Hjem Vårt arbeid Flyktning og inkludering Au Pair Center Filippinske au-pairer Den filippinske ambassaden i Oslo

Den filippinske ambassaden i Oslo

Hos den filippinske ambassaden i Oslo er kontakten med landsmenn og -kvinner som er her som au pairer en stor del av dagliglivet.

(Tekst: Linn Stalsberg Foto: Werner Anderson)

– Millioner av filippinere arbeider som hushjelper i andre land, og for oss på ambassadene er en stor del av virksomheten å passe på deres ve og vel. Også når det gjelder au pairer i Norge, sier ambassadens andresekretær Lenna Eilleen C. de Dios-Sison.

I 7–8 år stengte Filippinene for at deres borgere skulle kunne reise til Europa som au pairer. De var ikke trygge på at de ble tatt godt nok vare på gjennom au pair-ordningen, blant annet når det gjaldt forsikringer dersom hun ble syk eller ikke kunne jobbe av andre grunner. Derfor ble det stilt noen krav til vertslandene før Filippinene igjen ga utreisevisum til au pairer for et par år siden, til noen land. I dag gjelder dette Sverige, Danmark, Nederland og Norge.

– Det er omtrent 4–5000 filippinske au pairer i Norge til enhver tid, og vi bruker mye arbeidstid på dem. Ikke minst fordi det er her de må fornye passene sine eller andre dokumenter, eller få bistand dersom de for eksempel skal selge hus eller ordne annet i hjemlandet, forteller de Dios-Sison.

 Når au pairer får problemer

Førstesekretær ved ambassaden, Patrick Hilado, sier at de også kontaktes av en håndfull au pairer som møter problemer i Norge. Det mest vanlige problemet er at de jobber altfor mange timer i uka.

 – Vi møter i tillegg noen isolerte tilfeller der det har oppstått mer alvorlig trøbbel med familien. Det kan være overgrep, at de ikke får utbetalt pengene sine, misforståelser med familien på andre områder, eller at de ikke forstår kontrakten eller reglene rundt skatt. En gjennomsnittlig au pair sliter med å forstå det norske systemet, som også er noe uklart rundt au pair-ordningen, ikke minst det som gjelder skatt. For hvem betaler den? Noen ganger er det vertsfamilien, andre ganger au pairen, sier Hilado.

Den verste saken ambassaden kom over var en voldtektssak, som fremdeles pågår i rettssystemet. En bekymret au pair meldte fra på epost til ambassaden om en venn. Politiet ble involvert, au pairen endte på krisesenter, og fikk etter hvert advokatbistand.

 – Vi samarbeider blant annet med JURK, og fungerer ofte som en bro mellom au pairen og myndighetene. I mange tilfeller vet ikke au pairen hvor de skal gå når de trenger hjelp, og det blir vår rolle å veilede dem, forteller Hilado.

Han er glad for at Au Pair Center nå kan bli et sted der alle ressurser og informasjon samles. For allerede før au pairene reiser ut fra Filippinene, må de innom et kurs for å lære om ordningen. Da er det godt å kunne vise til et senter de kan kontakte om de får behov for hjelp eller lurer på noe mens de er i Norge.

Usikre på om au pair-ordningen fungerer som den skal

Om au pair-ordningen svarer diplomatene diplomatisk:

– Vårt synspunkt er at vi vet det finnes et au pair-system som brukes. Vår jobb er å beskytte våre innbyggere som bruker det. Vi reklamerer ikke for det, men vi støtter dem som velger det. Det vi er mest fornøyde med er at myndigheter og organisasjoner jobber med regelverket rundt det, og at det er en pågående dialog om hvordan vi kan bedre au pair- systemet, sier Hilado.

Så lenge au pair-ordningen er rettferdig og gjennomsiktig, synes han den er grei, selv om man jo kan diskutere om kulturutvekslingsbiten faktisk fungerer etter intensjonene. Framover ønsker Hilado mer kontakt med vertsfamiliene, slik at ambassaden kan bli kjent med ordningen også fra deres ståsted, og ha dem med i dialogene som pågår. 

– Det er klart at au pair-ordningen opererer i en gråsone. Vi ønsker oss et system som beskytter våre innbyggere som er her som au pairer, men som faktisk jobber som hushjelper. Vi må sikre at deres rettigheter blir ivaretatt, sier de Dios-Sison.

Hun sier det er opplagt at folk har ulike motiver for å reise ut som au pair.

Mange har det fantastisk i Norge

De fleste au pairer fra Filippinene reiser utenom byråer, men finner familier via internett, eller gjennom venner og familie som allerede har reist ut. Dette har ambassaden forståelse for, for det er ikke alltid byråer slik vi kjenner dem i Norge, er det samme i hjemlandet.

– Det finnes byråer på Filippinene, men mange av dem er mest av alt er en type agenter som lover masse og tar mye penger for tjenester au pairen enkelt kunne ha ordnet gratis selv, sier Hilado.

I sommer ble det forbudt å ankomme Norge som au pair dersom man selv har barn i hjemlandet. Ambassaden er ikke bare glade for denne bestemmelsen. Litt av grunnen er erkjennelsen av en kultur hjemme der barnet hele tiden er under omsorg av en storfamilie, og at mange foreldre vet at barnet blir tatt like godt vare på selv om de selv er i utlandet og arbeider.

– Dette med at au pairen ikke skal ha egne barn er ikke et krav fra oss, men et initiativ som har kommet fra Norge, sier Hilado.

 Selv om ambassadens folk møter mange som har problemer, treffer de også mange glade au pairer som har det fantastisk hos sin vertsfamilie. Mange ønsker å bli i Norge etter au pair-perioden og vil ha råd om hvordan de kan få dette til.

– Mange av dem er jo utdannet hjelpepleiere og sykepleiere og reiser hjem for deretter å søke vanlig arbeidstillatelse her. Fordi mange har lært språket mens de var her, og får utdannelsen godkjent, er dette mulig. Noen ønsker å studere, men da må de ha en bachelorgrad fra hjemlandet. De som ikke har dette kan imidlertid søke om å få studere bibelstudier, sier Hilado.

I tillegg er det noen få som finner kjærligheten og gifter seg her.

Nylig stengte Filippinene ambassadene i Finland og i Sverige. Ambassaden i Norge får derfor ansvaret for au pairer også i disse landene, og må beregne mye reisevirksomhet.

Les om om den filipinske ambassaden i Oslo på deres egne nettsider

21.12.2012 | Tine Solberg Johansen
Tilbake