Hjem Vårt arbeid Flyktning og inkludering Au Pair Center Nyheter Vanskelig å avdekke misbruk og overgrep

Vanskelig å avdekke misbruk og overgrep

I 2010 opplevde Rodolfo L. Javier jr., at den norske vertsfaren slo ham. Saken ble anmeldt, men likevel henlagt, på grunn av manglende bevis.

I dag er Javier president i Filippino Workers Organisation og studerer norsk mens han håper på videre oppholdstillatelse. Etter det traumatiske møtet med den første vertsfamilien i Norge, fikk han en ny god vertsfamilie, og deretter gikk han bibelskole.

Krav om mer og mer jobbing

Det begynte sånn: Javiers kjæreste jobbet i Danmark. Da hennes au pair-periode var slutt, tok han over hennes vertsfamilie. Deretter reiste han til Norge, som mange andre au pairer, og fikk via kjente en vertsfamilie rett utenfor Oslo. Disse hadde to gutter og ønsket en mannlig au pair.

I begynnelsen gikk det bra, familien virket fornøyde med arbeidet mitt og var hyggelige. Men etter hvert ba vertsfaren meg gjøre mye mer enn bare husarbeid: som hagearbeid, eller male huset og båten. Jeg jobbet også oppe på taket, bare sikret av et tau jeg hadde bundet rundt meg, og naboer reagerte. Men vertsfaren insisterte på at jeg skulle gjennomføre jobben likevel, forteller Javier.

Også vertsfarens holdninger endret seg: Han begynte å skrike, dytte, og spurte ikke  lenger hyggelig om tjenester. Javier tenkte at nok er nok, og ville ut og heller begynne på bibelskole. Han fortalte om dette til vertsfaren, som misforsto, og trodde det var han som måtte betale for bibelskolen. Det ble en krangel, som endte med at vertsfaren ble rasende, skrek ukvemsord, og slo.

Jeg hadde nummeret til politiet klart, for jeg hadde vært redd for noe slikt. De ba meg dra til legevakten, men kunne ikke selv forfølge saken på grunn av mangel på vitner og bevis, sier Javier. Vertsmoren trodde ikke på at ektemannen kunne gjøre noe slikt og benektet det. Javier hadde sendt mange sms-er til venner hvor han fortalte om hva som pågikk i familien, men dette holdt ikke for politiet. Selv fikk han hjelp av jusstudentene i JURK for å fremme sin sak.

Han vet ikke om denne familien i dag har en ny au pair.

Au pairer sårbare i private hjem

Javier forteller at hans sak er et bevis på hvor sårbar man kan bli når man bor på arbeidsplassen. For det er jo aldri vitner til stede om overgrep eller ufin behandling skjer. Samtidig er ofte au pairen alene uten egen familie til å støtte. Og familien hjemme på Filippinene får aldri vite noe, heller ikke Javiers familie. Han vil ikke at de skal bekymre seg mer enn de allerede gjør.

Norge er et rettferdig land, så er det vanskelig for meg ikke å bli trodd, sier han i dag.

Javier er svært opptatt av at au pairer i Norge skal ha det godt, og forteller at det finnes noen som er svært utsatte. Særlig de som bor på landet, uten tilgang til internett og med begrenset tilgang på telefon. Han vet om noe av disse.

Jeg vet om au pairer som ikke har eget rom. Og andre som er forventet å være på jobb døgnet rundt. Jeg har på vegne av noen skaffet advokat, og da tar politiet bekymringsmeldingen på alvor, forteller han.

De beste eller verste årene i livet

 Å jobbe som au pair kan være fantastisk i den rette familien, mener Javier, som selv fikk det veldig bra i sin nye familie – som han var hos inntil bibelstudiene begynte. Men havner man i feil familie kan dette lett bli de to verste årene i livet også, sier han.    

Au pair-systemet er OK, men det finnes noen hull i det. For eksempel dette med 30-timers uke. Hvordan følge opp dette i praksis? Det er jo vanlig at en familie som du også er ment å være en del av, trenger deg på morgenen og på ettermiddagen. Det er mange timer til sammen. Og plutselig må de ut på et møte på kveldstid. Hva gjør du da? Hva er å hjelpe familien, og hva er faktisk arbeidstid? Og hvor søker du råd hvis familien hele tiden klager over at husarbeidet ikke er bra nok, selv om de kanskje til og med forventer at du skal gjøre det samtidig som du passer barn, sier Javier.

 

Ønsker faste møter i statens regi

Hans forslag er at myndighetene to ganger i året burde invitere til samtale med au pairen og vertsfamilien. Han savner også felles møteplasser for au pairer. Det er ikke gjort noen undersøkelser for å avdekke hvor mange au pairer som har negative erfaringer, og dette håper han kan skje.

Jeg tror ikke det er veldig mange som har store problemer, men det er en del som ikke skjønner kontrakter og avtaler. Vertsfamilier må også skjønne at ingen gjør alt perfekt hver dag, og man må kunne gjøre feil uten å få kjeft, sier Javier.

Som mange andre filippinere skulle Javier ønske at det var mulig å få oppholdstillatelse for arbeid; som hushjelp, barnepasser, mekaniker. På lang sikt ønsker han å jobbe for å endre reglene for arbeidsinnvandring slik at dette blir mulig, men han er klar over at det er en tung prosess.

Mange filippinere nødt til, og vant til, å arbeide utenlands. Broren til Javier er også i Norge, som norskstudent, mens moren og søsteren jobber i USA.

Jeg synes au pairer tjener lite. 5000 kroner minus skatt er ikke mye å leve på i måneden. Dette er et dilemma. Man er på kulturutveksling, men samtidig skal man arbeide der man er, sier Javier, klok av skade og ivrig etter å bedre andres vilkår.

23.04.2013 | Torunn Aaslund
Tilbake