Hjem Vårt arbeid Flyktning og inkludering Au Pair Center Nyheter Au pair: Eventyrer eller hushjelp?

Au pair: Eventyrer eller hushjelp?

Hvem som kommer til Norge som au pair, og hvorfor og hvordan de kommer hit, har endret seg dramatisk på få år. Hvilke utfordringer skaper dette og hva kan vi gjøre for å beskytte rettighetene til au pairene? 

En au pair er ikke lenger den eventyrlystne jenta du gikk på videregående sammen med som fant en billig måte å oppdage verden på. Det er ikke så mange norske ungdommer som reiser ut i verden på denne måten lenger.

Håp om et bedre liv

I dag kommer au pairer i stedet til Norge, og de fleste kommer fra ganske fattige land. Nesten 90 prosent av au pairer som kommer til Norge er fra Filippinene. De fleste kommer med håp om et bedre liv. En mulighet til å forsørge familien. Gi lillebror en utdannelse. Komme seg vekk fra fattigdom.

Gammelt lovverk i ny virkelighet

Regelverket og tankene rundt au pair-ordningen har ikke endret seg nevneverdig siden innføringen i1969. I det grå feltet som har oppstått mellom gammelt lovverk og ny virkelighet trenger mange au pairer i dag gode råd og en møteplass. For å møte slike behov har Norsk Folkehjelp og Fagforbundet nå åpnet et rådgivingssenter for au pairer i Norge. Formålet med senteret er først og fremst å sikre rettsikkerheten til en sårbar gruppe som kommer til Norge for å jobbe og bo i private hjem.

Hele 80 prosent av alle au pairer ankommer privat. De har hatt en annonse ute på nettet, eller svart på en annonse fra en vertsfamilie samme sted. Bare 20 prosent av au pairene kommer i dag gjennom de to au pair- byråene vi har i Norge, som sikrer at både au pair og vertsfamilie er intervjuet og sjekket.

Kulturutveksling eller billig hushjelp

Det er fremdeles slik at au pair-ordningen «på papiret» først og fremst er et program for kulturutveksling og språklære. Ideen er at den unge skal lære om språk og kultur i et nytt land, og som takk for husrom og mat bidrar man noen få timer hver dag med barnepass og litt vasking. Lønnen, eller lommepengene, er på 5000 kroner brutto hver måned.  Å sikre at Au pair ordningen ikke misbrukes slik at unge jenter utsettes for menneskehandel eller sosial dumping er et viktig prinsipp for både Norsk Folkehjelp og fagbevegelsen. 

Men hvordan skal man sjekke at au pairer bare jobber fem timer hver dag, slik regelverket tilsier? Hva er ”å hjelpe til” siden hun skal være som en del av familien, og hva inngår i de fem timene med husarbeid? Hvor skal en au pair gå, dersom hun opplever overgrep eller tvang? Har hun gode nok rettigheter dersom hun havner i konflikt med vertsfamilien?

Au Pair Center – On Equal Terms

Dette vet vi ikke nok om. Og det er blant annet slike spørsmål Au Pair Center håper å kunne besvare etter kontakt med au pairer, vertsfamilier og andre aktører i tiden fremover. For Norsk Folkehjelp handler Au Pair Center om å gripe fatt i nye problemstillinger på feltet fra et rettighetsperspektiv: Hun må kjenne sine rettigheter og vi som samfunn må finne ut om de beskytter henne og ordningen godt nok. Vi vil via senteret tilby kurs og samlinger som skal bidra til å styrke jentenes evne til å bedre kunne ivareta egne liv, og også påvirke samfunnet rundt dem. I tillegg er det viktig at au pairene reiser hjem med noe mer i bagasjen enn erfaring fra barnepass og husarbeid. Det blir stadig mer vanlig at folk kjøper seg hjelp i hjemmet, og med global migrasjon er denne hjelpen ofte billig. Det utfordrer oss alle, i møte med folk som har kommet hit fra helt andre bakgrunner. Au pairen kommer i tillegg i en særstilling fordi hun bor privat i en familie, og fordi hun ikke kommer hit som arbeider med tilhørende rettigheter. Hun er på «kulturutveksling».

Rettigheter for begge parter

Å komme fra fattigere deler av verden til vår rikdom gjør unektelig noe med maktbalansen mellom vertsfamilie og au pair. Denne makt-ubalansen er Norsk Folkehjelp ikke sikre på at vanlige folk og vertsfamilier er bevisste nok på. Gjennom senteret håper vi ikke bare å få mer informasjon og kunnskap om hvordan Au pair ordningen fungerer, men også kunnskap om hva økningen i antall tillatelser gjør med norsk samfunnsutvikling.

På tross av disse nevnte endringene kan selvsagt au pair-ordningen også i dag fungere godt, i familier som oppriktig er interesserte i sin filippinske au pair og hennes kultur, og der hun og familien kommer godt overens. Hun løser deres tidsklemme, familien løser hennes behov for inntekt og kanskje til og med utferdstrang. Er det da så farlig at intensjonen opprinnelig var noe annet?

Problemet oppstår når rettigheter brytes. Vi kan ikke ha en ordning som avhenger av at vertsfamilien er snille mennesker som vil au pairen det beste. Vi må ha rettigheter sterke som stål, som begge parter kjenner til og vet får konsekvenser om man bryter.

04.02.2013
Tilbake