en varig løsning.
  • EU og Italia har inngått avtaler med Libya og andre land rundt sentrale migrasjonsruter i Afrika. Dette har vanskeliggjort fluktrutene til Europa og over Middelhavet. Mange migranter har blitt sittende fast i interneringsleire under inhumane forhold.
  • Storskog-avtalen med Russland. Mennesker som ønsker å søke asyl i Norge blir holdt tilbake fra den norsk-russiske grensen av russiske myndigheter, etter avtale med Norge. Det er kun asylsøkere som har gyldig visum for innreise til Norge/Schengen eller annen gyldig innreisetillatelse, som får mulighet til å passere den norsk-russiske grenseovergangen ved Storskog. Det er et brudd på Norges internasjonale forpliktelser å nekte personer som ankommer våre grenser å søke asyl.
  • Innstramming i asylpolitikken i Norge. Fjerning av rimelighetsvilkåret for internflukt og en generelt strengere politikk overfor afghanske asylsøkere kan ha ført til at noen afghanere nå reiser til andre land enn Norge for å søke asyl. Dette er imidlertid vanskelig å si. Kun 27 prosent av afghanske asylsøkere som fikk saken sin behandlet i 2017, fikk opphold i Norge. I Europa var innvilgelsesgraden 46 prosent.

 

Vil du lese mer?

UDI, «statistikk om innvandring»

NOAS, «Rikets tilstand på asylfeltet 2017»

NOAS, «Status for oktoberbarna»

Flyktninghjelpen, «Derfor er det så vanskelig å søke asyl i Norge»    

IOM, “Migration Flows Europe”

19.07.2018