Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2018 – Tynt forsvarsskrift for norsk nei til atomvåpenforbud

– Tynt forsvarsskrift for norsk nei til atomvåpenforbud

Bildet viser ødeleggelsen etter atombombingen av Hiroshima i 1946. Mer enn 140.000 mennesker ble drept. 

Norsk Folkehjelp, Nei til Atomvåpen, Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norge er sterkt kritiske til kvaliteten på regjeringens utredning om hvorvidt Norge kan signere FN-forbudet mot atomvåpen.

– Stortinget har bedt om et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag. Det er oppsiktsvekkende at regjeringen velger å svare med et tynt forsvarsskrift for egen politikk, sier Grethe Østern, styremedlem i ICAN for Norsk Folkehjelp.

Hun viser til at det framkommer tydelig av utredningen at den reelle årsaken til at regjeringen ikke vil undertegne forbudstraktaten er at den fortsatt ønsker at norsk sikkerhet skal baseres på at NATO-land som har atomvåpen potensielt skal bruke dem på Norges vegne. 

grethe_bea_daniel_ICAN_Nobel

ICAN skåler rett etter at de har fått vite at ICAN tildeles Nobels Fredspris 2017. ICAN-direktør Beatrice Fihn til venstre, Grethe Østern fra Norsk Folkehjelp til høyre. I midten: Daniel Högsta, kampanjekoordinator. ICAN står for International Campaign to Abolish Nuclear Weapons.

– Når regjeringen i sin utredning byr på misforståtte teknikaliteter og løse påstander om mulige konsekvenser av tilslutning til forbudstraktaten, synes målet å være at de skal slippe å ta stilling mot atomvåpen. Det er et lite konstruktivt bidrag til debatten, sier Mari Seilskjær, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norge.

Den ti sider lange utredningen er produsert på bakgrunn av  en bestilling fra Stortinget , og ble publisert som del av  Utenriksdepartementets proposisjon  tilknyttet regjeringens utkast til statsbudsjettet for 2019. Den konkluderer med at Norge ikke bør signere Forbudstraktaten mot atomvåpen.

– Vi forventer at Stortinget sikrer en grundig behandling av utredningen utover selve budsjettbehandlingen, sier Østern.

Den ferske forskningsrapporten  The Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons and its implications for Norway , skrevet av  Folkerettsinstituttet  på oppdrag fra Norske leger mot atomvåpen, slår fast at det ikke er juridiske hindringer for at Norge skal kunne undertegne forbudet. Det samme sier også regjeringen i sin utredning.

– Når regjeringen likevel konkluderer som de gjør, er det fordi de trekker sine konklusjoner ut fra rene politiske prioriteringer, ikke juss eller fakta, sier Seilskjær.

Regjeringens utfredning inneholder flere ubegrunnede påstander, uklarheter og selvmotsigelser. Vi nevner noen:

  • Det er ikke innhentet innspill fra internasjonale forskere eller forskningsmiljøer.
  • Fire norske forskere har gitt innspill, men det tydeliggjøres ikke hvilke synspunkter disse har fremmet og hvilke deler av analysen som bygger seg på deres eller andres innspill.
  • Utredningen fremholder at tilslutning til forbudet vil være «prinsipielt i strid med våre NATO-forpliktelser», uten at det oppgis hvilke konkrete forpliktelser det da er snakk om.
  • Regjeringen slår fast at videre nedrustning «må skje innenfor rammene av NPT», men unnlater å nevne sentrale momenter som at NPT (ikkespredningsavtalen) ikke er et forum for forhandling av nye juridiske instrumenter og at et halvt århundre med NPT-møter ikke har ført til enighet om betingelsene for destruksjon av et eneste atomstridshode.
    25212239428_2bf266c15c_o

    Beatrice Fihn, direktør for ICAN og Setsuko Thurlow, overlevende fra Hiroshima, sammen med andre ICAN-aktivister foran Stortinget i forbindelse med Nobels Fredspris 2017. Foto: Ari Beser

  • Utredningen slår fast at det ikke er «holdepunkter for å fastslå at Forbudstraktaten folkerettslig strider mot NPTs bestemmelser om nedrustning», at Forbudstraktaten samlet sett synes «å være i tråd med, og understøtte» NPTs kontrollmekanismer, og at Forbudstraktatene ikke står i «folkerettslig motstrid til Atlanterhavspakten» (NATOs juridiske grunnlag). Samtidig påstås det gjentatte ganger, med henvisning til et utspill fra NATOs råd, at forbudstrakten strider mot det eksisterende nedrustnings- og ikkespredningsregimet.
  • Regjeringen viser i sin utredning blant annet til at det «er reist spørsmål» ved om forbudstraktaten er i strid med artikkel VI i NPT, uten at det nevnes at dette er vist å ikke stemme*.
  • «Ensidig avvikling av NATOs kjernefysiske avskrekking hadde ikke økt vår sikkerhet», slås det fast, uten at det tas med i betraktninger at Forbudstraktaten ikke legger opp til en slik ensidig nedrustning eller det faktum at Norge ikke har atomvåpen. En norsk støtte til forbudet verken vil eller kan tvinge atomvåpenstatene i NATO til ensidig nedrustning.

– Dessverre er vår konklusjon at det regjeringen her leverer verken er tilstrekkelig kunnskapsbasert eller etterrettelig. Stortinget bør søke ytterligere kunnskap om mulighetene for norsk tilslutning til FN-traktaten som forbyr atomvåpen, gjerne gjennom høringer i tiden fremover, sier Grethe Østern.

ICAN ble i 2017 tildelt Nobels Fredspris for sitt arbeid for avskaffelse av atomvåpen, etter at forbudet mot atomvåpen ble vedtatt i FN i juli samme år. Norge boikottet forhandlingene.

*Se blant annet  denne  forskningsartikkelen og forskningsrapporten  The Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons and its implications for Norway .

10.10.2018 | Hilde Sofie Pettersen