Hjem Vårt arbeid Flyktning og inkludering Au Pair Center Nyheter Når au pairen trenger hjelp

Når au pairen trenger hjelp

JURK – Juridisk rådgivning for kvinner, er blant organisasjonene som de siste årene har hatt mye kontakt med au pairer i Norge. Mange av dem har vært i trøbbel og har trengt hjelp og råd. JURK vil samarbeide tett med Au Pair Center.

(Tekst: Linn Stalsberg Foto: Werner Anderson)

– Regelverket rundt au pair-ordningen er en stor gråsone som er åpen for høyst ulike tolkninger, sier Lene Løvdal, rettighets- og prosjektansvarlig i JURK.

Hun forteller at når en au pair kommer til JURK er det ofte fordi hun eller han:

- jobber altfor mange timer i uka

- gjør mange flere og tyngre arbeidsoppgaver enn hun egentlig skal

- har blitt sagt opp av vertsfamilien uten god grunn.

Noen ganger opplever en au pair også alvorlige overgrep i vertsfamilien, som uønsket seksuell oppmerksomhet eller seksuelle handlinger, eller at hun ikke får lov til å gå ut av huset. Når en au pair har det vanskelig er det ofte en annen au pair som tar henne med til JURK. Da stiller jus-studentene i JURK opp med det de har av råd og hjelp. 

– JURK kan gi informasjon om lover og regler, og hvor du kan henvende deg. Vi kan også hjelpe til med å skrive klage på avslag fra for eksempel UDI, og med å kreve inn penger som vertsfamilien skylder deg, for eksempel lønn, sier Løvdal.

Siden det er jusstudenter som jobber i JURK svarer de alltid skriftlig, og det kan ta tre uker før du får svar.

Stort regelverk som ikke alltid kan håndheves

Selv om det finnes en lang rekke lover og regler som skal gjøre det trygt og godt både for au pair og vertsfamilier, er JURK skeptiske til hvordan dette kan sjekkes og håndheves.

– Et av hovedproblemene er at au pairene bor på arbeidsplassen, og det blir vanskelig å skille jobb og fritid, sier Løvdal. For når jobber hun, og når er hun en del av familien?

Et annet problem er at au pairer, særlig de som kommer langveisfra, ikke kjenner det norske systemet og rettighetene sine godt nok. Et tredje er at stadig flere au pairer kommer fra fattigere land, som Filippinene, noe som gjør dem sårbare i forhold til sin velstående vertsfamilie.

– Alt dette kan føre til en svært skjev maktfordeling mellom au pairen og vertsfamilien, fastslår Løvdal.          

Vanskelig å straffe tvangsarbeid

De aller fleste au pairer JURK hjelper kommer fra Filippinene, og JURK har et nært samarbeid med Filipino Workers’ Organisation, Caritas og Det Katolske bispedømmet i Oslo. Ofte kommer au pairer som trenger hjelp til JURK via disse organisasjonene.          

– Vi ser en del eksempler på utnyttelse av au pairens avhengighetsposisjon, og i de aller verste tilfellene snakker vi om menneskehandel til tvangsarbeid, sier Løvdal.

Hun er dessverre sikker på at det finnes flere tilfeller av seksuelle overgrep enn dem vi vet om, men mener at dette temaet er så vanskelig å snakke om for mange jenter at det holdes skjult. Mange vet heller ikke hvilke rettigheter de har, og hva de kan få av hjelp, om de opplever noe slikt.

– I noen vertsfamilier har vi sett at au pairen oppleves som noe de har ”kjøpt”, noe som skal være tilgjengelig for tjenester hele tiden, sier Løvdal.          

Fra et juridisk ståsted er dette vanskelig å bevise – og straffe. Hvordan vise at noe oppleves som tvang? Og det fra en familie som ofte oppfatter seg selv om kjempesnille fordi de mener de hjelper noen fra fattigere deler av verden.

Hittil er ingen vertsfamilie i Norge dømt for å tvinge en au pair til å jobbe for mye eller utføre arbeidsoppgaver utenfor regelverket.

– Men jeg pleier å tenke at ”ondskap skjer i det øyeblikk du ser andre mennesker som en ting”, sier Løvdal, og legger til at JURK både ser og hører ganske mange elleville au pair-historier fra norske hjem.

– For eksempel ble vi ble kontaktet av en au pair som tilfeldigvis hadde møtt en annen au pair da hun var ute og kastet søppel. Den andre au pairen levde helt isolert og fikk ikke lov til å gå ut. Hun var desperat etter hjelp, forteller Løvdal.          

JURK er svært glade for at Au Pair Center endelig er opprettet, og de håper Stortinget i 2013 vil vedta en foreslått karanteneordning mot familier som har behandlet sin au pair dårlig.

En tjener i hjemmet eller en voksen datter?

”Norske familiers behov for hushjelper og utenlandske kvinners ønske om å arbeide som dette i Norge må etter JURKs syn ivaretas gjennom andre ordninger som sikrer fulle arbeidstakerrettigheter – formelt og reelt.», skriver JURK i en rapport fra 2012.           

For en au pair er ingen hushjelp, selv om hun til og med tror det selv.

– Mange au pairer i Norge opplever seg selv først og fremst som hushjelper, og ikke at de er på kulturutveksling, sier Løvdal. Hun mener au pair-ordningen på mange måter er bygget på indre motsetninger. For det er jo ikke en vanlig ungdomsutveksling, fordi hun er voksen og det er ventet at hun skal gjøre ”arbeid” i huset, samtidig som det er omstridt i hvilken grad de har arbeidstakerrettigheter.

– I JURK anser vi hele au pair-ordningen som bygd på et dilemma: hun er en blanding av et familiemedlem og en ansatt. Hun bor på arbeidsplassen sin, og det er ofte uklart hva som regnes som arbeid og hva som er deltagelse i familielivet.

JURK legger ikke skjul på at de er skeptiske til hele au pair-ordningen på grunn av alt dette, selv om de på også er klar over at den kan fungere godt for mange.

I 2012 foreslo JURK å avvikle hele ordningen og erstatte den med en annen utvekslingsordning, fordi den i for stor grad åpner for utnyttelse av kvinner fra fattige land som Filippinene. Grunnpremissene i ordningen er sammenfallende med de viktigste sårbarhetsfaktorene hushjelper har når det gjelder å bli utsatt for menneskehandel: Å bo på arbeidsplassen, å være alene om å gjøre det, å være kvinne og utlending med lite kunnskap om rettigheter og hjelpeapparat, og at oppholdstillatelsen er knyttet til arbeidskontrakten.

På kort sikt mener JURK følgende tiltak bør gjøres:

  • Straffelovens § 224 må omfatte de komplekse situasjonene av tvang som au pairer og andre hushjelper er utsatt for. Det bør også inntas en bestemmelse om uaktsomhet for å dekke tilfellene der det er vanskelig å bevise forsett, men hvor maktforholdene er så skjeve at arbeidsgiver burde ha forstått at au pairen oppfattet situasjonen som en tvangssituasjon.
  • ILO-konvensjonen om hushjelper (”domestic workers”) må ratifiseres og disse må sikres et like godt tilsyn med arbeidsforholdene sine som andre arbeidstakere.
  • Au pairer må anerkjennes som arbeidstakere og få grunnleggende arbeidstakerrettigheter mht. det arbeidet de faktisk utfører.
  • Au pairens oppholdstillatelse må gjøres uavhengig av kontrakten med vertsfamilien.
  • UDIs rundskriv må endres, slik at det er i tråd med hushjelpforskriften når det gjelder fritid, hviletid og krav til særlig gode grunner for avvik fra hovedregel.
  • Gebyret for ny søknad bør settes til maksimum 300 kroner i stedet for 2500 kroner, for å gjøre det reelt mulig for au pairer å bytte vertsfamilie. I dag er det for dyrt for mange.
  • Håndhevingsapparatet må styrkes. Per i dag er det lite å gjøre i de tilfellene som ikke er alvorlige nok til å omfattes av straffelovens § 224 om menneskehandel.
  • I tillegg til å øke kompetansen hos de som møter au pairer om menneskehandel, ønsker JURK følgende forbedringer:

Karanteneordningen for vertsfamilier vil kun gjelde for au pairer fra land utenfor EU/EØS. Au pairer fra EU og EØS-land må sikres et like godt vern som andre au pairer. Når det gjelder karanteneordningen må det stilles lavere krav til hva som er å anse som grove brudd på kontrakten enn det som nå er foreslått. Etter vårt syn bør det være et moment om vertsfamilien har brutt hensikten med ordningen: kulturutveksling. Også brudd på andre lover, som for likningsloven, må kunne medregnes. Overtredelser av straffeloven overfor au pairer, manglende folkeregistrering av au pairen og manglende innbetaling av skatt må være relevante momenter i saker som gjelder karantene for vertsfamilier.

  • Vi ser behov for større grad av tilsyn med au pairers og andre hushjelpers arbeidsforhold.
  • Au pairer og andre hushjelper må få rett til drøftingsmøte ved oppsigelse og avskjed som andre arbeidstakere. Det må også gjøres reelt mulig for au pairer å få behandlet saken sin i rettsapparatet og få fritt rettsråd i slike saker.  Dette innebærer å minske gebyret for å ta saken inn for forliksrådet og spre kunnskap hos au pairer og rettshjelpere om at au pairer som oftest skal regnes som arbeidstakere og dermed vil ha krav på fritt rettsråd ved oppsigelse og avskjed.
  • Det må gis mer systematisk informasjon til au pairer og vertsfamilier om rettigheter og plikter. En veiledningstjeneste er flott, men det må i tillegg gis informasjon før ankomst, og det bør organiseres informasjonsmøter med au pairer og vertsfamilier. Det må sikres at informasjonen er reelt tilgjengelig, forståelig, kvalitetssikret og relevant for au pairen og vertsfamilien der de er.

 

I 2012 skrev Lene Løvdal en rapport om de juridiske rettighetene til au pairer i Norge.

Les rapporten  her: http://foreninger.uio.no/jurk/aktuelt/2012/au-pair-rapport.pdf

21.12.2012 | Tine Solberg Johansen
Tilbake