Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2019 Hva arbeiderpartiets landsmøtedeltagerne bør vite om atomvåpenforbudet ?

Hva arbeiderpartiets landsmøtedeltagerne bør vite om atomvåpenforbudet ?

Credit: Tim Wright

I Norsk Folkehjelp jobber vi hardt for å sikre et politisk flertall for forbud mot atomvåpen. Motkreftene er sterke og derfor trenger man sterke, saklige og overbevisende argumenter for et atomvåpenforbud. Under har vi samlet bakgrunnsinnformasjon på en lett tilgjengelig måte for den som skal ha en stemme i en av vår tids viktigste politiske saker.

Hva sier Norsk Folkehjelps spørreundersøkelse om hva velgerne og arbeidernes medlemmer om atomvåpenforbud?

  • 78 % av den norske befolkningen mener Norge bør undertegne FN-traktaten som forbyr atomvåpen.
  • 85 % av Arbeiderpartiets velgere mener Norge bør undertegne forbudsavtalen, 3% svarer nei og 12% vet ikke.
  • Blant de 85 prosentene av arbeiderpartiets medlemmer som er positive til å undertegne forbudsavtalen, er igjen 85 prosent positive til at Norge bør undertegne som første NATO-landet.
  • 67% av Høyre og Frps velgere at Norge bør undertegne.

Vi har tidligere publisert en sak om dette som omtaler undersøkelsen i sin helhet .

Hva har Arbeiderpartiets ledelse tidligere uttalt om kampen for atomvåpenforbud?

– Vil du som statsminister jobbe for et internasjonalt forbud mot atomvåpen? Ja, det mener jeg vi skal være med på å jobbe for. Jeg tok initiativet til det da jeg var utenriksminister. Vi har hatt en passiv regjering i forhold til nedrustning, også på atomnedrustning, der trengs det et taktskifte  (Jonas Gahr Støre, Politisk kvarter 31. august 2017)

– Some maintain that consensus is vital when it comes to nuclear disarmament. I am not fully convinced. I believe it would be possible to develop norms against the use of nuclear weapons, and even to outlaw them, without a consensus decision, and that such norms will eventually be applied globally. (Jonas Gahr Støre, tale på Leangkollenkonferansen februar 2010).

Sitater fra Støre vedrørende et forbud mot atomvåpen

Betyr norsk støtte til forbudsavtalen ensidig nedrustning?

Nei, en norsk støtte til forbudsavtalen betyr ikke ensidig nedrustning. Denne avtalen skiller seg ikke vesentlig fra andre internasjonale traktater som omhandler nedrustning og våpenforbud (biovåpen, kjemivåpen, klasevåpen, miner, etc.). FN-traktaten som forbyr atomvåpen er en standard multilateral avtale, som undertegnes ensidig i den forstand at hvert land selvsagt signerer for seg. Men de kan gjerne bli enige seg imellom om å signere flere samtidig. 

FN-traktaten som forbyr atomvåpen er designet for å romme alle tenkelige måter å oppnå tilslutning og  nedrustning på. Ensidig, bilateralt (f.eks. India/Pakistan) eller i større grupper. Atomvåpenstater som slutter seg til forbudstraktaten kan fremforhandle avtaler om nedrustning som kan vedtas som protokoller til forbudstraktaten, og disse protokollene kan selvfølgelig gjelde to eller flere atomvåpenstater i fellesskap. Eller de kan fremforhandle bilaterale eller multilaterale nedrustningsavtaler ved siden av forbudstraktaten før de slutter seg til. Det siste er det mest sannsynlige.

Les vår kronikk på nye meninger.

Er det viktigere å jobbe for å redde eksisterende avtaler enn å undertegne forbudet?

Nei. Det er overhodet ingen motsetning mellom å støtte FN-forbudet mot atomvåpen og å arbeide for å redde andre avtaler og regimer. 

Statene bak forbudsavtalen gjør alt i sin makt for å redde INF-avtalen, nye START-avtalen og ikke spredningsavtalen. Men de vet at å få på plass et forbud er selve forutsetningen for fremskritt på andre områder. Forbudsavtalen fyller et tomrom i folkeretten som har fått eksistere altfor lenge.

I flere tiår har fokus vært rustningskontroll og ikke-spredning. Selve logikken i rustningskontrollavtalene er at gjensidig kjernefysisk avskrekking må videreføres, at atomvåpen har nytteverdi og at visse land har rett til å beholde dem. Og i henhold til ikke-spredningsavtalen er det fullt lovlig for USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike å utvikle, besitte, true med og potensielt bruke atomvåpen.
Dersom vi ikke blir enige om at atomvåpen er uakseptable, kommer visjonen om en verden uten atomvåpen til å forbli et tomt, retorisk skall. Vi må skape en grunnleggende norm mot atomvåpen. Vi må ta avstand fra masseødeleggelse.

Ingen tror at forbudet er en snarvei. Forbudsavtalen er ikke et alternativ, men et tillegg. Vi må arbeide langs flere spor samtidig: Forbud og stigmatisering, rustningskontroll, ikke-spredning, verifikasjon, nedrustning og tillitsbygging.
Kun å forsøke å redde eksisterende avtaler og regimer derimot, er en blindvei. Det opprettholder bare dagens situasjon, med overhengende fare for selvutslettelse.
Hvis Norge vil redusere atomvåpenrisikoen kan vi ikke fortsette å be allierte atomvåpenstater om å besitte, true med og kanskje bruke atomvåpen på våre vegne. Vi må slutte oss til FN-flertallet, undertegne forbudet og være en klar stemme for nedrustning.

Har FN-traktaten som forbyr atomvåpen svakere verifikasjonskrav enn ikkespredningsavtalen? 

Nei, tvert imot. På mange måter fremstår forbudsavtalen mot atomvåpen med sterkere verifikasjonskrav enn ikkespredningsavtalen (NPT).   

Se her for en oversikt:

VERIFICATION IN THE NPT AND THE TPNW

 

05.04.2019 | Jørn Henning Lien