Vår historie
Her er et utvalg milepæler fra Norsk Folkehjelps historie, 1939 til 2019.
2019
Det 20 ordinære landmøtet avholdes og Gerd Kristiansen blir gjenvalt som styreleder. Styret skifter navn til Sentralstyret.
Norsk Folkehjelp er en sentral aktør da Norge dette året har presidentskapet i minekonvensjonen og tydelig tilstede under den siste tilsynskonferansen før målet om en minefri verden i 2025 skal være nådd.
Norsk Folkehjelp legger ned sitt siste mottak, Dikemark.
Norsk Folkehjelps mottakstjeneste for kvoteflyktninger på Gardermoen fyller 25 år.
Norsk Folkehjelp fyller 80 år!
2018
Norsk Folkehjelp inngår et forlik på 2 millioner USD med amerikanske myndigheter og avslutter samarbeidet med US Aid. Forliket kom istand etter at amerikanske myndigheter hevdet at Norsk Folkehjelp brøt amerikansk lovgivning da vi ikke hadde oppgitt tidligere prosjekter i Iran og på Gaza, som står på amerikanske forbudslister, i en søknad om nødhjelpsmidler til Sør-Sudan i 2012.
Etter 30 års drift av flyktningmottak besluttet styret å avvikle virksomheten på grunn av dårlige rammevilkår.
2017
Flyktningstrømmen stanser opp og mot slutten av året drifter Norsk Folkehjelp bare tp asylmottak. Tidligere LO-leder, Gerd Kristiansen, overtar som styreleder etter Finn Erik Thoresen.
122 land vedtar forbudet mot atomvåpen i FN og den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen, ICAN, der Norsk Folkehjelp sitter i styret, mottar årets fredspris.
2016
På grunn av asyltilstrømningen til Norge driver Norsk Folkehjelp 13 flyktningmottak med 300 ansatte og 3360 asylsøkere.
Fredsavtalen signeres i Colombia og Norsk Folkehjelp deltar i forhandlingene.
Mosambik blir erklært minefritt.
Norsk Folkehjelps omsetning passerer 1 milliard norske kroner.
2015
Norsk Folkehjelp åpner nytt kontorbygg i Juba, Sør-Sudan. CPP-programmet (Conflict Preparedness and Protection) etableres i Gaza.
2014
Norsk Folkehjelp 75 år!
2011
Norsk Folkehjelp ble som resten av Norge preget av terrorangrepet 22.7. NF hadde sanitetsansvaret på Utøya og mistet en frivillig. Norsk Folkehjelp blir nok en gang tildelt NRKs TV-innsamling. Denne gangen fokuserer kampanjen på kampen mot miner og klasebomber. Det blir samlet inn 218,9 millioner kroner til arbeidet med å rydde miner og klasevåpen i Afrika, Asia, Europa og Midtøsten.
2009
Arbeidet er konsentrert om to kjerneområder: ”vern av liv og helse” og ”rettferdig fordeling av makt og ressurser”. Dette gjelder så vel vårt nasjonale som vårt internasjonale arbeid. NF har et betydelig engasjement i Europa, Afrika, Asia Mellom- og Sør Amerika og Midtøsten og samarbeid med lokale organisasjoner som står for demokrati og solidaritet står sentralt. NF har utviklet seg til å bli en av de største aktørene i mot landminer og klasebomber både med å rydde og å drive politisk påvirkningsarbeid for at minekonvensjonen forpliktelser oppfylles og at flere slutter seg til klasekonvensjonen.
NF samlede budsjett er på 700 millioner kroner i 2009 fordelt på om lag 300 millioner kroner til nødhjelps- og utviklingsarbeid, 200 millioner kroner til minerydding, 60 millioner kroner til flyktningarbeid i Norge, 10 millioner til andrenasjonale aktiviteter og 15 millioner til selve organisasjonen Norsk Folkehjelp.”.
2008
NF står sentralt i den internasjonale kampen som leder fram mot en avtale for forbud mot klasevåpen som signeres i Oslo 3. desember.
2004
Minehundesenteret i Sarajevo etableres. Senteret er ledende i verden og trener 75 hunder årlig som brukes i arbeidet med å rydde miner og eksplosiver over hele verden.
1998
NF etablerer en vergeordning for asylsøkerbarn (enslige mindreårige asylsøkere).
1997
NF deltar aktivt i det politiske arbeidet som leder fram til et internasjonalt forbud mot landminer. Samme år får Jody Williams og Minekampanjen, som NF er medlem av, Nobels Fredspris.
1996
NF etablerer ”Fellesaksjonen mot rasisme” i samarbeid med LO. NF hjelper bedrifter og organisasjoner med å opprette rasismefrie soner og tilbyr kurs i Mangfold og Dialog (MOD). Senere etableres også Menneskebiblioteket i arbeidet for økt toleranse.
1992
Statssekretær Egeland i UD utfordrer de norske organisasjonene til å engasjere seg i problemene landminer skaper for befolkningen i Kambodsja. Det etableres en egen mineberedskap i internasjonal avdeling. NF har siden starten i 1992 vært engasjert i humanitær rydding av miner og andre eksplosiver i mer enn 23 land.
1991
NF starter etableringen og drift av frivillighetssentraler i Norge.
1988
NF oppretter sitt første asylmottak på Klemetsrud i Oslo. På det meste har NF drevet 25 mottak. I dag drifter NF 9 mottak fordelt over hele Sør-Norge.
1987
Det er forhandlet en samarbeidsavtale med NORAD som omfatter utviklingssamarbeid med partnerorganisasjoner i Det sørlige Afrika, Mellom Amerika og Sør-Amerika er grunnlaget for et omfattende utviklingssamarbeidet i 24 land. Demokratiutvikling med fokus på rettferdig fordeling av makt og ressurser og samarbeid med lokale partnere som viktige aktører står sentralt.
Det er inngått en samarbeidsavtale med Utenriksdepartementet om at NF påtar seg å bistå ANC om gjennomføringen av oppbygging og drift av de sivile leirene i Tanzania, bistå med utdanningsstipendier og andre tiltak som er bevilget av norske myndigheter.
1986
NF går inn i et samarbeid med den humanitære delen av frigjøringsbevegelsen SPLM i Sør-Sudan. Dette samarbeidet utvikles til et meget omfattende engasjement som også fortsetter etter fredsavtalen i Sudan. NF engasjement i Sør-Sudan utgjør det største programmet i NF
1985
NF tar initiativ til Skifestivalen, og senere Sommerfestivalene, for å gi psykiatriske pasienter et bedre aktivitetstilbud.
1983
NF får NRKs TV-innsamling. Det samles inn i underkant av 70 millioner kroner til aksjonen. Dette er 14 millioner mindre enn året før. En viktig årsak til det reduserte innsamlingsbeløpet var NF valg om å fokusere på kampen for frigjøring i det sørlige Afrika, den vanskelige situasjonen i Mellom-Amerika og i Chile samt palestinere livsvilkår Libanon etter Shabra og Shatilla i 1982. Valget av aksjonens profil var bevisst, selv om man viste at ”Menneskeverd” ikke solgte ikke like mye som ”sultne barn” og at dette kunne medføre et redusert innsamlingsbeløp. Carl I. Hagen tok NFs TV-aksjon opp i Stortinget og spurte om norske kommuner burde støtte aksjonen. Norsk Folkehjelp hadde også TV-aksjonen i '94, med tema: "Aksjon Menneskeverd".
1982
Budsjettet for det internasjonale arbeidet øker fra 3 millioner i 1980 til 40 millioner kroner i 1982. Norsk Folkehjelp engasjerer seg i kampen for palestinerne under krigen i Libanon. Det ble inngått samarbeid med Palestinafronten og med Sosialistiske legers forening. Sammen med Saniteten blitr det sendt medisinske team til Beirut, og det ble etablert operasjonssal i kjelleren på Det amerikanske sykehuset i Beirut. NF personell hadde tilstedeværelse når Shabra og Shatilla finner sted. Dette var begynnelsen på det langsiktige engasjementet for Palestinernes sak. Fra 1986/87 utvides engasjementet til palestinerne også å omfatte Vestbredden og Gaza.
Det etableres støtte til folk fra El Salvador som er i flyktningleire i Honduras og i Mexico. Samarbeid med myndighetene.
1981
NF mobiliserer for å avhjelpe matvarekrisen i Polen gjennom aksjonen ”Polen trenger ikke medlidenhet – Polen trenger mat”. Samarbeidet med SOLIDARITET avbrytes av unntakstilstanden som trådte i kraft i desember. I samråd med LO inngår NF samarbeid med den katolske kirke for å avhjelpe nøden i Polen. Det inngås samarbeid med NKL der folk kunne kjøpe gavekort i alle Samvirkelag (Coop i dag) Dette bidrar til at hjelpesendingene fra norske familier ble godt organisert og det ble en effektiv forsendelse til de kriserammede familiene.
1980
LO inngår en samarbeidsavtale med Norad om støtte til organisasjonens internasjonale bistandsarbeid. Dette medførte LO oppretter sitt eget bistandssekretariat. Det utarbeides en ny plattform for NFs internasjonale arbeid som omfatter: katastrofearbeid, nødhjelp og samarbeid med frigjøringsbevegelser. Internasjonal avdeling opprettholdes og innsatsen styrkes.
1979
I samarbeid med Saniteten inviteres representanter fra ANC til instruktøropplæring i førstehjelp, sivilt beredskap, jordmoropplæring og noe laboratorieteknikk. Det første kurset varte i 3 måneder med 5 deltakere. Samarbeidet videreutvikles til å innbefatte den namibiske frigjøringsbevegelsen SWAPO og eget helseopplæringssenter blir bygget i Angola i 1986 for midler fra TV innsamlingen i 1983. Siste kurs gjennomføres i 1991; i alt 1000 personer fra ANC har mottatt opplæring som har gitt opptak til høyere utdanningsinstitusjoner innen helse.
NF bistår i nødhjelpsarbeidet etter jordskjelvet i Jugoslavia i samarbeid med jugoslavisk fagbevegelse. Året etter var det jordskjelv i Algerie og innledes det samarbeid med fagbevegelsen i Algerie i gjenoppbygging av de rammede områdene.
1976
Norsk Folkehjelp vedtar å si ja til å påta seg oppdraget fra LO, og Vesla Vetlesen ansettes til å sette dette viktige saksområdet på dagsorden igjen. Portugal var et selvsagt satsningsområde etter nellikrevolusjonen og støtte til fagbevegelsen i Chile og Sør-Afrika på vegne av LO ble de første viktige oppgavene. Samarbeidet med og støtte til frigjøringsbevegelsene i Zimbabwe, Sør-Afrika og Nambia ble også ivaretatt i Norsk Folkehjelp.
1975
Arbeiderbevegelsen hadde samlet inn kr. 7 millioner til gjenoppbygging i Vietnam. Arbeiderbevegelsens Internasjonale Støttekomité (AIS) tok til orde for økt internasjonalt engasjement i arbeiderbevegelsen. LO vedtok å be Norsk Folkehjelp om å påta seg oppgaven.
1972
Sanitetsarbeidet omorganiseres. Målet er å skape økt aktivitet blant ungdom, etablere flere grupper og ta større del i beredskapsarbeidet.
Norsk Folkehjelp Oslo drifter feltsykehuset og sanitetsberedskapen fra starten av Norway Cup i 1972 fram til dags dato.
1968
NF driver 155 utlånsstasjoner for ”sykemateriell” til funksjonshemmede og frem til 1980 årene var det utlån av krykker at andre hjelpemidler.
1963
Norsk Folkehjelp og Røde Kors organiserer det norske hjelpearbeidet etter jordskjelvet i Skopje.
1963
NF kjøper Kure gård i Rygge og åpner Norges første pleiehjem for epileptikere. Samtidig igangsettes et opplysningsarbeid om epileptikere for å få større forståelse for epileptikersaken.
1962
NF tar initiativ til Aksjonsutvalget mot drukningsulykker og senere aksjonsutvalget mot hjemmeulykker. NF drev aktivt folkeopplysningskampanjer og støttet frivillig svømmeopplæring og badevettaksjoner i barnehager, fritidshjem og i småskolen. I 1973 døde 363 personer av drukningsulykker i Norge. I 2008 var tallet nede i 86.
1960
Topp år for ”husmorferier”. Over 6000 kvinner og barn med på ferieaktiviteter i regi av Norsk Folkehjelp.
1956
Oppstanden i Ungarn mot det autoritære kommuniststyret og dets sovjetiske politikk resulterte i at Sovjetunionen invaderte Ungarn. Tusenvis av sivile ble drept. Norsk Folkehjelp tok initiativ til praktisk humanitær støtte til det ungarske folk.
1952
Europahjelpen legges ned, og Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp og Redd Barna går sammen om å etablere Det norske Flyktningråd. Flere norske organisasjoner melder seg inn i Det norske Flyktningråd. Organisasjonen har senere blitt en stiftelse og i 2005 skiftet navn til Flyktninghjelpen.
1948
Kampen mot tuberkulose utvides. Norsk personell deltar i arbeidet gjennom Europahjelpens Tuberkuloseutvalg i Ecuador, Israel, på Ceylon og andre land over hele kloden.
NF etablerer yrkesbedriften A/S Millimek for yrkesuføre på Løren i Oslo. Arbeidet for yrkesuføre og attføring blir sentrale aktiviteter i NFs nasjonale arbeid.
1946
NF står bak etableringen av helsestasjoner og bedriftshelsetjeneste over hele landet.
NF sørger for ombygging av minesveiperen ”Vefsna” til skjermbildebåten ”Franklin D. Roosevelt”. Med amerikansk støtte til utstyr går båten i rute langs norskekysten og sørger for skjermbildefotografering av store deler av befolkningen i kampen mot tuberkulose.
Norsk Folkehjelp og Røde Kors etablerer samme år Europahjelpen som skulle bistå det humanitær hjelp krigsherjede Europa. Arbeidet ble i første rekke konsentrert om Finland, Hellas, Frankrike, Italia, Jugoslavia, Polen Romania, Ungarn, Tyskland og Østerrike. To store innsamlingsaksjoner i 1947 og 1948 innbrakte 13.5 millioner kroner.
NF, skuespillerforbundet og forfatterforeningen tar initiativ til etableringen av Den norske Spaniakomiteen. Mer en 40 organisasjoner sluttet seg til. Med general Francos død i november 1975 gjeninnføres demokratiet i Spania. Spaniakomiteen legger ned sitt arbeid i september 1979 etter 33 års uttrettelig arbeid i solidaritet med det spanske folk.
1945
Norsk Folkehjelps mottar over 650.000 dollar (15,7 millioner 2009-kroner) fra amerikansk fagbevegelse til nødhjelps- og gjenoppbyggingsarbeidet av Norge. Samme år etableres Husmorferieutvalget.
1941
Tyskerne beslaglegger Norsk Folkehjelps formue og stenger organisasjonens virksomhet i september. Organisasjonen går i eksil og velger nytt styre i Stockholm. Starter arbeid for norske flyktninger i Sverige, men legger også planer for arbeidet når Norge igjen er fritt.
1939
Etter den spanske borgerkrigen er avsluttet tar Karl Evang på vegne av Spaniahjelpen et initiativ overfor LO for å etablere en organisasjon ”som skal jobbe med helsearbeid i Norge og kunne tre inn når befolkningen i Norge eller andre land er truet av nød”. Sekretariatet i LO vedtar opprettelsen av Norsk Folkehjelp høsten 1939. Spaniahjelpen og Arbeidersaniteten dannet grunnlaget i den nye organisasjonen. Det er i den nye organisasjonen også lagt til rette for at bedriftshelsetjeneste og yrkeshygiene skal ha en plass. Dette er oppgaver som faset ut etter at Arbeidsmiljøloven ble vedtatt i midten av 70 årene og noen år etter Lov om bedriftshelsetjeneste.
Sovjetunionens overfall på Finland 30. november gjør at stiftelsen av Norsk Folkehjelp blir framskyndet fra februar 1940 til 7. desember 1939.
11. desember reiser Haakon Lie til Finland som Norsk Folkehjelps representant for ha samtaler med finske myndigheter om humanitært hjelpebehov som følge av krigen. I løpet av vinteren samler Norsk Folkehjelp inn 1,7 millioner kroner (tilsvarende 48 millioner 2009-kroner) til Finlandshjelpen. Dette var før velstandsutviklingen i Norge, så det vitner om stort engasjement.
NF engasjerer seg i nasjonale helsespørsmål og setter badstuesaken på dagsorden i Norge. Svært få har egne bad hjemme. 20.000 lofotfiskere manglet tilgang på bad gjennom hele sesongen og under 3,5 % av landets skoleungdom mangler tilgang til bad helt fram til 1959.