Hjem Vårt arbeid Flyktning og inkludering Asylmottak Hovelsåsen Nyheter - Dette er livet mitt

- Dette er livet mitt

ÅSNES: På disse få kvadratmeterne har Berhane Gebru sitt liv. Resten er igjen i Eritrea.

Publisert 31.03.2014 i Glåmdalen

Berhane Gebru har bodd på mottaket på Hovelsåsen i fire år. Han ventet i tre år på å få oppholdstillatelse, og det siste året har han ventet på at en kommune vil bosette ham.

Nå begynner 61-åringen å bli sliten av ventingen. Det tar på å ha livet sitt på noen få kvadratmeter i et asylmottak, mens familien hans er igjen i Eritrea.

Selv måtte han flykte etter å ha sittet to år i fengsel. Han kom på kant med regimet, og kan ikke vende hjem. Berhane har jevnlig telefonkontakt med familien i hjemlandet.

Vanskelig liv

– Det er vanskelig. Jeg har bodd her i fire år, mens familien min er i Eritrea. Det er vanskelig å konsentrerer seg, jeg tenker kona og de åtte ungene mine, sier Berhane, som med oppholdstillatelse nå kan arbeide dersom noen ønsker å bruke ham. Han kan både snekre og kjøre maskiner, men bruker dagene på å vente.

– Jeg sover, spiser og venter. Jeg blir syk av ventingen. Jeg vil at en kommune skal ta imot meg, at jeg kan fortsette med resten av livet sammen med familien, sier Berhane, som sparer penger til familiegjenforening. Det vil koste ham nærmere 16.000 kroner.

Vil bo i Norge

– Jeg vil gjerne bo i Norge. Sammen med kona og ungene. I et eget hjem. En dag skjer det kanskje, men jeg vet ikke når, sier Berhane, som godt kunne tenke seg noen småjobber i nærmiljøet. Det vil også få fart på språkkunnskapene hans.

– Jeg har det bra her, hjelper til på verkstedet og er litt tolk. Men det blir ikke det samme som å ha sitt eget, sier Berhane, som beskrives som en arbeidsom kar som vil være til god hjelp for dem som gir ham en sjanse i arbeidslivet.

Berhane går på norskopplæring på Flisa, men har lyst til å komme i kontakt med lokalmiljøet for å lære språket enda bedre. Gjerne en frivillig organisasjon som kan dra nytte av hans livserfaring.

Vanskelig alder

Kommunene som sier ja til å bosette flyktninger, vil ha barnefamilier. Gjerne familier som har bodd i mottak i kommunen eller i nabokommunen.

– Enslige menn som skal ut til en kommune, blir dessverre sittende lenge. Skal han få hit familien, så må han i gang med livet sitt igjen. Det høres veldig lenge ut at han først ventet i tre år på behandling, så ett år uten at han har fått en kommune å flytte til, sier Ann-Magritt Austenå, generalsekretær i NOA.

07.04.2014 | Alexander Somalakis