Hjem Vårt arbeid Flyktning og inkludering Velkommen til Au Pair Center Filippinske au-pairer Filippino Workers Organization (FWO)

Filippino Workers Organization (FWO)

De aller fleste au pairer i Norge er fra Filippinene, og nesten alle sammen reiser privat. Det vil si at de har funnet vertsfamilier via annonser på internett. Om de havner i trøbbel, har mange av dem hittil stått alene, hvis de da ikke har fått hjelp av Filippino Workers Organization (FWO).

(Tekst: Linn Stalsberg Foto: Werner Anderson)

Filippino Workers Organization (FWO) ble etablert i 2006 av Arlene Klatran, Victor Del Valle og Tor Fredriksen og holder til i Oslo.

– Det er opplagt et problem at så mange au pairer kommer hit via private nettannonser. Vi hjelper til hvis au pair eller familie ikke kommer overens, og eventuelt finner vi en ny familie til au pairen, sier kulturleder i FWO, Jeaneth Nydal.

– FWO har derfor først og fremst en meglerrolle, forklarer Nydal som selv kom til Norge som barnepasser for en britisk diplomat, og senere giftet seg med en nordmann.

FWO holder i dag til i lokaler tilknyttet Living Word Bible Center, og arrangerer sosiale tilstelninger slik at au pairer fra Filippinene kan treffes og snakke sammen.

De siste årene har det til enhver tid vært rundt 3000 au pairer i Norge, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI). Ambassaden opererer med et enda høyere tall. Uansett har antallet filippinere i norske hjem økt jevnt siden år 2000. Om lag 90 prosent av au pairene i Norge har siden 2008 kommet fra Filippinene. 80 prosent finner veien hit via private annonser på nettet, resten via byråer som Atlantis Utveksling eller Energy Au Pair.

Kulturkonflikter kan ofte løses

– Problemer mellom en au pair og familien handler oftest om kulturkonflikter. Derfor har vi utviklet et kurs sammen med den filippinske ambassaden med fokus på kulturelle og moralske verdier i Norge. Disse kursene er basert på au pairers egne erfaringer, forteller Nydal.

Et typisk problem de tar opp på kurset er at en jente fra Filippinene ofte er svært sjenert og ikke tør eller klarer å si ”nei”. Når hun møter en vertsfamilie som på sin side krever altfor mange arbeidstimer av henne i forhold til hva au pair-avtalen innebærer, er det duket for misnøye og konflikt. FWO må rett som det er rydde opp i slike situasjoner, og Nydal legger ikke skjul på at dette oftest skjer i vertsfamilier der foreldrene har statusyrker.

– Kurset vårt handler derfor mye om å bygge opp selvtilliten til au pairen slik at hun sier nei dersom familien krever ekstraarbeid av henne. Hun lærer hvordan hun kan si fra på en ordentlig måte, og hun blir kjent med rettighetene som ligger i au pair-avtalen, sier Nydal.

Nydal anslår at rundt 20 prosent av au pairene fra Filippinene har negative erfaringer i Norge.

Dersom au pairen trenger hjelp ut over hva FWO kan tilby setter Nydal henne i kontakt med Philippine Women Organization og Filipinsk Kultur Gruppe eller advokat. FWO samarbeider også med JURK – Juridisk rådgiving for kvinner, og utveksler råd og informasjon.

Også au pairen kan trenge råd dersom hun har en innstilling vertsfamilien finner vanskelig å håndtere. Noen ganger har en au pair med seg dårlige erfaringer fra en tidligere familie, og møter den nye familien med negative holdninger fra starten av. Hun kan bli irritabel, og det kan slite på tilliten mellom au pair og vertsfamilie.

– I tillegg kan vi oppleve at det blir en slags konkurranse mellom jentene om å ha den beste familien, og at det utvikler seg misunnelse og sjalusi. For å hindre alt dette er det viktig at vi gjør sosiale ting sammen og treffes og snakker sammen, sier Nydal.

 Det siste er vanskelig for au pairer utenfor Oslo-gryta. Nydal har et ønske om å utvikle FWO slik at det hun kan reise mer rundt i Norge og kurse au pairer utenfor de store byene. Disse er opplagt mest sårbare om noe ubehagelig skulle skje mellom henne og familien, sier hun.

 På et overordnet plan skulle Jeaneth Nydal ønske at den filippinske staten tok mer ansvar for sine au pairer utenlands, og FWO jobber aktivt mot filippinske myndighetene for å finne gode løsninger.

Miss au pair og drømmen om det gode liv

I 2012 skapte FWO en del oppstyr i mediene på grunn av skjønnhetskonkurransenMiss Au Pair. Nydal føler at kritikerne misforsto.

– Arrangementet var ment å nå ut til au pairene slik at vi kom i kontakt med dem og kunne gi dem opplysinger om rettigheter vedrørende au pair-ordningen, samt inspirasjon, motivasjon og sosialt samvær, sier Nydal.

Arrangementet var også åpent for vertsfamiliene, og mange møtte opp for å støtte «sin» au pair.

– Mange av vertsfamiliene er veldig flotte og generøse, og det er viktig for oss å ha fokus på dette også, sier Nydal.

Selv om vi i Norge insisterer på at au pair-ordningen først og fremst handler om kulturutveksling, er Nydal åpen om at de fleste jentene fra Filippinene først og fremst kommer hit for et bedre liv. Filippinene er et fattig land og mange kommer fra svært vanskelige levekår. På den annen side burde mange familier som har au pair, kanskje heller hatt hushjelp, ifølge Nydal.

– Det er opplagt at mange familier i Norge trenger og ønsker hjelp i huset og med barna. På en måte kan au pair-ordningen bli en kamuflasje for et helt annet behov. Man må forholde seg til virkeligheten. Jeg skulle ønske regelverket ville åpne for at jenter kunne komme hit og jobbe som hushjelper, med ordentlige arbeidstillatelser og kontrakter. Det er ikke nedverdigende å hjelpe til i en familie. Jeg ser behovet, for det er mye stress i folks hverdager i Norge, sier Nydal.

Også av hensyn til barna tenker hun at det å ha samme barnevakt i mange år ville være bedre enn å måtte forholde seg til stadig nye au pairer.

Livet etter au pair-tiden

Nydal skulle også ønske at det var lettere å få videre arbeidstillatelse eller studiemuligheter etter at au pair-oppholdet er slutt. Man kan være au pair i to år, deretter må man ut av landet. Skal man fortsette å være her, er det både komplisert og vanskelig å få studievisum eller arbeidstillatelse.

En av dem som har klart det, er Lysette Joy Noble (28). Hun kom som au pair til Snarøya utenfor Oslo i 2010. Deretter var hun innom tre familier, før hun i 2012 ble student i norsk, I fremtiden håper hun å kunne bygge på sin bachelorgrad i matematikk fra hjemlandet med en master, og bli ingeniør. Det var bachelorgraden som gjorde det mulig for henne å studere her, den er et minstekrav for å få studentvisum.

For Joy begynte au pair-tiden ugreit.

– Jeg hadde det ikke lett i den første familien jeg kom til. De hadde to kjempesøte små barn jeg raskt ble veldig glad i, men det fungerte ikke med vertsmoren, forteller hun.

Joy måtte jobbe mye er enn de 30 timene au pairer har lov til i uka, men at det aller verste var holdningen fra vertsmoren.

– Det ble ikke tatt hensyn til om jeg var syk, jeg måtte jobbe uansett, også i helgene.

Til slutt skrev hun et langt brev til vertsmoren for å forklare problemene, men da det ikke hjalp, ønsket Joy å bytte familie. Joy hadde kommet til Norge via byrået Energy, men fant selv sin nye familie via internett. Det gikk greit, syntes hun.

Verre var det å dra fra ungene. De hadde vært sammen med Joy nesten døgnet rundt, sovet med henne og hatt henne med på ferie. Det var disse to som gjorde at hun nølte lenge før hun forlot familien.

Det er ikke uvanlig at filippinske au pairer først har jobbet i Asia, før de kommer hit. Joy hadde vært hushjelp i Singapore før hun dro til Danmark, og senere Norge. Som mange andre hadde hun beinharde arbeidsforhold i Singapore med ti timers arbeidsdager, og var utslitt da hun via internett ble kjent med au pair-ordningen. Hun valgte seg Danmark gjennom et byrå.

– Jeg vet at det er fokus på at au pair-ordningen skal handle om kulturell utveksling, men mitt inntrykk er at vertsfamilier mest av alt har au pair fordi de trenger hjelp i det daglige. Det er greit for meg. Familie er viktig i et samfunn og det er fint å kunne hjelpe dem slik at de ikke sliter seg helt ut, mener Joy.

Hennes drøm er at alle au pairer og vertsfamilier kunne hatt et møte sammen, med informasjon til begge parter, helt i begynnelsen av samarbeidet. På denne måten ville begge parter bli kjent med alt fra skatteregler til arbeidsbestemmelser, og man ville enes om premissene.

Et godt liv på Ormøya

Mary Catherine Joy Mendoza, som for øvrig ble nummer 2 i Miss Au Pair 2012, stortrives i sin familie på Ormøya utenfor Oslo. Her passer hun to gutter på fire og åtte år, som hun leverer i barnehage og på skole. Akkurat som Joy kom hun til Norge via Danmark. Også søsteren er au pair og jobber nå i Spania.

– Min vertsfamilie er veldig støttende. De behandler meg som en datter. Jeg lager mat til alle, og vi spiser sammen hver dag. Denne julen betaler de for meg slik at jeg får tre ukers ferie hjemme. Jeg håper å kunne bli hos dem i to år, sier Mary.

For Mary var det muligheten til å bli selvstendig som fristet ved å bli au pair. Drømmen er å kunne bli i Norge for å studere, men det er vanskelig, fordi hun bare har to års utdannelse fra hjemlandet. Men hun har enda et år igjen på Ormøya med utsikt over havet før hun må bestemme seg for hva hun skal gjøre.

21.12.2012 | Tine Solberg Johansen
Tilbake