Hjem Nyheter Nyhetsarkiv 2019 Organisasjoner trues til taushet

Organisasjoner trues til taushet

Thapelo Mohapi, Mqapheli Bonono, Claudio Feo og Henriette Westhrin i Brideane Settlement, Sør-Afrika høsten 2018. Mohapi er generalsekretær og Mqaphel assisterende generalsekretær i  Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon Abahlali BaseMjondolo, slumbeboernes organisasjon, i Durban.

Rommet for organisasjoner og bevegelser som jobber med menneskerettigheter og politisk påvirkning snevres inn. I store deler av verden har det blitt enda farligere for sivilsamfunnet å påvirke samfunnsutviklingen.

1. mai

NFH_1

Fanen høyt 1. mai

Norsk Folkehjelp har valgt å løfte dette temaet sammen med fanene når arbeidernes dag 1. mai skal markeres. Norsk Folkehjelp vil rette søkelyset mot den trusselen partnerorganisasjoner utsettes for, og jobbe for retten til å organisere seg.

– Dessverre er det helt nødvendig, sier Westhrin. – Jeg håper på stor oppslutning om aksjonene landet rundt. Dette er et tema som bør engasjere medlemmene i både Norsk Folkehjelp og fagbevegelsen. Og alle andre som er opptatt av muligheten til å organisere seg og ytre seg fritt.

Det har aldri vært lett å utfordre makt og myndigheter. Men noe har skjedd de siste årene; etter en lang tid hvor ytringsfrihet og demokrati tok små skritt i riktig retning, har trenden snudd. Myndigheter og mektige aktører går målrettet til angrep mot organisasjoner og personer som ikke mener det samme som dem. Aktivister svertes, kriminaliseres, fengsles, myrdes eller forsvinner. Organisasjoner trues til taushet gjennom bøtelegging, rettssaker, byråkrati eller trusler.

Generalsekretæren i Norsk Folkehjelp, Henriette Westhrin, er bekymret over at stadig nye land vedtar lover som innskrenker folks rett til å organisere seg.

– Norsk Folkehjelps grunntanke er at det er folkelig mobilisering som sørger for endringer til det beste for alle. Men vi ser at våre partnere over hele verden blir utsatt for trusler og vold – det har blitt livsfarlig å kritisere myndighetene i mange land, sier hun.

Siden 2012 har mer enn 60 land vedtatt over 150 lover som gjør det vanskeligere for organisasjoner å jobbe for menneskerettigheter og politisk påvirkning. I etterkant av angrepet på World Trade Center i New York 11. september 2001 har mange land innført lover med mål om å forhindre terror. En del av disse lovene har vist seg å også bli brukt mot organisasjoner som kjemper for sosial rettferdighet og menneskerettigheter, eller organiserer annen fredelig motstand mot myndighetene.

Aktivisme på liv og død

Honduras, Guatemala, Irak, Sør-Sudan, Zimbabwe, Sør- Afrika. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på land hvor sivilsamfunnet er under press. Norsk Folkehjelp jobber tett sammen med ulike organisasjoner i 21 land, og får folks historier rett fra dem det gjelder.

– Jeg kom nylig hjem fra Sør-Sudan hvor jeg møtte organisasjoner og journalister. Alle kom med den samme bekymringen over hvor farlig det er å engasjere seg. Etter fredsavtalen har det blitt enda vanskeligere, mente mange. Myndighetene krever lojalitet, og mener det er nødvendig for å opprettholde freden, sier generalsekretæren.

For ett år siden var det aktivister i Honduras som fikk kjenne myndighetens vold på kroppen. Daglig tikket det inn meldinger, bilder og videoer på Norsk Folkehjelps telefoner som viste hvordan de som demonstrerte mot valgfusk ble brutalt slått ned. Mange måtte gå i skjul; noen fikk hjelp av Norsk Folkehjelp til å forlate landet. Til slutt kom meldingen alle fryktet: To partnere var drept. Ramón Fiallos ble skutt under en demonstrasjon og den unge Geovani Días Cárcamo ble dratt ut av sitt eget hjem og skutt på åpen gate. De var ikke de første og blir ikke de siste.

Shrinking space

Internasjonalt er det stor oppmerksomhet rundt hvordan organisasjoners mulighet til å engasjere seg i samfunnsutviklingen blir forhindret. På engelsk refereres dette gjerne til som shrinking space. De vanligste måtene å slå ned på engasjementet på er gjennom byråkratiske hindringer, for eksempel å nekte organisasjoner å registrere seg. Eller juridiske hindringer, som å forby kritikk av myndigheter eller igangsette kostbare rettsaker. Og svertekampanjer, fysiske angrep eller drap.

Også norske organisasjoner rammes

Det er ikke lenger slik at dette bare skjer i diktaturer eller land som har lang tradisjon for å være hardhendte mot menneskerettighetsaktivister.

– Angrep på organisasjoner sniker seg også inn i demokratier, også her hjemme i Norge. Norsk Folkehjelp ble selv utsatt for dette da USAID, en amerikansk donor, mente vi hadde samarbeidet med feil organisasjoner, blant annet i Palestina, og ville straffe oss hardt økonomisk for det. I tillegg stilte de krav om at de skulle godkjenne alle våre aktiviteter rundt om i verden så lenge vi mottok penger fra dem, sier Westhrin.

Det endte med at Norsk Folkehjelp inngikk forlik og måtte betale to millioner amerikanske dollar. Norsk Folkehjelp trakk seg etterpå ut av samarbeidet med USAID for å ivareta muligheten til å jobbe fritt.  

– Denne saken er et eksempel på hvordan Israel forsøker å styre hvordan det internasjonale samfunnet jobber med palestinske organisasjoner. Og USAID har latt seg bruke som et instrument for dette, sier Westhrin.

26.04.2019 | Anne Håskoll-Haugen