Hjem Solidaritetsungdom Vår politikk Antirasisme

Antirasisme

Fra politisk plattform 2016-2017

ANTIRASISME, DISKRIMINERING OG INKLUDERING

Makt til å inkludere hviler på majoriteten

Espen blir ansatt, mens Fatimas jobbsøknad kastes i søpla. Diskriminering i norsk arbeidsliv er godt dokumentert. Det viser seg blant annet at sannsynligheten for å bli innkalt til jobbintervju for personer med samme kvalifikasjoner blir redusert med omtrent 25 prosent dersom du ikke har et «typisk» norsk navn.

At Espen får jobb, men ikke Fatima, er knyttet til fordommer, stigmatisering og sosial status. De av oss som opplever å bli møtt med fordommer og diskriminering skiller oss på en eller annen måte fra normer og forventninger samfunnet har til hvordan vi skal være. Det kan være på bakgrunn av faktorer som etnisitet, religion/livssyn, kjønn, seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller funksjonsevne.

Et viktig verktøy for å motvirke rasisme og diskriminering er gjennom normkritikk. Det vil si å utfordre normer og forventninger knyttet til maktstrukturer i samfunnet. Vi må anerkjenne at privilegier gjerne er usynlige for de som har de. I dagens samfunn blir Fatima, en ung, norsk kvinne med hijab, til stadighet gjort oppmerksom på hennes kjønn og religiøs tilhørighet. Dette er faktorer som påvirker hennes hverdag. Espen derimot er en norsk, hvit mann i 30-årene og opplever sjeldent at kjønn og religiøs identitet spiller inn i hans hverdag. Dette oppfattes som normalt og ikke som et privilegium. Men det er et privilegium ikke å hele tiden bli minnet på ditt kjønn, hudfarge, religion, funksjonsevne, seksuell orientering eller kjønnsuttrykk.

Et skritt på veien til å ansvarliggjøre majoritetsbefolkingen er at Espen reflekterer over hvilke muligheter og privilegier han tar for gitt, og forstår at samfunnet som helhet er tjent med inkludering, åpenhet og rom for annerledeshet. For å oppnå inkludering og integrering må det legges til rette for god dialog mellom majoritet og minoritet, hvor nettopp grunnleggende maktstrukturer, normer og forventninger til hvordan en skal være utfordres.

Solidaritetsungdom krever:

      At diskriminering og rasisme utfordres og konfronteres på alle samfunnsnivåer gjennom kritikk av etablerte normer og forventninger til hvordan vi skal være.

 

      At hver og en i det norske samfunn ser sitt ansvar i å konfrontere fordommer, reflekterer over sine egne, og alltid søke å hindre fordommer i å bli ansett som etablerte sannheter.

 

      At norske politikere og myndigheter jobber ut ifra en forståelse av at integrering ikke bare handler om bakgrunn og vilje, men i stor grad også om sosiale strukturer og politikk.

 

      At norske myndigheter iverksetter konkrete tiltak for å bekjempe ekstremisme og voksende rasisme i Norge.

 

      At kommunale og fylkeskommunale arbeidsplasser signerer kontrakten for å bli en Rasismefri Sone.

 

      At det offentlige starter prøveordninger med anonyme jobbsøknader.

Fra fiksjon til fakta

Solidaritetsungdom er i en unik posisjon til å drive erfaringsbasert integreringspolitikk. Den norske debatten er sterkt preget av myndighetenes økende fokus på kontroll, avskrekking og innskrenking av muligheten til å få opphold i Norge. Dette bidrar til negative holdninger til innvandring og innvandrere generelt i den norske befolkning. Den negative retorikken gjør mulighetene for integrering langt dårligere, og ofte baseres debatten på feilinformasjon. Media understreker myndighetenes skremselsretorikk når de overfokuserer på negative problemstillinger. Dette skaper et skeivt bilde av asylsøkere og innvandrere som skoletapere, kriminelle og lite integreringsvillige. Det verste med disse usannhetene, overdrivelsene og forenklingene, som i økende grad har fått prege den offentlige debatten, er at så få konfronterer dem. Det skal være takhøyde i den politiske debatten i Norge, men det skal aldri være likegyldighet. Usannheter må møtes med fakta, og likegyldighet må møtes med engasjement.

Solidaritetsungdom krever:

      At samfunnsdebatten alltid tar utgangspunkt i virkelige tall og statistikker, særlig vedrørende antall flyktninger og asylsøkere i Norge relativt til resten av verden

      At språkopplæring prioriteres og bevilges nødvendige midler

      At politikere og myndighetene for øvrig bidrar til et mer riktig og nyansert fokus i asyl- og flyktningpolitikken, og tar ansvar for de fordommer og holdninger de er med på å skape gjennom et ensidig fokus på kontroll og avskrekking.

      At norske myndigheter, politikere og befolkningen generelt konfronterer usannheter, stereotypier og fordommer om utsatte grupper i samfunnet når de blir fremsatt, og at de aldri benytter dem selv.

      At media tar et spesielt ansvar for å belyse flere perspektiver ved verdens flyktningemønster, og spesielt flyktningens eget perspektiv.

      At norske myndigheter tar avstand fra og ikke selv bidrar til å fremme hatprat.

      At norske myndigheter sikrer håndheving av Straffeloven § 185 Hatefulle ytringer.

 

Økt fleksibilitet i tolkningen av «det norske»

Norsk samfunnsdebatt fokuserer ofte mye på de ytre egenskapene ved det å være norsk, som hvordan man ser ut i klesveien, hvilken hudfarge man har eller hvilke aktiviteter man driver med. Friheten til å kunne ytre sine meninger og sin religion, til å kunne kle seg som man selv ønsker og kunne forme sin egen identitet er de viktigste byggesteinene i et demokratisk samfunn. Rigide tolkninger av det å være “norsk” og hvem som omfavnes av det norske må forkastes.

Solidaritetsungdom krever:

      At politikere, myndighetene og befolkningen for øvrig konfronterer de ensporede perspektivene rundt det å være norsk og hva som utgjør det norske.

      At alle medlemmer av det norske samfunn skal omfavnes av demokratiets grunnpilarer, av ytringsfriheten, organisasjonsfriheten og retten til å selv kunne forme sin identitet.

      At norske myndigheter innfører dobbelt statsborgerskap